KJEM120 - emnerapport 2007 høst

Faglærers vurdering av gjennomføring

Praktisk gjennomføring

Det ble gitt 48 ordinære forelesningstimer fordelt over 12 uker, med to dobbelttimer hver uke. I tillegg ble det gitt en dobbelttime med ”ønskereprise” noen dager før eksamen. Det ble organisert ett kollokvium (det første, helt i starten av semesteret) med repetisjonsstoff fra mer grunnleggende kjemikurs – hovedsakelig med støkiometri som tema (etter avtale med resten av foreleserne samt Programstyret ved Kjemisk institutt). Videre ble det organisert 11 ordinære kollokvier hvor oppgavene ble gitt til foregående ukes foreleste pensum. Orakeltjeneste ble tilbudt 1 gang per uke (1 time hver gang) i uker med kollokvium (dagen før kollokviet) samt én gang noen dager før eksamen. Kurset inneholdt også en prosjektoppgave. Studentene fikk 3—4 uker på oppgaven, og den vanlige undervisningen (forelesninger, kollokvier, orakeltjeneste) ble stanset i 3 uker (i oktober—november) i forbindelse med prosjektoppgaven. 

Både faglærer og studentene har vært misfornøyde med læreboken som har vært brukt de siste årene (forskjellige utgaver av Descriptive Inorganic Chemistry, Geoff Rayner-Canham and Tina Overton.W. H. Freeman and company, New York). Etter grundige undersøkelser falt valget på Shriver & Atkins Inorganic Chemistry, 4e, Atkins, Overton, Rourke, Weller, Armstrong, Oxford University Press. Denne boken holder et noe høyere nivå enn den forrige, og er også grundigere – spesielt hva teorigrunnlaget angår. Likevel ble det, i likhet med tidligere år, delt ut kopier (20 sider) atomstrukturkapittelet i en annen lærebok (Inorganic Chemistry, 3rd edition, Gary L. Miessler and Donald A. Tarr Pearson Education, Inc., New Jersey, 2004). Denne innledende delen av kurset ble også forelest ganske detaljert. Til gjengjeld ble det lagt noe mindre vekt på stoffkjemi enn tilfellet var i forløperkurset (som gikk frem til 2002) K102.

Transparentene til alle forelesningene ble lagt tilgjengelig på Studentportalen i forkant av hver forelesning. 

Kollokviene ble organisert etter en spesiell modell beskrevet i emnerapportene for tidligere år. Kort fortalt er kollokviene delvis obligatoriske (6 av 12 oppgavesett må være godkjent). Det arbeides i selvorganiserte grupper på inntil 4 studenter. Hver gruppe leverte én besvarelse til en studentassistent eller til faglærer i løpet av de 2 kollokvietimene. Denne ble vurdert umiddelbart etter innlevering, og vurderingen omfattet også kontrollspørsmål til gruppen (til et vilkårlig utvalgt gruppemedlem). Dersom det utvalgte gruppemedlemmet ikke kan redegjøre tilfredsstillende for den innleverte besvarelsen, får hele gruppen underkjent kollokviet. Vi legger imidlertid vekt på å holde en ”human” og god tone ved kontroll av besvarelsene. Kun ved ett tilfelle ble en besvarelse underkjent høsten-2007 (med tilsvarende tall også for de foregående år).

Prosjektoppgaven i KJEM120 ble innført høsten-2002 i daværende K102 som et ledd i tilpasningen til Kvalitetsreformen. Gjennomføringen har av praktiske årsaker blitt lagt til et tidsrom på ca. 3 uker i oktober-novemer hver høst, med et omfang stipulert til totalt 30 timer arbeid per student. Med unntak av høsten-2005, da studentene i snitt oppga å ha brukt totalt 20 timer, har tidligere års evalueringer vist at dette tallet ligger nær den tiden studentene faktisk bruker på prosjektet. Oppgavene har typisk karakter av litteraturoppgaver, og gis primært til grupper av studenter, vanligvis med 4 studenter i hver gruppe. Opplæring i litteratursøk, inkludert kurs i dette på Realfagsbiblioteket, er følgelig blitt en sentral del av prosjektoppgaven, og dette fungerte også godt høsten-2007, med godt oppmøte på biblioteket som tilbød et faglig godt opplegg. Videre var det en forutsetning da prosjektoppgaven ble innført at oppgavene skulle gis av et bredt utvalg av ansatte ved instituttet, på frivillig basis, altså i en slags ”dugnadsånd”. Erfaringene fra tidligere år har imidlertid vært at ”dugnadsånden” i praksis er fraværende, og et utvalg ansatte (fra Avdeling for nanostrukturer og modellering) har derfor siden høsten-2005 blitt pålagt (av Programstyret ved Kjemisk institutt) å stille med oppgaver. Dette fungerer mye bedre enn ”dugnad”, selv om det erfaringsmessig tar tid å få inn oppgavene. Høsten-2007 manglet fremdeles seks av 14 oppgaver da disse ble annonsert for studentene. Studentene tok da direkte kontakt med de av faglærerne som ikke hadde levert noen tittel innen fristen. Dette fungerte greit. 

Høsten-2005 ble det innført student ”peer-review” av prosjektoppgavene. Hver student fikk i oppgave å vurdere én annen innlevert besvarelse, slik at alle prosjektoppgavene til sammen ble vurdert av 3-4 andre studenter. Dette fungerte bra. I all hovedsak har studentene gjort en god jobb med fagfellevurderingen, og de har fått innblikk i minst ett annet tema enn sin egen prosjektoppgave. Mens det høsten-2005 ble oppdaget et tilfelle av avskrift av allerede innlevert ”peer-review”, ble denne muligheten i praksis stoppet høsten-2006 (og høsten-2007) ved at innleverte ”peer-reviews” ble gjort ”usynlige” for andre enn faglærer. Noe av ideen bak både selve prosjektoppgavene og student-fagfellevurderingene er at disse skal være synlige for alle på kurset. Ulempen med ”blind” innlevering blir dermed at faglærer manuelt må legge hver enkelt prosjektoppgave og peer-review ut igjen på Studentportalen i etterkant av de respektive innleveringsfristene. Inntil et mer fleksibelt innleveringssystem blir tilgjengelig på Studentportalen er dette allikevel å foretrekke fremfor et åpent system som fremelsker fusk.

Strykprosent og frafall

Strykprosenten i faget er relativt høy og ganske stabil (2004: 27%, 2005: 20%, 2006: 26%, 2007: 18%), men ikke unormalt høy for et grunnemne i kjemi. Det er vanskelig å peke på klare årsaker til at så mange studenter stryker i KJEM120. Tre ulike sensorer har vært benyttet de siste tre-fire årene, og verken faglærer eller noen av disse sensorene har følt at eksamensoppgavene har vært for vanskelige. Det kan tenkes at dreiningen av fokus i teoretisk/grunnleggende retning (beskrevet i emnerapporten for tidligere år) foretatt de siste par årene kan ha gitt noen (teorisvake) studenter større problemer enn de ellers ville ha hatt. Det er imidlertid faglærers klare oppfatning at det økte fokuset på kjemiens prinsipper og teorigrunnlag vil betale seg på lengre sikt i form av kjemistudenter som i noe større grad har fått med seg fundamental kunnskap som vil være til nytte i andre fag senere i studiet. 

Karakterfordeling

Karakterfordelingen for høsten-2007 viser en normalfordeling med maksimum for karakterene D (23%), og med like mange studenter på dårligste karakter (E) som på C (18%). Dette er m.a.o. noe dårligere enn en ”ideell” normalfordelingskurve sentrert rundt C, men ikke dramatisk, og ganske typisk for et grunnemne i kjemi. Det mest gledelige er at fordelingskurven har en betydelig ”hale” opp mot de beste karakterene. 23% av studentene fikk A eller B. 

Studieinformasjon og dokumentasjon

All informasjon, dvs. planer, forelesningsnotater/transparenter, pensum, kollokvieoppgaver m. løsningsforslag, eksamensoppgaver og løsningsforslag osv., ble lagt ut på studentportalen. Det er ikke kommet tilbakemeldinger på problemer med dette opplegget.

Tilgang til relevant litteratur

Det er ikke meldt om problemer med å få tak i læreboken hos Studia.

Faglærers vurdering av rammevilkårene

Lokaler og undervisningsutstyr

Forelesningene ble gitt i Auditorium 2 og 4 i Realfagbygget. Disse auditoriene er passe store for antallet studenter slik det er nå (50-60 i starten av semesteret), og den nye tekniske utrustningen (fast PC, LCD-display med styring av lys og multimedia, etc) fungerer stort sett veldig bra, noe som letter undervisningen betydelig i forhold til slik det var før 2005. 

Kollokviene og orakeltjenesten gikk av stabelen i 3065/3069 (veggen mellom disse kan demonteres ved behov) ved Kjemisk institutt. Dette er optimale rom til formålet slik studenttallet er nå. Studenttallet skal imidlertid ikke stige mye før vi må se oss om etter en annen løsning. Problemet blir evt. å finne lokaler av typen ”klasserom”, dvs. ikke auditorier. Dette vil med sikkerhet bli et problem allerede høsten-2008 når første kull av studenter på ”nano-bachelorprogrammet” (15 stk.) skal ta KJEM120. 

Andre forhold

Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)

Metode - gjennomføring

Det er mottatt 28 elektroniske svar i et kurs med 47 oppmeldte studenter (60%) hvorav 44 møtte til eksamen. Svarprosenten er m.a.o. bra, og evaluering via nettsidene ser ut til å være en god løsning. 

Oppsummering av innspill

”Poengene” og kommentarene tyder på at studentene stort sett var fornøyde med faget, i alle fall med forelesningene og kollokviene. Ikke minst kollokviene og det spesielle opplegget rundt disse får rosende omtale og scorer høyt for eksempel på læringsutbytte (4.1 i snitt, der 6 er maksimum). 

Poenggivningen og kommentarene til forelesningene har vært noe bedre tidligere år (selv om sammenligningen med 2006 er vanskelig siden vi mangler poenggivningen for dette året p.g.a. av en teknisk feil). Faglærer er ikke sikker på årsaken til dette, men en mulig forklaring kan være byttet av lærebok (kommentert ovenfor), d.v.s. at det er mulig at det var litt dårligere sammenheng mellom lærebok og forelesningene enn i tidligere år. Dette problemet bør i så fall forsvinne etter hvert som boken blir mer innarbeidet i kurset. Enkelte studenter påpeker også at foreleser går for fort frem, og at det ikke blir tid til å forelese over hele pensum. 

Prosjektoppgavene kan betegnes som det soleklart minst populære undervisningstiltaket i faget, og høster, i likhet med tidligere år, en serie negative, og kun noen få positive, kommentarer. Prosjektoppgavene scorer kun 2.7 når det gjelder hvor motiverende de er, og scorer også lavt når det gjelder læringsutbyttet (2.9). Flere studenter anfører at oppgavene er for lite pensumrelevante, og at tidsbruken da blir litt meningsløs. På spørsmålet omkring tidsbruk i forhold til nytteverdi svarer så godt som alle studentene at det tidsbruken ikke kan forsvares. Dette skyldes imidlertid ikke at det går mer tid enn stipulert til prosjektoppgaven. Studentene angir selv at omfanget er svært nær de oppsatte 30 timene for hver student. 

Flere angir i kommentarer at de kunne ønske seg karakter på prosjektoppgaven. Dette har vært oppe til diskusjon tidligere semestre også, og ble grundig evaluert (med egne spørsmål) høsten-2005. Da svarte et klart flertall av studentene at de ikke ønsket karakter på prosjektoppgaven. 

Den nye læreboken får en middels karakter av studentene. Dessverre er det praktisk talt ingen som har gitt utfyllende kommentarer til boken i evalueringen. 

I kommentarer er det flere som angir at arbeidsbelastningen i faget totalt sett er noe høyere enn 10stp, men poenggivningen for dette spørsmålet i evalueringen viser en belastning svært nær de forventede 13 timene per uke. 

Ev. underveistiltak

Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak

-Den nye læreboken vil bli benyttet også høsten-2008, og vil da bli bedre innarbeidet i kurset som helhet. 
-Kollokviene fungerer godt, og fortsetter som tidligere. 

Prosjektoppgavene:
-Kursleder har nå fått klarsignal fra Programstyret til å fjerne prosjektoppgavene i sin nåværende form. Det er imidlertid fra studentenes side ytret ønske om at en fortsetter med muntlige presentasjoner. 
-Planen for 2008 er å beholde prosjektoppgavene som element i kurset, men la dem bli en fullstendig integrert del av pensum. Dette betyr at hver prosjektoppgave defineres som en del av pensum – fortrinnsvis fra stoffkjemidelen. Den skriftlige rapporten vil kunne sammenlignes med et essay – på norsk – over et gitt tema fra (den engelskspråklige) læreboken. Omfanget av denne rapporten vil reduseres i forhold til tidligere år. 
-Prosjektoppgavene vil bli gitt av kursleder. Ordningen der staben involveres avvikles. 
-Den vellykkede ordningen med student-peer-review av prosjektrapporten fortsettes.
-Prosjektgruppene (typisk bestående av fire studenter som tidligere) skal gi en muntlig presentasjon av prosjektoppgaven. Omfanget (varigheten) av denne presentasjonen økes i forhold til tidligere år. 
-De muntlige presentasjonene vil strekke seg over flere uker, med én til to presentasjoner (à ca. 20 minutter) per forelesningsdag, og utgjøre en integrert del av forelesningene i stoffkjemi. Dermed blir disse forelesningene mer varierte, og de muntlige presentasjonene vil ha en rolle og betydning som går ut over bare det å gi trening i presentasjonsteknikk. 
-Totalt sett vil dette føre til at det blir mer tid til gjennomgåelse av stoffkjemidelen av pensum, i tråd med ønsker fremsatt i en del kommentarer i studentevalueringene de senere årene.