KJEM120 - emnerapport 2004 høst
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Det ble gitt 48 forelesningstimer fordelt over 12 uker. Det ble organisert 11 kollokvier hvor oppgavene ble gitt til foregående ukes foreleste pensum. Orakeltjeneste ble tilbudt 1 gang per uke (1 time hver gang) i uker med kollokvium samt i ukene før eksamen. Kurset inneholdt også en prosjektoppgave. Studentene fikk 34 uker på oppgaven, og den vanlige undervisningen (forelesninger, kollokvier, orakeltjeneste) ble stanset i 3 uker (i oktobernovember) i forbindelse med prosjektoppgaven.
Det ble lagt noe mer vekt på grunnlag og teori enn i tidligere år for KJEM120 og forløperfaget K102, d.v.s. at det ble forelest noe mindre stoffkjemi. Læreboken (Descriptive Inorganic Chemistry, 3rd edition.Geoff Rayner-Canham and Tina Overton.W. H. Freeman and company, New York, 2003) har visse mangler i de innledende kapitlene, spesielt når det gjelder atomstruktur, og dette ble forsøkt bøtet på ved å forelese disse delene noe grundigere. Studentene kunne laste ned de tilhørende transparentene fra Studentportalen. Dette fungerte nok ikke optimalt (det falt vanskelig for en del av studentene), og en bør vurdere å lage til mer skriftlig materiale (kompendium) hvis læreboken beholdes. Siste forelesning ble benyttet til Ønskereprise, d.v.s. at studentene i forkant sendte inn ønsker (pr. E-mail) til foreleser på hvilke tema som skulle repeteres. Studentene virket fornøyde med dette. Imidlertid var oppmøtet betydelig dårligere enn ved normale forelesninger. Dette kan nok i stor grad tilskrives en kollisjon i tid med gjennomføringen av praktisk laboratorieeksamen i faget KJEM121 (mange av studentene i KJEM120 tar også KJEM121).
I kollokviene (to timer per uke) ble det tilbudt hjelp fra studentassistenter (normalt var 4 studentassistenter tilstede.), eller faglærer til å løse ukens oppgavesett.. Minimum 5 av 11 slike sett av kollokvieoppgaver måtte være innlevert og godkjent for å få adgang til å avlegge eksamen i faget. Det ble oppfordret til å arbeide i grupper på inntil 4 personer med oppgavesettene. Gruppene vil være selvorganiserte, og kunne ha skiftende sammensetninger fra uke til uke. Hver gruppe leverte én besvarelse til en studentassistent eller til faglærer i løpet av de 2 kollokvietimene. Denne ble vurdert umiddelbart etter innlevering, og vurderingen omfattet også kontrollspørsmål til gruppen (til et vilkårlig utvalgt gruppemedlem). Om besvarelsen ikke ble vurdert til å være tilstrekkelig, eller om det utvalgte gruppemedlemmet ikke kunne redgjøre ordentlig for den, kunne hele gruppen risikere få underkjent kollokviet den angjeldende uken. Imidlertid ble ingen kollokviebesvarelser underkjent høsten-2004.
Prosjektoppgaven i KJEM120 ble innført høsten-2002 i daværende K102 som et ledd i tilpasningen til Kvalitetsreformen. Gjennomføringen har av praktiske årsaker blitt lagt til et tidsrom på ca. 3 uker i oktober-novemer hver høst, med et omfang stipulert til totalt 30 timer arbeid per student. Evalueringene viser at dette tallet ligger svært nær den tiden studentene faktisk bruker på prosjektet. Oppgavene har typisk karakter av litteraturoppgaver, og gis primært til grupper av studenter, vanligvis med 4 studenter i hver gruppe. Opplæring i litteratursøk, inkludert kurs i dette på Realfagsbiblioteket, er følgelig blitt en sentral del av prosjektoppgaven, og dette fungerte også godt høsten-2004, med nær 100% oppmøte på biblioteket som tilbød et faglig godt opplegg. Videre var det en forutsetning da prosjektoppgaven ble innført at oppgavene skulle gis av et bredt utvalg av ansatte ved instituttet, på frivillig basis, altså i en slags dugnadsånd. Det har imidlertid vist seg at dette ikke fungerer spesielt bra i praksis. Den nåværende kurslederen brukte både høsten -2003 og -2004 uforholdsmessig mye tid på å overtale kolleger til å bidra med oppgaver. Og høsten-2004, hvor det ble gitt 14 oppgaver totalt, var forsøkene på overtalelser tildels nytteløse, med det resultat at kursleder selv måtte veilede 5 grupper. I tillegg til at dette innebærer en betydelig belastning på kursleder, lider nok kvaliteten på veiledningen til hver enkelt student og gruppe når en oppgaveansvarlig får ansvaret for mange grupper. Problemet kan avhjelpes noe (og ble avjulpet noe høsten-2004) ved bruk av studentassistenter, men dette er heller ikke ideelt, spesielt med tanke på veiledning i rapportskrivning, hvor studentassistentene selv ikke nødvendigvis har mye erfaring. Konklusjonen blir at man må finne en annen måte å tildele/veilede prosjektoppgaver på.
Strykprosent og frafall
Strykprosenten var overraskende høy (27%), mye høyere enn høsten-2003 (10%), men dog ikke unormalt høy for et grunnemne i kjemi. Det er vanskelig å peke på klare årsaker til at så mange studenter strøk. Hverken faglærer eller sensor følte at eksamen var vanskeligere enn normalt. Vi mener derfor at strykprosenten reflekterer et studentene faktisk hadde lært mindre enn kullet året før. 2004-kullet var også klart mindre aktive i forelesningene enn 2003-kullet. Det kan også tenkes at en viss dreining av fokus i teoretisk/grunnleggende retning (beskrevet over) uten å endre det skriftlige materialet kan ha gitt noen studenter større problemer enn de ellers ville ha hatt.
Karakterfordeling
Fordelingskurven viser et maksimum for karakteren D, og langt færre fikk beste karakter (2) enn dårligste (8). Dette er skuffende, men ganske typisk for grunnemnene i kjemi. Se også kommentarer angående strykprosenten over.
Studieinformasjon og dokumentasjon
All informasjon, dvs. planer, forelesningsnotater/transparenter, pensum, kollokvieoppgaver m. løsningsforslag, eksamensoppgaver og løsningsforslag osv., ble lagt ut på studentportalen. Det foreligger forøvrig ikke løsningsforslag til eksamener i faget (eller forløperen, K102) fra tidligere enn 2003. Oppgavesettene for de 5 siste årene ble lagt ut, men flere studenter etterlyste de tilhørende løsningsforslagene.
Forelesningstransparentene ble alltid lagt ut på Studentportalen før hver forelesning, men i en del tilfeller ble disse laget ferdig og gjort tilgjengelig kun få timer før forelesningene startet. Studentene ønsket at transparentene skulle være tilgjengelig i god tid før forelesningen.
Tilgang til relevant litteratur
Det er ikke meldt om problemer med å få tak i læreboken hos Studia.
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Forelesningene ble gitt i Auditorium 2 i Realfagbygget hvor det på forhånd (etter ønske) var blitt installert en plansje (hengende fra skinne i taket) over Det periodiske system. Dette auditoriet er passe stort for antallet studenter slik det er nå (ca. 50), og når det tekniske er i orden (se under), fungerer undervisningen greit. Imidlertid oppstod en rekke problemer i løpet av høsten: Auditoriet var av og til låst når foreleser og studenter dukket opp kl. 08:15 til forelesning. Det fantes heller ingen datamaskin, og med jevne mellomrom var strømmen i uttakene langs gulvet borte (med den følge at prosjektøren i taket ikke virket). Kontrollpanelet til instilling av lys, video, prosjektør etc. gav oss videre flere problemer (løse knapper etc), og den synger nok også på siste verset. Det var dessuten problemer med justeringen av temperaturen i auditoriet. Vi opplevde store temperatursvingninger utover høsten (tilsynelatende ukorrelert med utetemperatur), og problemer ble meldt (til drift) ved flere anledninger.
Kollokviene og orakeltjenesten gikk av stabelen i 3065/3069 (veggen mellom disse kan demonteres ved behov) ved Kjemisk institutt. Dette er optimale rom til formålet slik studenttallet er nå. Studenttallet skal imidlertid ikke stige mye før vi må se oss om etter en annen løsning. Problemet blir evt. å finne lokaler av typen klasserom, dvs. ikke auditorier.
Andre forhold
Som nevnt over, kolliderte siste ordinære forelesning (som for øvrig fant sted til vanlig oppsatt tid) med praktisk laboratorieeksamen i faget KJEM121 (mange av studentene i KJEM120 tar også KJEM121).
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Det er mottatt 33 i et kurs med 53 oppmeldte studenter hvorav 45 møtte til eksamen. Svarprosenten er m.a.o. bra, og evaluering via nettsidene ser ut til å være en god løsning.
Oppsummering av innspill
Studentene ser ut til å være fornøyde med det meste i faget, både forelesninger og kollokvier scorer for eksempel høyt når det gjelder læringsutbyttet (hele 6.24 i snitt på en skala fra 1 til 7 for sistnevnte). Kollokviene er det undervisningstiltaket som generelt scorer høyest i faget, og det store flertallet av studentene ser ut til å være svært fornøyd med det spesielle opplegget (beskrevet over). Prosjektoppgavene kan betegnes som det minst populære undervisningstiltaket i faget, og scorer for eksempel 4.36 når det gjelder hvor motiverende de er. Flere positive faktorer kan leses ut av evalueringen, for eksempel at studentene (i alle fall noen) setter pris på kontakt med fagmiljøet ved instituttet, og flere synes de har fått god veiledning. Det finnes også studenter som påpeker problemer med samarbeidet i gruppen (samarbeidet i gruppen scorer i snitt 4.55), skjev arbeidsfordeling, og ikke minst, at oppgavene i varierende grad er relevante for pensum. Det påpekes også at oppgavene tar for mye tid i forhold til læringsutbyttet.
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Den tekniske utrustningen i Aud. 2 bør oppgraderes betydelig, og det bør sørges for at auditoriet er åpent i tide før første forelesning om morgenen. I tillegg må temperaturen reguleres til normale verdier.
Kursleder lager til mer skriftlig materiale for utfylling av de første kapitlene i læreboken.
Kollokviene fortsetter som tidligere, muligens med noe strengere kriterier for godkjenning av besvarelsene.
Prosjektoppgavene, mulige tiltak:
o Allokere vitenskaplig assistent til veiledning av studenter i 34 uker.
o Bidrag av prosjektoppgave gjøres obligatorisk for en nærmere spesifisert del av staben.
o Bruk av ekstern finansierte stipendiater i veiledningen.
o Om det ikke finnes løsninger på de skisserte problemene med prosjektoppgavene, anser kursleder at opplegget ikke er forsvarlig. Prosjektoppgavene bør i så fall utgå som undervisningselement. Kursleder ser da for seg en utbygning av kollokvietilbudet som et godt alternativ.