INSTITUTTETS UTDANNINGSMELDING 2005 2006 GADES INSTITUTT 1 Studietilbudet ved Gades Institutt Instituttets hovedaktivitet når det gjelder undervisning er knyttet til fagfeltene bakteriologi, virologi, immunologi og patologi med rettsmedisin for medisinerstudentene. Videre har instituttet ansvar for undervisning og kurs for farmasistudenter i mikrobiologi og immunologi (FARM270). Dette kurset ble gjennomført første gang høsten 2005. Instituttet har i det siste året planlagt og fått godkjent en ny mastermodul i parakliniske fag (HUB350). Denne starter opp med undervisning høsten 2006. De fleste av våre 21 stipendiater er aktive deltakere i forskerskolens seminarer og møter. Instituttet har også en forholdsvis stor aktivitet når det gjelder legers etter og videreutdanning. Her er flere kurs arrangert i samarbeid med andre institutt, avdelinger på Haukeland Universitetssykehus og andre universitet. Videre veileder instituttets ansatte master- og doktorgradstudenter, særoppgaver for medisinerstudenter og forskerlinjestudenter. 2 Studentdata 2.1 Opptak I medisinerstudiet var det 148 aktive studenter innen våre fagfelt. I farmasi var det 25 deltakere i undervisningen innen mikrobiologi og immunologi. Instituttet hadde også 11 studenter til veiledning i særoppgave i medisinstudiet. I 2005 var det 21 aktive doktorgradsstudenter og 3 masterstudenter. 2.2 Resultater 2005-2006. I mikrobiologi og immunologi for medisinere og farmasistudenter ble det avholdt eksamen for 79 studenter på kull 02A, 77 studenter for kull 02B og 22+3 studenter for Farm270. I patologi ble det avholdt eksamen for 133 medisinstudenter. Instituttet hadde i studieåret 2005/2006 ingen master- eller bachelor program, men driver veiledning for mastergradstudenter som holder på med sin mastergradsoppgave. Det ble avlagt 4 doktorgrader ved instituttet samt 2 mastergrader i 2005. Det ble gjennomført flere kurs for legers etter og videreutdanning, bl.a. kurs i klinisk molekylærpatologi (2 dg, 50 deltagere), kurs i immunologiske teknikker (3dg, ca. 15 deltagere), kurs i infeksjonsimmunologi og vaksinasjon i samarbeide med Institutt for indremedisin (20 timer ca. 15 deltagere) og kurs i sykehushygiene i samarbeid med avd. for sykehushygiene (20 timer ca. 15 deltagere). 2.3 Frafall I patologi var det til sammen 6 studenter som ikke møtte på eksamen. 3 Kvalitetssikring og utvikling 3.1 Eksamen/vurdering Patologi Eksamen foregår skriftlig og med praktisk prøve over 2 dager. Skriftlig eksamen med fire spørsmål første dag, og praktisk prøve med 36 spørsmål alle med to underspørsmål andre dag. Studenten går da fra post til post og har tre minutter på hvert spørsmål. Det er etablert system med terminrapporter som gir tilbakemeldinger til foreleserne fra hvert kull. Instituttet ønsker bedre terminrapporter. Instituttet ønsker også å utvikle egne evalueringsskjemaer til bruk som felles mal for instituttets forelesere. Skjemaet kan benyttes ved behov og ønske om evaluering. Mikrobiologi og immunologi FARM270 Det første kullet av farmasistudenter gjennomgikk kurset i farmasøytisk mikrobiologi og immunologi høsten 2005 med eksamen i november 2005. Her avla 22 studenter eksamen i november og 3 studenter avla kontinueringseksamen i april 2006. Det ble avholdt et møte med studentene etter kurset hvor fokus var evaluering av kurset. Her fremkom det mest positive og enkelte kritiske tilbakemeldinger. Kurset er basert på kurset som holdes for medisinerstudentene, men på enkelte punkter avholdes særskilte timer for farmasistudentene. Blant annet er det en egen bolk med 10 timer i transfusjonsmedisin og en time om Vaksiner (produksjon og kontroll) samt Mikrobiologiske og immunologiske metoder ved produksjon og kontroll av legemidler. Disse timene ble dekket med foreleser innleid fra Folkehelseinstituttets avdeling for farmasøytisk bioproduksjon. Det ble også gitt 3 dobbelttimer med eksamenskollokvium i hhv bakteriologi, immunologi og virologi. Studentene opplevde at deler av undersvisningen var vanskelig tilgjengelig begrepsmessig og de har særskilt behov for å få en bedre innføring i medisinsk terminologi/nomenklaturlære. En vil gå igjennom undervisningsmateriellet og lage en ordforklaring for de mest sentrale medisinske begrepene som brukes i undervisningen. Da undervisningen for farmasistudenten er koordinert med medisinerstudiet, starter den først i slutten av september og farmasistudentene får derfor en ledig periode som burde kunne utnyttes bedre. Høsten 2006 vil derfor den særskilte undervisningen i transfusjonsmedisin bli gitt før det praktiske kurset starter. MEDISIN KULL 02A og 02B Fra og med 2005 hadde B kullet i medisin hoveddelen av undervisningen felles med farmasistudentene. Kull 02B var det første kullet som var med i denne nye ordningen. Kurssalen er relativt liten og kapasiteten er så godt som fullt utnyttet med farmasistudenter sammen med medisinerstudenter. Det er viktig allerede fra første time å synliggjøre at undervisningen gjelder både for farmasi og medisinerstudenter og at man av og til vil referere til momenter som er av særskilt interesse enten for farmasi eller medisin. Fra undervisernes side er det generelle inntrykket at det fungerte godt å samkjøre undervisningen for farmasi og medisin i mikrobiologi og immunologi. 3.3 Karakterfordeling Patologi Karakterfordeling for rettsmedisin 2005-2006: A 4% B 33% C 31% D 21% E 3,5% F 0,5% 6 studenter ikke møtt Karakterfordeling i % for patologi 2005-2006: A 4% B 33% C 31% D 21% E 3% F 2% Mikrobiologi og immunologi Eksamen i Farm270 høsten 2005: 22 studenter, karakterfordeling antall studenter A-3 B-4 C-7 D-4 E-3 F-1 Det ble avholdt kontinuasjonseksamen i april 2006: 3 studenter var oppmeldt karakterfordeling antall studenter Resultat: C-2; D-1 Eksamen kull 02A januar 2006 79 studenter var oppmeldt hvorav alle møtte, karakterfordeling antall studenter Resultat: A-13 B-14 C-24 D-17 E-8 F-3 Eksamen kull 02B april 2006 77 studenter var oppmeldt hvorav 4 ikke møtte, hvorav 3 trakk seg før eksamen og en hadde leggeattest, karakterfordeling antall studenter Resultat: A-4 B-31 C-13 D-18 E-7 F-0 3.2 Sensorordning Patologi Hver eksamen holdes med fire eksaminatorer og to eksterne sensorer. Sensorene er i dag erfarne og snittkarakterene stemmer bra mellom eksaminator og sensor. Dette er en ordning som fungerer godt. Mikrobiologi og immunologi Det nyttes ekstern sensor til eksamenene i mikrobiologi og immunologi. Samme sensor nyttes både til farm270 og til kurset for medisinere. Etter en årrekke med samme sensor (Dag Søvik) hadde vi ny sensor (Erling Strand) fra høsten 2005. 3.4 Evaluering av programmer og emner. Evalueringsmetoder Undervisningsinnholdet er i noen grad under endring, men dette er i dag overlatt den enkelte lærer. Instituttet planlegger utarbeidelse av eget skjema for evaluering. 3.5 Rammevilkår Undervisningslokaler for forelesninger og kurs er tilfredsstillende. Men rom for egenstudier AV-rommet i 2. etg. i Sentralblokken er ikke tilfredsstillende. Rommet burde vært utredet for bedre utnyttelse. Videre er utstyret i Haalandssalen utdatert og fungerer dårlig (pc og video fra mikroskop). Her er instituttet i gang med nyinnkjøp av utstyr. Ellers er mikroskopene i Haalandssalen også i dårlig forfatning noe som vanskeliggjør undervisningen her. Objektivene er tilgriset med olje og rengjøring er arbeidskrevende og hindrer problemet kun for kort tid. Nye luftobjektiv er en løsning som gir en mer permanent god undervisningssituasjon her det søkes derfor om budsjetttilskudd til dette. Videre er makropreparatsamlingen i dårlig forfatning. Samlingen er ikke godt nok tilrettelagt pedagogisk og preparatene trenger vedlikehold og rehabilitering. En mer pedagogisk utformet utstilling vil heve nivået på undervisningen. 3.6 Hovedfunn fra evalueringene og tiltak for oppfølging I 2005 ble det ikke gjennomført eller samlet inn data til felles evaluering. 3.7 Tiltak rettet inn mot høyere grad Særoppgaver Instituttets ansatte har veiledet 11 medisinstudenter i særoppgave. Forslag til nye oppgaver er utarbeidet våren 2006. Mastergrad Det er tradisjon for å veilede masterstudenter i samarbeid med andre institutter ved UiB hvor studentene har arbeidsplass ved instituttet for masteroppgaven. To studenter avla mastereksamen i 2005, og to nye studenter ble tatt opp til masterstudiet med veileder fra instituttet. Gades Institutt vil fra høsten 2006 tilby emnet HUB350 Basalkurs i parakliniske fag. Kurset har omfang 10 studiepoeng og skal gi master- og PhD-studenter med ikke-medisinsk bakgrunn en introduksjon til fagfeltene patologi, bakteriologi, virologi og immunologi. Videreutdanning for leger/DNL Avdeling for patologi arrangerte sammen med patologimiljøet i Trondheim et etterutdanningskurs i Klinisk molekylærpatologi i april 2005 (2 dg, 50 deltagere). Avdeling for mikrobiologi og immunologi arrangerte kurs i immunologiske teknikker april 2005 (3dg, ca. 15 deltagere) Avdeling for mikrobiologi og immunologi arrangerte i samarbeid med Institutt for indremedisin arrangerte kurs i infeksjonsimmunologi og vaksinasjon høsten 2005 (20 timer ca. 15 deltagere) Avdeling for mikrobiologi og immunologi arrangerte i samarbeid med Avdeling for sykehushygiene kurs i sykehushygiene våren 2006 (20 timer ca. 15 deltagere). Doktorgradsstudiet I 2005 var det 21 doktorgradsstudenter ved instituttet hvorav 4 disputerte. Bergen research school in inflammation ble åpnet i 2005 og 17 av doktorgradsstudentene ved instituttet er aktive deltakere ved forskerskolens arrangement. Forskerskolen har ukentlige prosjektmøter og litteraturmøter og det arbeides med å utvide kurstilbudet for doktorgradsstudenter. En rekke doktorgradstudenter ved andre institutt deltar også på aktiviteten her. Et nytt kurs i naturlig immunologi planlegges avholdt våren 2007. Videre planlegges det å gjennomføre kurs i molekylærbiologiske metoder i immunologi i løpet av 2007. Ellers vil instituttet gå i gang med planlegging av en mastermodul i medisinsk immunologi som også åpnes for PhD studenter. 4Analyse 4.1 Vurdering av studie- og fagtilbudet Medisin- og farmasistudiet Undervisningen er relativt intensiv med en kombinasjon av kateterundervisning, kurs med demonstrasjoner og øvelser samt kollokvier. I perioder er timeplanen for studentene relativt tettpakket. Når det gjelder medisinerstudentene må de forberede seg til eksamen i andre fag mens undervisningen pågår for fullt i mikrobiologi, immunologi og patologi. Studentene har derfor ikke full kapasitet til å lese seg opp i faget mens undervisningen pågår og kvalifiseringen til eksamen gjennom egeninnsats skjer hovedsakelig i de siste ukene før eksamen. En har derfor laget demonstrasjoner med repetisjon og kollokvier til denne perioden og dette ser ut til å fungere godt. Det går ca 6-7 mnd fra hovedkurset holdes til repetisjonskurset og kollokviene holdes. Det ser ut til at studentene gjennomgår en modningsprosess i faget i denne perioden. For Farmasistudentene vil dette være forskjellig. All undervisningen kommer samlet hvor eksamen følger naturlig etter. Det kan være ønskelig å modernisere innholdet i undervisningen. Det er betydelig utvikling av fagene med mye ny kunnskap som det bør videreformidles. Det er imidlertid vanskelig å gjøre dette uten å øke mengden av undervisning, fordi stoffet som presenteres er grunnleggende og danner essensiell bakgrunnskunnskap i fagene. Master- og doktorgradstudier Studietilbudet for master- og doktorgradstudenter er under ekspandering og utvikling. Planlegging og gjennomføring av nye mastermoduler samt planlegging av kurs for denne målgruppen er i full sving. 4.2 Vurdering av eksamens-/vurderingsformene og sensorordningen Patologi Eksamen har vært uendret i mange år. Vi har lagt stor vekt på bruk av ekstern sensor. Denne ordningen tror vi gir mindre variasjon i karaktergivningen enn om eksaminator skulle gi karakter alene. For tiden har vi ingen evalueringsopplegg for undervisningen. Mikrobiologi og immunologi Eksamen i mikrobiologi og immunologi for medisinerstudentene er todelt. Hoveddelen er en skriftlig eksamen på 4 timer fulgt av en separat praktisk eksamen med skriftlige oppgaver knyttet til vurdering av preparater/pasientprøver i bakteriologi og immunologi. I sensuren teller den praktiske delen 10% og det gis en samlet karakter i faget. Oppgavene ved den skriftlige delen er delt i de tre emnene, bakteriologi, immunologi og virologi som vektes likt. Når det gjelder oppgavenes karakter, gis det dels avkrysningsoppgaver og dels oppgaver som må besvares med en kort utredning av en problemstilling. Fordelingen mellom disse spørsmålsformene varierer noe fra eksamen til eksamen. Når det gjelder bedømmelsen av eksamen er det generelt god overensstemmelse mellom sensors og faglæreres bedømmelse, men sensor spiller en viktig modellerende rolle i den endelige fastsettelsen av karakterene. FARM270 har en skriftlig eksamen som tilsvarer den skriftlige delen til medisinerstudentene. Innholdet i oppgavene overlapper med oppgavene som gis til medisinerstudentene, men med noen særskilte oppgaver som prøver den delen av undervisningen som gis særskilt for farmasistudentene. Oppgaver som er rettet mot tolking av kliniske symptomer, prøvetaking og diagnostikk gis særskilt til medisinerstudentene. 4.3 Effekten av kvalitetsarbeidet Det har ikke vært gjennomført særskilt kvalitetsarbeid i perioden, men instituttets forelesere har kontinuerlig fokus på at undervisningen skal gi studentene best mulig innsikt i fagene det undervises i. 4.4 Vurdering av læringsmiljøet Instituttet kan tilby et godt læringsmiljø som på tross av noe manglende kvalitet på utstyr tilbyr studentene god undervisning og gode undervisningsforhold. 4.5 Resultatoppnåelse Instituttet har oppnådd resultater som er i samsvar med hva som kan forventes ut i fra det undervisningstilbudet som foreligger. Instituttet tar mål av seg å knytte til seg flere master- og doktorgradsstudenter i årene som kommer. Likeledes har instituttet som målsetning å veilede flere forskerlinjestudenter, flere studenter i særoppgave sammenheng samt øke vår kurs portefølje både innen mastermoduler og åpne kurs. 4.6 Samlet vurdering Fagfeltene bakteriologi, virologi, immunologi og patologi med rettsmedisin er i stor utvikling. Det vil være ønskelig å modernisere innholdet i undervisningen for medisin- og farmasistudenter slik at viktige nye moment og tema innen fagfeltene blir en del av undervisningen. Samtidig er det viktig å beholde den grunnleggende kunnskapen som undervisningen representerer i dag. Undervisningen ved instituttet er samtidig inne i en ekspansiv fase når det gjelder utvikling av nye kurs og mastermoduler. Dette innebærer mye arbeid for hver enkelt ansatt. Vi synes derfor det er realistisk at vi har fokus på etablering av nye kurs nå i nærmeste fremtid, mens større endringer i undervisningen for medisinstudentene kommer litt på sikt.