NOLI102 - emnerapport 2006 vår

Faglærers vurdering av gjennomføring

Praktisk gjennomføring

Generelt inntrykk av undervisningen, og den respons på denne som foreligger i form av relativt gode resultater på kandidatene, og lite stryk, - gjør at vi må vi si oss generelt fornøyd med semesteret, uten at vi derved ikke er fullstendig klar over at det i de fleste sammenhenger alltid ligger en mulighet for ytterligere kvalitetsheving og merverdier

Strykprosent og frafall

Strykprosenten er 5 men frafallet er relativt stort. Av 91 registrerte møter 63 opp til eksamen. Derav stryker 3.

Karakterfordeling

Gjennomsnittskarakteren er på C.

Studieinformasjon og dokumentasjon

Tilgang til relevant litteratur

Faglærers vurdering av rammevilkårene

Lokaler og undervisningsutstyr

Andre forhold

Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)

Metode - gjennomføring

Spørreundersøkelse/evaluering kurs/forelesere og kursinnhold ble foretatt i vår som midtveisevaluering, med anonyme tilbakemeldinger over internett. I og med at det anonyme opplegget ikke forklarer hvorvidt studenten har tvilling-komponenten i NOLI fra før eller ikke – kan vi ikke avgjøre om sprik i evaluering skyldes  at de er nye på NOLI, eller viderekomne.

Oppsummering av innspill

Spesielt ble undersøkt ved midtveisevaluering hva slags utbytte studenten fikk av introduksjonsuken.  Dette er en basisundervisning som er innført tidligere etter ønske fra studentene, for å senke terskel ved studiestart.  Svar: Mye utbytte: 3. Noe utbytte: 9.  Ikke noe særlig utbytte: 5.  Dette må vi si avspeiler studentmassen, der deler av målgruppen for kurset nok har vært innom andre språkfag/litteraturfag tidligere, og således er for viderekomne i forhold til opplegget.  Opplegget fanger tydeligvis opp de som har behov for dette kurset, og fungerer derfor mot disse etter intensjonen.

Det ble spurt om tips fra studentene til forbedringer av introduksjonsuken.  Disse forelesningene er organisert som genre-introduserende kurs (i epikk, lyrikk og dramatikk) – med presentasjon av basisterminologi som vi bruker i undervisningen).  Åpenbart forventet noen en annerledes bredere presentasjon av ”hvordan lese og studere på NOLI”, dvs. forholde seg til utfordringene, mens kursene egentlig er tematisk formet etter studentenes ønske - tidligere, spisset mot det feltet hvor skoen trykket mest når man skulle begynne som student på litteraturstudiet.  Noen syntes kursene er OK, andre syntes det gikk vel fort noen steder, andre kunne tenke seg bedre tavlebruk, overhead etc. Informasjonen føltes av noen litt kompakt.  Generelt må vi forvente sprik i svar på dette stadiet, men tror også at studentene har godt av å møte noe ulike presentasjonsformer, allerede i introduksjonskurset.

Ett aspekt vi har vært ute etter å få respons på, er hvordan forholdet mellom kateterforelsninger, seminarer og kollokviegrupper fungerer.  Dette systemet ble introdusert  som et fast undervisningsopplegg for et par semester siden, med gjeninnsetting av seminarform som er sentral undervisningsform.
Også her er det sprik i evaluering (anonym 2006, 02-17 sier: Fint samsvar, og dei ulike ”instansane” utfyller kvarandre. – anonym 2006-02-17: Fungerer veldig bra! – anonym 2006-02-17: Synes det fungerer fint) Andre hevder andre ting: (2006-02-17: I stedet for kollokvier ville jeg hatt en ekstra forelesning eller seminar). En annen sier (anonym 2006-02-18: ”Kollokviegruppene er kjempebra, dei er alfa og omega, leiarane er veldig flinke til å ta opp ting på vårt eige plan”.  Andre vil ha mer forelesninger: (Anonym: 2006-02-18: Kunne godt hatt mer forelesninger, men ikke på bekostning av resten)  (Anonym 2006-02-18: Eg ynskjer meg 3-timars forelesningen tilbake”).

Ev. underveistiltak

Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak

Åpenbart er det en fin tanke at graden aktiv/passiv innlæring er ulik i de tre former; forelesning er en form med lite delaktighet; mens kollokvieundervisningen åpenbart fungerer bra.  Et spørsmål har vi som lærere har stillet ved seminarformen er at den synes å forutsette en type aktive studenter som det er blitt mindre av på universitetene i nyere tid.  Semninarformen krever egentlig større studentengasjement. Gruppene er store; -  som lærer har man et dilemma i at man egentlig lett kan bli foreleser også her, som man er ved kateteret i auditoriet.  Et resulat av utviklingen – også ved at studenttallet er bratt økende i inneværede semester – er at man ikke kan få gjennomført seminarene etter intensjonen.  Gruppene blir for store i forhold til det som er idealtallene for slik undervisning.  Egentlig krever de skriftlige studentforberedelser (oppgaver),  med opponenter, for at studentene skal være ordentlig aktive.  

Studenter svarer imidlertid på spørreundersøkelse vedr. seminarar: (2006-02-19: Fungerer helt greit, - 2006-02-20: Seminarene er fremdeles ikke helt seminar.)  Vi tolker dette i retning av at gruppene er for store, studentene egentlig for lite aktive nå, i forhold til før.  

Konklusjoner: ”Styrte” kollokvier, der kollokvieledere er blitt ”briefet” på tekster og vinklinger er et veldig viktig supplement til forelesninger.  Vi må vurdere om ikke seminarformer er mindre gjennomførbar enn tenkt, ut fra intensjonen om delaktighet.

Det var et stort antall studenter på kullet våret 2006, og eksamen ble gjennomført i pakt med intensjonene i kvalitetsreformen.  Egentlig har vi ut fra reformen plikt til å gi skriftlig tilbakemelding på mapper, med mulighet for den enkelte student til en kort muntlig samtale på kontor.  Litteraturseksjonen inviterte alle mappe-leverandører til en 30-45 minutters gjennomgang av mapper.  I dette muntlige møtet gikk vi gjennom språklige og innholdsmessige sider ved oppgavene, og søkte ytterligere å ”tvinge” studenten til å tenke bedre/alternativt ut fra det som var skrevet.

Denne formen for mappeevalueringen er ikke obligatorisk, men fungerte veldig tilfredsstillende m.h.t. å høyne kvaliteten.  To sensorer (tredje ikke spurt) – som er faste gjengangere fra Lærerhøyskolen i denne by hevdet at de ikke hadde sett nivået på
semesteroppgavene høyere; og berømmet også kunnskapsnivået hos studentene på basis av muntlig-gjennomføringen.  Hvorvidt dette merarbeidet er ønskelig for fremtiden, er vanskelig å si, men det er helt klart at denne form for personlig innsats fra den enkelte lærers side gir resultater i form av høynet kvalitet/bedre karakterer.