Emnet bygger på JUS100 EXFAC Innføring i juridisk metode.

JUS215 Juridisk metode tar for seg rettskildeprinsippene, det vil si de prinsippene, normene og retningslinjene som må anvendes ved besvarelsen av et rettsspørsmål, og de grunnleggende verdiene disse bygger på, som kan betegnes som metodelærens verdimessige fundament. Disse verdiene henger nøye sammen med sentrale egenskaper ved rettssystemet vårt, så som maktfordelingsprinsippet, lovgivningsprosessen, herunder også norsk lovgivningstradisjon, og oppbygningen av domstols- og forvaltningsapparatet.

I emnet studeres rettskildeprinsippene og de bakenforliggende verdiene, mens i andre emner anvendes rettskildeprinsippene. Hovedfokuset i emnet er relevans-, slutning- og vekt-/harmoniseringsprinsippene.

JUS215 Juridisk metode går parallelt med emnene JUS213 Erstatningsrett og JUS214 Tings- og immaterialrett. I JUS215 Juridisk metode vil metodiske problemstillinger fra disse emnene bli behandlet som del av undervisning og prøving.

En sentral målsetting med emnet er å gi studentene forståelse av at rettskildebildet og dermed den juridiske argumentasjonen kan variere mellom ulike rettsområder. Et grunnleggende skille er her rettsspørsmål på og utenfor legalitetsprinsippets område, herunder både det strafferettslige og det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet. Det er imidlertid også ellers stor variasjon mellom tett lovregulerte områder, så som forbrukerkontraktsretten, på den ene siden og alminnelig kontraktsrett, erstatningsrett og deler av tingsretten på den andre siden. På områder med lite lovregulering vil det være en vesentlig del av rettsanvendelsesprosessen å identifisere et rettsgrunnlag, mens det for tett lovregulerte områder ofte vil være tolkningen av rettsgrunnlagene som er hovedoppgaven. I emnet vil det altså være fokus på lovtolkning så vel som identifisering og fortolkning av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag.

I emnet vil vi arbeide med å analysere dommer og andre avgjørelser fra Høyesterett, samt andre juridiske tekster som et middel for å forstå hvordan rettslig argumentasjon kan bygges opp, snarere enn passiv læring av termer og teori fra rettskilde- og metodelæren.

Emnet setter fokus på skriving av akademiske tekster, med kildehenvisninger i tråd med vitenskapelige standarder. I løpet av kurset skal studentene derfor arbeide med en semesteroppgave, som er prøvingsformen i emnet.

Kunnskaper

Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne gjøre rede for

• sentrale relevans-, slutnings- og vekt/harmoniseringsprinsipper, det vil si hva som er de relevante rettskildefaktorene, hvordan faktorene skal tolkes og hvilken vekt de kan ha;
• prinsippene for lovtolkning, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på "lovtomt" område; og
• prinsippene for løsning av tilfeller av motstrid mellom rettsregler

Ferdigheter

Etter kurset er gjennomført, skal studenten kunne:

• identifisere, redegjøre for og vurdere rettskildebruk i en juridisk tekst, for eksempel en Høyesterettsdom, i lys av rettskildeprinsippene, og kunne fremstille dette muntlig og skriftlig
• skrive en akademisk tekst med god struktur og korrekte kildehenvisninger
• arbeide sammen i grupper hvor man både gir konstruktive kommentarer til andres oppgavepresentasjoner og er i stand til å gjøre nytte av kommentarer som andre har gitt til eget semesteroppgaveprosjekt

Generell kompetanse

Etter at kurset er gjennomført skal studenten, ved hjelp av teorien som er presentert i undervisning og anbefalt litteratur i emnet kunne:

• analysere rettskildebildet og rettskildebruken i en juridisk tekst;
• vurdere rettskildebruken i en juridisk tekst; og
• kritisk vurdere egne, medstudenters, samt andre rettsanvenderes og rettsforskeres juridiske resonnementer.
• jobbe planmessig og selvstendig over lengre tid med en juridisk tekst
• anvende akademiske krav til kilde- og litteraturhenvisninger

JUS100 EXFAC Innføring i juridisk metode

JUS211 Familie- og arverett

JUS212 Avtalerett

JUS213 Erstatningsrett

JUS214 Tings- og immaterialrett

Forelesninger: 7*2 timer

Arbeidsgrupper: 3*2 timer

Storgrupper: 2*2 timer

Workshop i klarspråk/skriving.

Forelesninger (inntil 7 dobbelttimer):

• Presentasjon av sentral teori
• Domsanalyse
• Sammenhengen med de materielle fagene samme semester
• Problemstillinger i arbeidet med semesteroppgave

Arbeidsgrupper (3 samlinger):

• 1. samling: arbeide i fellesskap med en domsanalyse i et rettskildeperspektiv
• 2. og 3. samling: prosjektpresentasjoner

Storgrupper (2 samlinger):

• 1. samling: Studentene velger problemstilling for semesteroppgaven og leverer inn kort notat om denne til storgruppeleder før samlingen. På storgruppen diskuteres utfordringer og muligheter ved arbeidet med semesteroppgavene - basert på innleveringene.
• 2. samling: Arbeide i fellesskap med en domsanalyse i et rettskildeperspektiv

1. Obligatorisk semesteroppgave. Studentene velger problemstilling for sin semesteroppgave i begynnelsen av kurset fra et oppgaveskriv.
2. Studentene leverer et kort notat (inntil 500 ord) om problemstillingen de har valgt til sin storgruppeleder i forkant av første storgruppesamling (i Mitt UiB).
   • Studentene leverer første versjon av sin semesteroppgave (inntil 4000 ord) i Inspera i midten av kurset og får kommentarer fra sensor.
   • Tidsrammer kunngjøres i kurset. (Ved semesterslutt leveres semesteroppgaven som endelig vurdering (inntil 4000 ord).) Både problemnotat og første versjon av semesteroppgaven må være levert og godkjent for at studenten skal kunne avlegge avsluttende eksamen.

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

Semesteroppgave med ordgrense inntil 4000 ord.

Eksamensspråk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Vår.

Kontinuasjonseksamen i august.

Se https://www.uib.no/jur/21684/utfyllende-regler-studier-ved-det-juridiske-fakultet-universitetet-i-bergen#hele-kapittel-1-7-samletutfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 3-1 nr.3.

https://www.uib.no/jur/24968/studieutvalget-ved-det-juridiske-fakultetStudieutvalget ved Det juridiske fakultet

Professor Camilla Bernt

Professor Erik Monsen