INFO100 - emnerapport 2007 høst
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Vurdering av gjennomføring
Kurset INFO100 er et vrient kurs i den forstand at det skal dekke et bredt spekter av vidt forkskjellige temaer på et grunnleggende nivå uten å bli overfladisk. I tillegg er det studenter fra vidt forskjellige fagområder, eks. Nye medier, Offentlig ledelse, IKT og informasjonsvitenskap.
Praktisk gjennomføring
Forelesninger
Overordnet så ble kurset delt inn i to hoveddeler; den første delen bestod av 6 kjerne- forelesninger som dekket nøkkelområder innenfor informasjonsvitenskapen. Dette var temaer som for eksempel: det digitale samfunnet, den digitale økonomien, internett og nettverk, datasikkerhet, datamaskinen, programmering og systemutvikling. Hver eneste forelesning hadde en tilknyttet 2-timers seminar. Seminarene tok for seg spørsmål som dekket materialet gjennomgått på forelesningen. Disse seks forelesningene var basert på pensumboken på kurset (Braadland, 2002) og utgjorde også grunnlaget for brorparten av eksamen. Jeg synes gjennomføringen av disse seks forelesningene med tilknyttede seminargrupper gikk generelt sett greit. Uformelle tilbakemeldinger fra studenter gjennom samtaler med dem underveis indikerte at forelesningene hadde en oppklarende og presiserende effekt for de studenter som leste stoffet på forhånd. Alle forelesningsnotater ble lagt ut før forelesning, slik at studenter hadde mulighet til å skrive disse ut og gjennomgå dem på forhånd. Et lite minus ved disse forelesningene var at de hadde en tendens til å bli monologiske, det er alltids vanskelig å skape debatt rundt temaer som av natur har lite problematiserbare; især når klassen er såpass stor som den er og de fleste av studentene kommer rett fra videregående utdanning. Dette ble godt løst gjennom enkelte seminargrupper hvor eks. gruppene for Nye Medier og Offentlig ledelse utmerket seg med gode diskusjoner rundt spørsmål tilknyttet forelesningene. Andre seminargrupper var mindre engasjerte, eks. IKT og enkelte InfoVit grupper.
Den andre delen av kurset bestod av 7 gjesteforelesninger fra den interne vitenskapelige staben på instituttet. Disse forelesningene var mer temaspesifikke og noe mer snevre. Enkelte holdt dobbeltforelesninger, andre holdt en-times forelesninger litt avhengig av hvilken dato de kunne stille, og temaets omfang. Gjesteforeleserene fikk selv velge tema forholdsvis fritt, men alle fikk på forhånd tilsendt en oversikt over pensum fra læreboken. Ideelt sett skulle deres tema kunne settes i perspektiv opp mot et tema fra pensumboken. Dette ble noe vanskelig med enkelte gjesteforelesningstemaer ettersom de i enkelte tilfeller ble såpass snevre at det for studentene kunne bli vanskelig å se hvordan de passet inn i det store bildet. I tillegg til selve gjesteforelesningen så skulle hver enkelt forfatte et dokument på 4-6 sider om temaet, samt levere et sentralt vitenskapelig paper innenfor tema området. Dette innleverte stoffet var en del av pensum. Dessverre ble ikke dette etterfulgt av alle gjesteforeleserene noe som førte til frustrasjon hos studenter som ikke følte de fikk tilgang til all relevant pensummateriale. I tillegg førte det til merarbeid for emneansvarlig som måtte finne relevant stoff for å dekke det gjesteforelesningstemaet.
Til slutt ble det holdt en 2-timer oppsummeringsforelesning før eksamen.
Seminarer
Det var til sammen seks seminargrupper, en gruppe for bachelor programmet for nye medier, en gruppe for bachelor programmet for offentlig organisasjon og ledelse, en gruppe for bachelor i IKT og tre grupper for studenter på Bachelor programmet i informasjonsvitenskap. Seminarene ble ledet av tre undervisningsassistenter som tok for seg 2 grupper hver.
Seminargruppene ble delvis organisert av emneansvarlig og delvis av seminarleder, og bestod av spørsmål og oppgaver tilknyttet kjerneforelesningene de syv første ukene (en gjesteforelsning ble gjennomført midtveis i kjerneforelesnings delen). Det var varierende opppmøte på seminargruppene, enkelte grupper var aktive og godt foreberedt, på andre grupper var det tynnere oppmøte og lite engasjement. Jeg tror ikke dette hadde noe med den individuelle innsatset til seminarlederene, men jeg tror det i større grad var koplet til den generelle interessen for INFO100 som fag hos de enkelte studieretningene. Generelt sett så er jeg fornøyd med gjennomføringen av seminargruppene, tilbakemelding fra studentene tilsa at seminarene i stor grad hjalp dem å huske stoffet fra forelesningene. De sa det sitter bedre etter å ha blitt gjennomgått på seminargrupper.
Seminargruppene ble under en del av gjesteforelesningene brukt til presentasjon av den obligatoriske gruppeoppgaven.
Datalab
Hver uke ble det også arrangert 2-timers datalab. Disse ble også organisert i samarbeid mellom emneansvarlig og undervisningassistentene. Det var seks datalab grupper, de samme gruppene som for seminarer. I år så var det ingen praktiske oppgaver i form av programmering eller bruk av verktøy. Datalab timene ble i år brukt til veiledning i oppgaveskriving for den obligatoriske oppgaven, eks. finne bakgrunnsstoff, kildekritikk, referanseteknikk, disposisjon, skriveteknikk, osv. Dessverre ble ikke disse timene brukt spesielt aktivt av studentene. Retrospektivt så kan dette bero på at mange av dem ikke tok fatt på oppgaven før bare et par dager før innlevering, eller de følte seg komfortable med fremdrift og skriving uten behov for assistanse eller veiledning. Ved innlevering så var det tydelig at mange grupper hadde dratt nytte av denne veiledningen, ettersom flere unødvendige feil i disposisjon og referanseteknikk var gjennomgående. En tanke til neste år, dersom en lignende oppgave brukes, er å gjøre det obligatorisk for alle grupper å ha minimum et veiledningsmøte med undervisningsassistent eller emneansvarlig. Møtet må gjennomføres senest to uker før innlevering, dette vil tvinge studentene til å begynne på oppgaven tidligere enn to dager før innleveringsfristen og samtidig synliggjøre viktigheten av korrekt referanseteknikk og god skriveteknikk. Veiledningsmøtet kan også fungere som et instrument for å fange opp ujevn arbeidsfordeling eller unnasluntring på en gruppe; et problem vi hadde med en gruppe på kurset.
Under den andre delen av kurset ble datalabtimene i første omgang benyttet til å lage enkle HTML vevsider hvor gruppene presenterte oppgaven sin, senere ble de benyttet til presentasjon av oppgaven.
Obligatorisk oppgave
Det ble gitt en obligatorisk oppgave i faget. Oppgaven skulle løses gruppevis (2-3 studenter pr. gruppe). På hver seminargruppe ble det utdelt en rekke temaer som fungerte som grunnlag for oppgaverapporten. Disse var problematiseringer rundt dagsaktuelle temaer som berører både det samfunnsmessige og teknologiske. Eksempelvis var det problemstillinger rundt Facebook og personopplysninger, Piratnedlasting av musikk, Google og data de lagrer om dine internett søk hvordan kan dette true din rettssikkerhet og personvern. På hver seminargruppe så var det kun 1 studentgruppe som kunne velge et gitt tema, dette sørget for en god spredning av temaer. Det overordnede målet med oppgaven var a) at studentene skulle lære å jobbe sammen i grupper, og fordele arbeidet jevnt mellom seg; b) få en innføring i akademisk skriving, kildekritikk, korrekt bruk av referanser c) sette seg dypt inn i et teknologisk forankret tema med en samfunnsmessig konsekvens, og dermed se koplingene og samspillet mellom samfunn og teknologi d) lære seg å presentere stoffet for peers og kunne diskutere temaet i plenum.
Hver studentgruppe måtte på grunnlag av valgt problemstilling skrive en rapport på ca. 4-5000 ord hvor de presenterer bakgrunnsstoff med grunnlag i gode kilder og riktig referanseteknikk, diskuterer problemet med forankring i bakgrunnsstoffet og til slutt konkluderer med noen tanker om fremtidig utvikling. Oppgavene ble lest og vurdert av enten emneansvarlig eller undervisningsassistent for seminargruppen. Oppgaven ville enten få bedømmelsen Godkjent, Må Rettes eller Ikke Godkjent. For å kunne presentere oppgaven måtte studentene få Godkjent enten direkte eller etter retting. For å kunne gå opp til eksamen måtte studentene få Godkjent deres presentasjon. Studentene fikk tilbake et utfylt skjema med kommentarer til disposisjon, utforming, bakgrunnsstoff, diskusjon og forebedringsområder. Tilbakemeldinger fra studenter i ettertid har vært svært positive til denne tilbakemeldingsformen hvor de får mer enn bare en karakter. Studentene gav helt klart uttrykk for at de lærte mye om egen skriveprosess gjennom informasjon i tilbakemeldingsskjemaet
Kvaliteten på de innleverte oppgavene var generelt sett høyere enn forventet. Det var tydelig at mange grupper tok oppgaven seriøst, selv om de ikke nødvendigvis hadde deltatt på datalab for å få veiledning. De fleste hadde også vært selektive i utvalg av kilder, og viste en forståelse for hva kildekritikk er.
Alle grupper som fikk godkjent oppgaven sin ble tildelt et tidspunkt for presentasjon. De fikk 2-3 uker på seg til å forberede presentasjonen, og under denne tiden ble datalab tidene brukt til veiledning i utforming av en PowerPoint presentasjon. Presentasjonene skjedde på seminargruppenivå, og seminartider og datalabtider ble benyttet til dette formålet. Hver studentgruppe presenterte oppgaven sin i 20-25 minutter, det var et kriterium at alle studentene på gruppen måtte bidra muntlig under presentasjonen. Hver gruppe fikk en muntlig tilbakemelding fra seminarleder og emneansvarlig som var tilstede ved de fleste presentasjoner. Dette ble etterfulgt av ca. 20 minutter med plenumsdiskusjon rundt temaet, her stilte medstudenter spørsmål til presentasjonsgruppen, og diskuterte også seg imellom.
Generelt sett synes jeg gjennomføringen av presentasjonene fungerte bra, men også her var det store forskjeller mellom de ulike gruppene; enkelte grupper var engasjerte og skapte en livlig diskusjon, andre grupper var passive og lite engasjerte i spørsmål og diskusjon. Dette tror jeg igjen koker ned til forskjellige faglige interesser i de involverte studieretningene / bachelor programmene.
Strykprosent og frafall
Karakterfordeling
Studieinformasjon og dokumentasjon
Studentene fikk all informasjon gjennom studentportalen, under det første møtet med studentene (orienteringsmøtene) så ble det formidlet at all informasjon om kurset ville bli formidlet via studentportalen. Iløpet av kurset ble portalen flittig brukt av emneansvarlig for å legge ut meldinger til studenter underveis, og også oppdateringer til kursplanen.
Studentene fikk nødvendig informasjon fortløpende gjennom studentportalen.
Tilgang til relevant litteratur
Som emneansvarlig hadde jeg for det meste god tilgang til nødvendig litteratur. Vi benyttet bare en pensumbok for å dekke de første seks kjerneforelesningene. Men det var noen problemer med pensumlitteratur tilknyttet den andre delen av kurset. Denne litteraturen bestod av en artikkel skrevet av gjesteforeleser pluss en viktig artikkel innenfor gjesteforeleserens temaområde, valgt av gjesteforeleser. Disse ble så lagt ut på studentportalen i PDF format under fillageret der det ble opprettet en egen mappe med navn «Digitalt Pensum». Her ble det fortløpende lagt ut materialet. Et problem, og en frustrasjon, for både emneansvarlig og studenter var at ikke alle gjesteforelesere var punktlige i forhold til frister for innlevering av materialet (noen leverte ikke det de skulle i det hele tatt). Dette førte til en belastning for studentene i tiden opp mot eksamen. Samtidig så var det en byrde for emneansvarlig som måtte egenhendig finne supplerende pensumstoff og endre på eksamen.
Tilbakemeldingen fra studenter har vært at de har satt pris på at deler av pensummaterialet ble tilgjengelig gjort digitalt fremfor et trykt kompendium, ettersom de hadde tilgang til materialet uansett hvor de var, gitt at de hadde en internett forbindelse.
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Lokalet som ble benyttet for forelesninger var det store auditoriet i Lauritz Meltzer bygget, rent teknisk så fungerte utstyret som det skulle (med unntak av at det kunne ta lang tid å logge seg på maskinen som stod der). Det eneste, bokstavelig talt, minuset med lokalet er temperaturen. Det var veldig kjølig i forelesningssalen, på grensen til plagsomt.
Det tekniske utstyret fungerte som det skulle under alle forelesninger med unntak av en forelesning hvor den trådløse mikrofonen gikk tom for batterier, og det var ingen reservebatterier tilgjengelig. Jeg trengte også en liten tilvenningsperiode i bruken av kontrollpanelet for lyd / lys / bilde, men dette var ikke altfor komplisert.
Andre forhold
Jeg har ingen andre aspekter eller forhold jeg ønsker å påpeke i forhold til gjennomføringen av kurset INFO100. Dette er mitt første semester med undervisning, men jeg føler kurset har gått greit både pedagogisk og i forhold til å komme i kontakt med studentene. Gjennomføringen av kurset tok mye mer tid enn jeg først forventet, det var svært mye utenomfaglig som måtte håndteres i forhold til epost henvendelser fra studenter, minnelige ordninger for grupper som ikke klarte å samarbeide, osv. Vi la vekt på at kurset skulle gi studentene en innføring ikke bare i emnet INFO100, men også i akademia, i forhold til kildekritikk, bruk av referanser o.l.. Dette tror jeg vi oppnådde gjennom den obligatoriske oppgaven. Vi ønsket også å skape en sosial ramme rundt kurset, derfor ble det etter eksamen arrangert en INFO100 fagfest i regi av undervisningassistentene og emneansvarlig. Vi fikk svært gode tilbakemeldinger på dette tiltaket fra studentene, det fungerte som en utmerket arena hvor de kunne bli bedre kjent med hverandre på kryss og tvers av seminargrupper og faglig tilhørighet.
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Oppsummering av innspill
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Min samlede vurdering av kurset er at det ble godt gjennomført rent pedagogisk, de første 6 kjerneforelesningene fikk jeg god tilbakemelding på. Et aspekt som kan forbedres er muligens valg av pensumbok, ettersom Braadland boken begynner å bli litt utdatert dermed fikk vi et avvik mellom forelesningnotatene og pensumboken på enkelte tekniske temaer.
En stor forbedring kan gjøres i forhold til utforming av gjesteforelesningsmaterialet. Ideelt sett så burde dette materialet foreligge allerede før semesterstart, men ettersom jeg ser at det er lite sannsynlig så burde det i alle fall være mulig å sette en absolutt frist for når deres skriftlige bidrag må være på plass.
Et annet forbedringsområde er i forhold til den obligatoriske oppgaven, som nevnt tidligere så tror jeg det vil være gunstig å innføre obligatoriske veiledninger og sjekkpunkter underveis. Dette for sikre arbeidsprosessen til grupper, og også avdekke eventuell unnasluntring eller skjev arbeidsfordeling.