Mål:

Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Innhald:

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gi tilbod om fordjuping i til dømes morfologi, syntaks, fonologi, semantikk, språkhistorie, språkleg variasjon, språkleg tekstanalyse, namnegransking, leksikologi, leksikografi, austnordisk, vestnordisk osv.

Tema høsten 2022: Nyord, importord og engelsk påvirkning i vestnordiske språk

I de siste årene og årtiene har engelsk påvirkning vært nevnt som den største faren som spesielt små språksamfunn står ovenfor. I emnet blir det rettet søkelys på denne påvirkningen i de vestnordiske språkene islandsk, færøysk og norsk og hvordan den kommer til syne i skrift og tale, inkludert sosiale medier. I tillegg blir metoder ved nyordsdanning og tilpasning av importord i de respektive språksamfunnene undersøkt nærmere.

I emnet blir det bl.a. gjort forsøk på å svare på følgende spørsmål:

*Hva er purisme og hvordan er den praktisert i de ovennevnte språksamfunnene?

*Hvar er de historiske forutsetningene for purismen?

*Hvilken vekt legger man på nyordsdanning i disse samfunnene og hvem styrer den?

*I hvilken grad blir importord tilpasset språksystemet og har kompleksiteten av systemet noe å si her?

*I hvilken grad påvirker engelsk de ovennevnte språkene og hvordan merker man det?

Undervisningen foregår i tre bolker, en bolk for hvert av språkene. Hver bolk har lik struktur slik at det skal være mulig å sammenligne trekk mellom språkene.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

* har avansert kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar

* har god kunnskap om teoriar og metodar på feltet

Ferdigheiter

Studenten

* kan bruke kunnskapen frå feltet i sjølvstendige språklege undersøkingar av avgrensa omfang

* kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy

* kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur

* skriv norsk korrekt og godt

Generell kompetanse

Studenten

* kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar

* kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg

* kan tileigne seg ny kunnskap på avansert fagleg nivå

Undervisninga kombinerer førelesingar med seminar.

Både undervisninga og vurderinga føreset at studentane følgjer emneprogresjonen og arbeider aktivt med lærestoffet.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisninga blir gitt slik at ho tek omsyn til langpraksisen i lektorutdanninga.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen.

Det er obligatorisk å undervise medstudentane i ein utvald del av pensumet (ca. 30 sider). Framlegginga bør gjere bruk av presentasjonsprogramvare og skal ta 15-20 minutt.

Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret og semesteret etter.

På emnet nyttar ein heimeeksamen på 7 dagar med omfang på om lag 5000 ord.

Målforma på heimeeksamen vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamenen startar.

I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Pensumet er på om lag 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium