Mol.bio.in - instituttrapport 2007 vår
Instituttsledelsens vurderinger
Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter
Praktisk gjennomføring
Obligatorisk emne undervist ved Molekylærbiologisk institutt våren 2007:
MOL 100 INNFØRING I MOLEKYLÆRBIOLOGI
MOL 201 MOLEKYLÆRBIOLOGI II: MOLEKYLÆR CELLEBIOLOGI
MOL 202 EKSPERIMENTELL MOLEKYLÆRBIOLOGI
MOL 305 PROTEIN: STRUKTUR OG FUNKSJON
Andre emne undervist våren 2007:
MOL 211 VIROLOGI
MOL 215 TUMORBIOLOGI
MOL 216 TOKSIKOLOGI
MOL 231 PROSJEKT I MOLEKYLÆRBIOLOGI
MOL217 ANVENDT BIOINFORMATIKK II
Emne som vart avlyst grunna lågt antal påmelde studentar:
MOL 311 PROSJEKTOPPGÅVE I MOLEKYLÆRBIOLOGI
Studiepoengproduksjon ved instituttet våren 2007: 4245. Av dette var 735 master/cand.scient, og 3510 emner.
Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall
Vår 2006 Kandidat
Emne Meldt Møtt Bestått
MOL100 195 173 157
MOL201 56 45 39
MOL202 40 37 37
MOL211 26 22 22
MOL215 32 25 25
MOL216 19 16 14
MOL217 7 6 6
MOL231 4 4 4
MOL305 14 12 12
MOL305A 4 1 1
MOL200* 26 19 13
MOL203* 24 15 9
MOL204* 3 2 2
MOL212* 7 4 3
MOL213* 3 1 1
MOL301* 2 1 0
Hovudfagseks 1 1 1
Mastereks. 11 11 11
Totalt 476 395 357
*emner med undervising i haustsemesteret
Karakterfordeling
2007 vår
EMNE SNITT Stryk% 3 foreg. år
MOL100 C 9 C
MOL201 C 13 C
MOL211 B 0 B
MOL215 B 0 B
MOL216 B 13 C
MOL217 B 0 B
MOL305 C 0 B
H.FAG A 0 B
MASTER B 0 B
Ressurstilgang
Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse
Emneevalueringar våren 2007:
EMNE SVAR% METODE
MOL100 37 Elektronisk skjema, Mi Side
MOL201 34 Elektronisk skjema, Mi Side
MOL202 40,5 Elektronisk skjema, Mi Side
MOL211 50 Elektronisk skjema, Mi Side
MOL305 41,5 Elektronisk skjema, Mi Side
Emneevalueringane er kommentert under kvart enkelt emne.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
Instituttrapport og utdanningsmelding for studieåret 2006/2007
Molekylærbiologisk institutt
Forholdet mellom forsking og undervising, inkl. rammevilkår
Dei tilsette med undervisingsplikt opplever at undervisinga krev svært mykje og levnar lite tid til forsking. Instituttet har mange emne og mange studentar i forhold til talet på vitskapleg tilsette.
Molekylærbiologisk institutt har i fleire år bedt tilsette med undervisingplikt å føre undervisingsrekneskap for å synleggjere undervisingsbelastinga, og for betre å kunne fordele denne mellom dei tilsette.
Timetalet til undervising og undervisingsrelatert aktivitet ligg i snitt på omlag 1200 timar per undervisingsår. Enkelte undervisarar har betydeleg meir enn 1200 timar, medan andre noko i underkant. Likevel ligg alle over dei 45% av arbeidstid som er definert til undervisning for vitskaplege stillingar. Høg undervisingsbelasting vil gå ut over den vitskaplege aktiviteten.
Instituttet brukar universitetsstipendiatar i undervisinga, og desse vert fordelt etter behov på dei ulike emna. Instituttet vil halde fram arbeidet med å forbetre bruken av stipendiatar i undervisinga og sikre rettferdig fordeling av undervisingsbelasting mellom dei.
Labkursa MOL202 og MOL302 legg beslag på ein stor del av driftsmidlane sett av til undervising. Ellers blir mykje midlar brukt til å lønne undervisingsassistentar og noko eksterne forelesarar (gjesteforelesar på emne).
Vurdering av program- og fagtilbodet
Molekylærbiologisk institutt er frå og med hausten 2007 med i ordninga med Programsensor, og vonar at dette vil føre til ei meir heilskapleg evaluering av program- og emnetilbod.
Instituttet har gjennom førre studieår arbeidd med ein revisjon av labundervisinga, som har resultert i eit nytt 20 sp-emne på masternivå (MOL300, første gong undervist hausten 2007)som erstattar MOL302 (15 sp). I tillegg er det på bachelornivå gjort endringar av innhaldet i lab-emnet MOL202.
Undervisingsbelastinga på dei tilsette er høg, og dersom ikkje talet på vitskaplege stillingar vert auka tilseier dette at ein bør redusere emnetilbodet. Ein reduksjon i emnetilbodet vil gje studentane eit dårlegare tilbod både på bachelor- og masterprogrammet, og instituttet ønskjer ikkje ei slik svekking av kvaliteten på undervisinga. I tillegg til at dette går ut over eigne programstudentar vil òg studentar på andre program som ønskjer å ta enkelte molekylærbiologiske emne få eit dårlegare tilbod. Programstyret vil vurdere moglege tiltak i samband med studieplanendringane.
Vurdering av masteroppgåver og karakterfordeling
Frå og med våren 2007 tok instituttet i bruk eit vurderingsskjema for masteroppgåver og Programstyret vedtok utfyllande reglar for mastergraden ved MBI. Desse er òg behandla i fakultetets studiestyre. Vurderingsskjemaet er meint å sikre ei meir einskapleg vurdering av masteroppgåvene og gje sensor faste haldepunkt under vurderinga. Reglar og vurderingsskjema er tilgjengeleg på Mi Side for gruppa Molekylærbiologisk institutt.
Karakterfordelinga på mastergrader (cand.scient. inngår ikkje) ved instituttet f.o.m. 15.11.2004 26.06.2007:
A 17
B 24
C 2
D 0
E 0
F 0
Snittkarakteren er B.
Molekylærbiologisk institutt skiller seg ikkje særleg frå andre institutt eller institusjonar når det gjeld karakterfordeling på master. Eventuelle tiltak for å nærme seg ein normalfordeling og bruk av heile skalaen bør vere generelle landsdekkjande tiltak.
Kvalitetssikring, kvalitetsheving og rekruttering
- MBI tek kvart år i mot besøk frå fleire biologiklassar frå vidaregåande skular
- HMS-kurs for nye tilsette og nye masterstudentar blir arrangert kvart semester.
- Studieadministrasjonen og Programstyret har god dialog med studentorganisasjonen Heliks, som arbeider både for det faglege og sosiale miljøet for molekylærbiologistudentane.
- Instituttet har fast evaluering av obligatoriske emne, og jamleg evaluering av andre emne.
Frå og med hausten 2007 er studieprogramma til MBI med i programsensorordninga. Det blir no arbeidd med planar for programsensor sitt arbeid, referansegruppe blant studentane og informasjonsmateriell for programsensor.
Det vil bli vurdert å auke innsatsen for å rekruttere studentar til mastergrad, ved t.d. informasjonsmøte for eigne studentar og høgskulestudentar.
Eksamen- og vurderingsformer
Det er ikkje skjedd vesentlege endringar i eksamens- og vurderingsformene dette studieåret. Mindre endringar er kommentert på dei enkelte emna.
Emne som har høg strykprosent (over 15%) ved MBI:
MOL200 28%
MOL203 19%
MOL213 23%
MOL301 43%
Når det gjeld MOL213 og MOL203 er strykprosenten tidlegare år lågare enn 15 %. Det er ingen endringar i snittkarakteren i forhold til tidlegare, og for MOL213 er talet på studentar lågt. Dermed kan det vere meir eller mindre tilfeldige forandringar i studentgruppa som gjer utslag på strykprosenten. Enkelte studentar vel å ta MOL203 tidlegare enn det som er tilrådd i studieplanen (parallelt med MOL200), og desse studentane har ofte for lite forkunnskap. Studentar vert generelt ikkje anbefalt å ta MOL203 tidleg i bachelorstudiet.
MOL301 er eit emne som er tilpassa masterstudentar i bioinformatikk som har lite bakgrunn i molekylærbiologi. Det vil sei at studentane i utgangspunktet har lite forkunnskap, og treng mykje oppfølging. Det har vore svært få studentar på emnet dei siste åra. Eit nytt opplegg vil bli vurdert for å betre situasjonen, både med omsyn til kva studentar som får opptak til emnet og undervisingsopplegget.
Strykprosenten på MOL200 er noko bekymringsverdig. Emneansvarleg har inntrykk av at studentane kjem seint i gang med lesing og at mange ikkje deltek på undervisinga. Snittkarakteren har ikkje endra seg dei seinare åra.
Sensorordning og emnesensurering
MBI nyttar ekstern sensor på alle obligatoriske emne etter vedtak i Programstyret. Det er såleis utstrakt bruk av ekstern sensor på instituttet sine emne. Det vert og nytta ekstern sensor på enkelte av 200-talsemna som ikkje er obligatoriske. Andre emne nyttar hovudsakleg intern sensor (innan institutt). Lønning av ekstern sensor legg ei ekstra belasting på undervisingsbudsjettet, og enkelte emne vel derfor å nytte ekstern sensor i hovudsak til utforming av oppgåver og til eit utval av innleverte eksamenar.
Presiseringa av eksamensreglementet (mottatt ved instituttet 25/7/2007) gjorde det klart at det ikkje er høve til å nytte sensor til berre eit utval av innleverte eksamenar, og instituttet må derfor vurdere sin praksis i forhold til bruk av ekstern sensor.
Instituttet sender sensormapper til alle sensorar på emne og masteroppgåver. Sensur av masteroppgåver er særleg omtala (sjå under Vurdering av masteroppgåver og karakterfordeling)
Evaluering
Studentevalueringane for emne dette studieåret er gjennomført elektronisk på Mi Side eller på papirskjema på forelesing. Det er og stor grad av direkte tilbakemeldingar munnleg, via mail eller diskusjonsforum mellom undervisar, administrasjon og studentane.
Evalueringane er kommentert under kvart enkelt emne.
Med bakgrunn i årets og tidlegare års evalueringar vil Programsensor bli bedt om å sjå spesielt på dei to første obligatoriske emna i bachelorgraden (MOL100 og MOL200).