Biomed. - instituttrapport 2006 vår
Instituttsledelsens vurderinger
Praktisk gjennomføring
Strykprosent og frafall
Karakterfordeling
Ressurstilgang
Kommentar til studentevalueringene
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
Institutt for biomedisin - Utdanningsmelding 2005-06
1. Studietilbud ved instituttet 2005-2006
Farmasistudiet tverrfakultært
Emner:
FARM260 Molekylær cellebiologi
FARM150 Biokjemi
FARM280 Fysiologi og anatomi for farmasøyter
Medisinstudiet
Emner:
MED1BAS05 Biomedisinsk basalblokk
MED1ORG1 Organblokk 1
MED1ORG2 Organblokk 2
MED1MANA Makroanatomi (nytt)
Ernæringsstudiet
Emner:
NUTRBAS (nytt)
Odontologistudiet tverrfakultært
Emner:
OD1BAS05 Biomedisinsk basalblokk
OD1KRO98M Kroppens bygning og funksjon
OD1KRO05 Kroppens bygning og funksjon (ny organisering)
OD1ORBI05, del 1 Oral biologi
OD1ORBI98M, del 2 Oral biologi
Tannpleierstudiet tverrfakultært
Emner:
TPBAANA04 Tannanatomi
Mastergrad i ernæring
Studieretning: Human ernæring
Emner fra emneliste under
Mastergrad i humanbiologiske fag:
Studieretningene: Human fysiologi og Medisinsk cellebiologi
Emner fra emneliste under
Emneliste
Emner som kan velges under mastergrad eller PhD (enkelte også Bachelorgrad) i egne program og andre institutter eller fakulteters program:
HUB210 / Menneskets fysiologi, teoretisk og praktisk del
HUB211 / Menneskets fysiologi, teoretisk del
HUB310 / Vitenskapsteori og forskningsetikk
HUB 335/Bevegeapparatets anatomi (nytt)
HUCEL320 / Cellekultur og cellulære teknikkar
HUCEL340 / Cellulær biokjemi
HUCEL362 / Cellulær signalomforming
HUCEL363 / Cytoskjelettet
HUCEL366 / Intracellulær trafikk
HUCEL367A / Lipida sin struktur og funksjon
HUCEL368 / Medisinsk biokjemi
HUCEL369 / Nevrokjemi
HUCEL369A / Nevrokjemi
HUCEL370 / Regulert celledød (apoptose)
HUCEL371 / Seminarserie
HUCEL372 / Tumorbiologi
HUCEL374 / Regulering av eukaryotisk genekspresjon
HUFY210 / Skriveteknikk og dataanalyse for humanbiologer
HUFY220 / Human fysiologi 1
HUFY230 / Human fysiologi 2
HUFY361 / Sirkulasjonsfysiologisk metodikk
HUFY362 / Nevrofysiologisk metodikk
HUFY370 / Sirkulasjonsforskning
HUFY371 / Nevrofysiologisk forskning
HUFY372 / In vivo avbildning og fysiologisk modellering
HUCEL395 / Masterprogram i humanbiologiske fag - Medisinsk cellebiologi: Masteroppgåve med påfølgjande munnleg høyring.
HUFY395 / Masterprogram i humanbiologiske fag - Human fysiologi: Masteroppgåve med påfølgjande munnleg høyring.
2. Studentdata (gjelder masterstudenter ved Biomed)
2.1 Opptak (tall fra 2004 2005)
Medisinsk cellebiologi: 19 (15) studenter
Human fysiologi: 3 (6) studenter
Human ernæring: 14 (12) studenter.
Administrasjon av Human ernæring ble overført til Det medisinske fakultet våren 2006. Det var da tatt opp totalt 23 studenter på studiet, hvorav de første skulle være ferdig juni 2006.
2.2 Resultat 2005-2006 (tall fra 2004-2005) Medisinsk cellebiologi: 13 (2) studenter ferdige
Human fysiologi: 8 (1) studenter ferdige
Hovedfag i molekylærbiologi: 2(3)
Resultat fra enkeltemner i egen tabell vedlagt.
2.3 Frafall
Medisinsk cellebiologi: 3 (hvorav 1 gikk over til PhD)
3. Kvalitetssikring og utvikling
3.1 Eksamen/vurdering
Den mest brukte eksamensformen er skriftlig eksamen, en del i kombinasjon med muntlig/praktisk eksamen. For emnene under mastergrad er muntlig eksamen mye brukt, og det har vært noe bruk av mappevaluering.
3.2 Sensorordning
De store emnene under profesjonsstudiene har ekstern sensor. Emnene under mastergrad har ved muntlig eksamen intern eller ekstern sensor (varierer for de ulike emner), ved skriftlig eksamen som regel ekstern sensor og ved avsluttende mastereksamen benyttes alltid ekstern og intern sensor.
Vi har ikke programsensorer pr. idag.
3.3 Karakterfordeling
Se enkel resultatstatistikk vedlagt.
3.4 Evaluering av program og emne
Høsten 2005 var instituttet med på er prøveprosjekt for Kvalitetssikringssystemet ved UiB. 4 emner var plukket ut. Dessverre var det få kandidater på disse emnene og flere emner endte ut med at ingen svarte. Vi fikk likevel noe erfaring med systemet og har planer for hvordan det må tilrettelegges fremover. Blant annet er det viktig å tilpasse spørsmålene til hva som er relevant for emnet.
For Organblokk 2 hadde studentene nedlagt mye arbeid i å utvikle en nettbasert evaluering som studentene oversendte høsten 2005 (terminrapport). Denne ble behandlet i møte mellom instituttledelsen og studentrepresentanter. Dette ble videre fulgt opp i med samtaler mellom instituttledelsen og enkeltlærere.
Odontologistudentene leverte en terminrapport for Kroppens bygning og funksjon våren 2006, denne ble behandlet i EUU. Både rapport og referat fra EUU ble oversendt Det odontologiske fakultet.
I farmasiemnene forholder vi oss til rutiner for evaluering etablert ved Senter for farmasi.
Mange lærere har egne evalueringsskjemaer som de bruker i sin undervisning.
Instituttet innførte våren 2006 en ordning med fremdriftsrapport for masterstudiene, den skal sendes inn 2 ganger i året, separat tilbakemelding fra student og veileder. Hensikten er både å følge opp studenten, men også å evaluere emner og program. Emnene vil bli gjennomgått etter dette.
Institutt har også innført faste frokostmøter med tillitsvalgte for alle studieprogram et par ganger pr. semester for å bedre kommunikasjon med studentene og fange opp ting som bør rettes på.
3.5 Rammevilkår
FS, Studentportalen (SP) og Syllabus brukes som administrativt verktøy. En del utfordringer gjenstår med disse, bl. a er ikke timeplansystemet i SP tilfredsstillende for lærerne og deres planlegging av egen undervisning. Opplysninger om tema for forelesninger og navn på underviser kommer ikke fram i oversiktene i Kalender på Mi Side. Vi har derfor måttet arbeide med dobbelt bokholderi (oversiktstimeplan i fillageret for lærerne). Men mye er bra ved bruk av Studentportalen.
3.6 Hovedfunn fra evalueringene og tiltak for oppfølging
Evalueringer og terminrapporter tas opp i programstyret eller EUU.
Justeringer blir gjort underveis eller fra høsten 2006.
Undervisningen blir organisert på nytt fra høsten 2006 slik at det vil bli færre lærere pr. emne, for mange lærere pr. emne har vært pekt på som et problem i flere evalueringer. Dette vil hindre at det blir for mye overlapp/hull i tema innad i emnet og at kommunikasjon mellom studenter og lærere blir lettere.
For stor grad i sambruk av emner for flere studentgrupper (profesjonsstudiene) har fått dårlig tilbakemelding. Studentgruppene synes undervisning blir lite tilrettelagt for dem, og for noen grupper også delvis lite relevant. Det har også vært problem med logistikken i timeplan for emnene på de ulike studieprogrammene. Det blir kollisjoner med emner fra andre institutt og for liten tid til å komme fra sentrum og opp til BBB for flere studentgrupper. Som en konsekvens av dette, blir to emner i farmasi skilt ut med egen undervisning fra høsten 2006. Da vil vi også etterkomme farmasi sitt ønske om å gi undervisning i både FARM150-biokjemi og FARM260- molekylær cellebiologi om høsten.
Ønsket fra odontologi om å få eksamen i Kroppens bygning og funksjon før jul vil bli imøtekommet etter ny organisering av emnene.
3.7 Tiltak rettet inn mot høyere grad
Bedre administrative rutiner rundt oppfølging av masterstudentene er innført. Likeledes innføring av fremdriftsrapporter for masterstudentene 2 ganger i året. Ny mastergrad med sterkere krav til overholding av frister fører til bedre gjennomstrømming, og instituttet uteksaminerte langt flere masterstudenter siste studieår.
Karakterfordeling av masteroppgavene (totalt):
A: 7 stk.
B: 12 stk
C: 4 stk
D: 1 stk
Instituttet har innført en ordning med interne sensorer (også kalt bisittere, 2 pr. studieretning) for å kvalitetssikre evalueringen av masteroppgavene.
Innføring av nye emner vil dekke en del av undervisningen som har vært savnet (anatomi).
4. Analyse
4.1 Vurdering av studie- og fagtilbud
Instituttet har en stor og variert studieprogram- og emneportefølje.
Omlegging til ny studieplan i medisin medførte en del overgangproblematikk, bl.a. måtte en del undervisning kjøres dobbelt i vårsemesteret. Med god innsats fra de ansatte har dette gått bra så langt. Det gjenstår fremdeles noen måneder med denne dobbeltundervisningen før vi er ferdig med studenter etter gammel studieplan (oktober 2006), men vi har tro på at det skal gå bra. Overgangen til ny studieplan for medisin innebærer bl.a. at emnene langt på vei følger semesterinndelingen. De kan da lettere tilbys som kurs til masterstudentene, noe instituttet mener er viktig.
Emnet MED1MANA makroanatomi som ble gjennomført første gang våren 2006, ser ut til å ha blitt godt mottatt.
Bachelor i ernæring og Master i farmasi for reseptarer, som startet opp høstsemesteret 2005 har hatt en del utfordringer av ulik art. Vi mener deler av dette er rettet opp fra inneværende høst bl.a. en del endringer av logistikk. Men en del ting kan ikke løses, og stor grad av sambruk av emner vil gå ut over profesjons- og identitetsbygging på de ulike studieprogrammene.
4.2 Vurdering av eksamens-/vurderingsformene og sensorordningen
Instituttet har en blanding av ulike eksamens- og vurderingsformer tilpasset de ulike emnene. Når vi nå har omorganisert undervisningen, vil det være naturlig at de nye emneansvarlige og EUU vurderer eksamensordningene og ser om det er behov for endringer.
4.3 Vurdering av læringsmiljøet
Instituttet er lokalisert sentralt i det biomedisinske og helsevitenskapelige miljøet ved Haukeland Universitetssykehus, og har et godt utgangspunkt for å kunne tilby undervisning av høy kvalitet på forskjellige nivåer. Forholdene ligger til rette for at instituttet skal tilby undervisning i biomedisinske fag til studenter i helseprofesjonene og i medisinske og biologiske fagretninger.
4.4 Resultatoppnåelse
På profesjonsstudiene er gjennomføringsprosenten svært god og resultatmålene nåes normalt. Masterstudiene gjennomføres nå også mer opp mot normert tid og det er lite frafall. Antall studenter til instituttets mastergradsprogram er på vei opp, noe vi syns er tilfredsstillende, men det er ennå et stykke igjen i Human fysiologi før vi når måltallet.