INSTITUTTETS UTDANNINGSMELDING 2006/2007 GADES INSTITUTT 1 Studietilbudet ved Gades Institutt Instituttets hovedaktivitet når det gjelder undervisning er knyttet til fagfeltene bakteriologi, virologi, immunologi og patologi med rettsmedisin for medisinerstudentene. Videre har instituttet ansvar for undervisning og kurs for farmasistudenter i mikrobiologi og immunologi (FARM270). Dette kurset ble gjennomført første gang høsten 2005. Instituttet har i det siste året planlagt og fått godkjent en ny mastermodul i parakliniske fag (HUB350). Denne starter opp med undervisning høsten 2007. Mange av våre 29 stipendiater er aktive deltakere i forskerskolens seminarer og møter. Innen rammen for forskerskolen i inflammasjon har instituttet høsten 2006 fått godkjent 5 kurs (HUIMM901-905). HUIMM901/902 er seminar serier som arrangeres hvert semester med i snitt 15 deltakere. HUIMM905 From innate to specific immunity ble også avviklet i 2006/2007 med 90 deltakere. Instituttet har også en forholdsvis stor aktivitet når det gjelder legers etter og videreutdanning. Disse kursene går ikke hvert år. Flere kurs arrangeres i samarbeid med andre institutter, avdelinger på Haukeland Universitetssykehus og andre universiteter. Videre veileder instituttets ansatte master- og doktorgradstudenter, særoppgaver for medisinerstudenter og forskerlinjestudenter. 2 Studentdata 2.1 Opptak I medisinerstudiet var det 146 aktive studenter innen våre fagfelt. I farmasi var det 26 deltakere i undervisningen innen mikrobiologi og immunologi. Instituttet hadde også 10 studenter til veiledning i særoppgave i medisinstudiet. I 2006 var det 24 aktive doktorgradsstudenter og 5 masterstudenter. I tillegg hadde vi 1 ERASMUS student i 3 måneder. 2.2 Resultater 2006 I mikrobiologi og immunologi for medisinere og farmasistudenter ble det avholdt eksamen for 67 studenter på kull 03A, 79 studenter for kull 03B og 26 studenter for Farm270. I patologi ble det avholdt eksamen for 155 medisinstudenter. Instituttet hadde i studieåret 2006 ingen master- eller bachelor program, men driver veiledning for mastergradstudenter som holder på med sin mastergradsoppgave. Det ble avlagt 4 doktorgrader ved instituttet samt 4 mastergrader i 2006. Det ble gjennomført kurs for legers etter og videreutdanning, bl.a. kurs om virus og viral diagnostikk (3 dg, 35 deltagere). 2.3 Frafall I patologi var det til sammen 6 studenter som ikke møtte på eksamen. 3 Kvalitetssikring og utvikling 3.1 Tid til forskning og undervisning I 2006/2007 har vi hatt en rimelig balanse mellom tid til forskning og tid til undervisning. Fra 2008 kommer instituttet til å overta ansvar for undervisning innen oral mikrobiologi og patologi, noe som innebærer større undervisningsmengde. Samtidig får instituttet tilførte ressurser slik at den totale belastningen ikke nødvendigvis øker. 3.2 Eksamen/vurdering Patologi Eksamen foregår skriftlig og med praktisk prøve over to dager. Skriftlig eksamen med fire spørsmål første dag, og praktisk prøve med 36 spørsmål alle med to underspørsmål andre dag. Studenten går da fra post til post og har tre minutter på hvert spørsmål. Det utarbeides nå en ny vurderingsform i patologi med en skriftlig prøve hvor studenten skal evalueres mellom paraklinikk I og paraklinikk II. Prøven gir resultater som bestått eller ikke bestått. Kun studenter som har bestått prøven, kan gå opp til eksamen i patologi. Prøven innføres fra våren 2008. Mikrobiologi og immunologi FARM270 Det andre kullet av farmasistudenter gjennomgikk kurset i farmasøytisk mikrobiologi og immunologi høsten 2006 med eksamen i desember 2006. Her avla 26 studenter eksamen i november og 4 studenter avla kontinueringseksamen i april 2007. Det ble avholdt et møte med studentene i 2006 etter kurset, hvor fokus var evaluering av kurset. Her fremkom det mest positive og enkelte kritiske tilbakemeldinger. Kurset er basert på tilsvarende kurs som holdes for medisinerstudentene, men på enkelte punkter avholdes særskilte timer for farmasistudentene. Blant annet er det en egen bolk med 10 timer i transfusjonsmedisin og en time om vaksiner (produksjon og kontroll) samt mikrobiologiske og immunologiske metoder ved produksjon og kontroll av legemidler. Disse timene ble dekket med foreleser innleid fra Folkehelseinstituttets avdeling for farmasøytisk bioproduksjon. Det ble også gitt 3 dobbelttimer med eksamenskollokvium i hhv bakteriologi, immunologi og virologi. Studentene opplevde at deler av undersvisningen var vanskelig tilgjengelig begrepsmessig og de har særskilt behov for å få bedre innføring i medisinsk terminologi/nomenklaturlære. Instituttet vil gå igjennom undervisningsmateriellet og lage en ordforklaring for de mest sentrale medisinske begrepene som brukes i undervisningen. Da undervisningen for farmasistudenten er koordinert med medisinerstudiet, starter den først i slutten av september og farmasistudentene får derfor en ledig periode som burde kunne utnyttes bedre. Høsten 2006 ble den særskilte undervisningen i transfusjonsmedisin gitt før det praktiske kurset starter og inkluderte bl.a. 4 timer ekstra immunologi. MEDISIN KULL 03A og 03B Fra og med 2005/2006 hadde B kullet i medisin hoveddelen av undervisningen felles med farmasistudentene. Kull 02B var de første som var med i denne nye ordningen. Kurssalen er relativt liten og kapasiteten nesten sprengt med farmasistudenter sammen med medisinerstudenter. Det er viktig allerede fra første time å synliggjøre at undervisningen gjelder både for farmasi og medisinerstudenter, og at man av og til vil referere til momenter som er av særskilt interesse enten for farmasi eller medisin. Fra undervisernes side er det generelle inntrykket at det fungerte godt å samkjøre undervisningen for farmasi og medisin i mikrobiologi og immunologi. 3.3 Internasjonalisering Instituttet er svært interessert i å ta imot studenter fra utlandet. Det er imidlertid begrensende muligheter da grunnutdanningen ikke foregår på engelsk. Men vi har studenter både i Erasmus program, Leonardo Da Vinci program og et aktivt Marie Curie program. Instituttet er også involvert i kvotestudentordningen i samarbeid med Senter for internasjonal helse. 3.4 Evaluering av programmer og emner. Evalueringsmetoder Instituttet skal utarbeide interne rutiner for evaluering av undervisningen hvor det bl.a. lages egne evalueringsskjemaer til bruk som felles mal for instituttets forelesere. Det er behov for å sette evaluering av forelesere og kurs i system som ledd i kvalitetsikringen. 3.5 Rammevilkår Undervisningslokaler for forelesninger og kurs er tilfredsstillende. Imidlertid er kapasiteten for å avvikle praktisk eksamen på kurssalen maksimalt utnyttet. Dersom antallet studenter som går opp til eksamen øker, vil vi trenge nye lokaler. Rommet for egenstudier AV-rommet i 2. etg. i Sentralblokken er ikke tilfredsstillende. Rommet burde vært utredet for bedre utnyttelse. I dette rommet er makropreparatsamlingen lokalisert. Makropreparatsamlingen er i dårlig forfatning. Samlingen er ikke godt nok tilrettelagt pedagogisk og preparatene trenger vedlikehold og rehabilitering. En mer pedagogisk utformet utstilling vil heve nivået på undervisningen. Mikroskoper på Histsal I i BBB er i dårlig forfatning, noe som vanskeliggjør undervisning i mikrobiologi og immunologi. Medisin studentene i mikrobiologi og immunologi har et for tett program og spesielt er lunsjpausen på bare 15 minutter for kort. Dette håper vi å kunne utbedre når vi nå ser på og evt. revurderer paraklinikken (jfr. avsnitt 4.1). 3.6 Hovedfunn fra evalueringene og tiltak for oppfølging I 2006/2007 ble det ikke gjennomført eller samlet inn data til felles evaluering. 3.7 Tiltak rettet inn mot høyere grad Særoppgaver Instituttets ansatte har veiledet 10 medisinstudenter i særoppgave. Forslag til nye oppgaver er utarbeidet våren 2007. Mastergrad Det er tradisjon for å veilede masterstudenter i samarbeid med andre institutter ved UiB hvor studentene har arbeidsplass ved instituttet for masteroppgaven. To studenter avla mastereksamen i 2006, og to nye studenter ble tatt opp til masterstudiet med veileder fra instituttet. Vi hadde våren 2007 en ERASMUS student fra Frankrike. Gades Institutt vil fra høsten 2007 tilby emnet HUB350 Basalkurs i parakliniske fag. Kurset har omfang 10 studiepoeng og skal gi master- og PhD-studenter med ikke-medisinsk bakgrunn en introduksjon til fagfeltene patologi, bakteriologi, virologi og immunologi. Videreutdanning for leger/DNLF og tannleger Avdeling for mikrobiologi og immunologi arrangerte DNLF videre- og etterutdanningskurs for leger: "Nytt om virus og viral diagnostikk" avvikla 13.- 15. september 2006. 22 timer, 3 dgr. - 35 deltakere. Avdeling for mikrobiologi og immunologi vil i samarbeid med Institutt for indremedisin arrangere kurs i infeksjonsimmunologi og vaksinasjon høsten 2007. Avdeling for mikrobiologi og immunologi arrangerte i samarbeid med Avdeling for sykehushygiene kurs i sykehushygiene våren 2006 (20 timer ca. 15 deltagere. Doktorgradsstudiet I 2006/2007 var det 29 doktorgradsstudenter ved instituttet hvorav 4 disputerte. Bergen Research School in Inflammation ble åpnet i 2005 og ca 50% av doktorgradsstudentene ved instituttet er aktive deltakere ved forskerskolens arrangement. Forskerskolen har ukentlige prosjektmøter og litteraturmøter og til sammen har man fått godkjent 5 kurs (HUIMM901-905). HUIMM901/902 er seminar serier som arrangeres hvert semester med i snitt 15 deltakere. HUIMM905 From innate to specific immunity ble også avviklet i 2006/2007 med 90 deltakere. En rekke doktorgradstudenter ved andre institutt deltar også på aktiviteten her. 4 Analyse 4.1 Vurdering av studie- og fagtilbudet Medisin- og farmasistudiet Sammensetning og innhold i paraklinikken er under evaluering og en gruppe bestående av ansatte fra Gades Institutt og Institutt for indremedisin er satt ned for å gå igjennom paraklinikken både når det gjelder sammensetning, organisering og innhold. Videre gjennomgåes emnene i forhold til mulige forbedringer sett i forhold til den raske utviklingen fagfeltene har. Undervisningen er relativt intensiv med en kombinasjon av kateterundervisning, kurs med demonstrasjoner og øvelser samt kollokvier. I perioder er timeplanen for studentene veldig tettpakket. Når det gjelder medisinerstudentene må de forberede seg til eksamen i andre fag mens undervisningen pågår for fullt i mikrobiologi, immunologi og patologi. Studentene har derfor ikke full kapasitet til å lese seg opp i faget mens undervisningen pågår og kvalifiseringen til eksamen gjennom egeninnsats skjer hovedsakelig i de siste ukene før eksamen. En har derfor laget demonstrasjoner med repetisjon og kollokvier til denne perioden og dette ser ut til å fungere godt. Det går ca 6-7 måneder fra hovedkurset holdes til repetisjonskurset og kollokviene holdes. Det ser ut til at studentene gjennomgår en modningsprosess i faget i denne perioden. For farmasistudentene er all undervisning samlet hvor eksamen følger naturlig etter. Det kan være ønskelig å modernisere innholdet i undervisningen. Det er betydelig utvikling av fagene med mye ny kunnskap som bør videreformidles. Det er imidlertid vanskelig å gjøre dette uten å øke mengden av undervisning, fordi stoffet som presenteres er grunnleggende og danner essensiell bakgrunnskunnskap i fagene. Det synes som at immunologiundervisningen er mest underdimensjonert og skulle ha behov av ytterligere timer for forelesninger. Det har kommet innspill fra studenter som mener klart at kravene i immunologi ikke står i relasjon til det undervisningstilbud som nå eksisterer. Master- og doktorgradstudier Studietilbudet for master- og doktorgradstudenter er under ekspandering og utvikling. Planlegging og gjennomføring av nye mastermoduler samt planlegging av kurs for denne målgruppen har delvis blitt effektuert i 2006/2007 kfr. HUIMM901-905. 4.2 Vurdering av eksamens-/vurderingsformene og sensorordningen Patologi Eksamen har vært uendret i mange år. Vi har lagt stor vekt på bruk av ekstern sensor. Denne ordningen tror vi gir mindre variasjon i karaktergivningen enn om eksaminator skulle gi karakter alene. Mikrobiologi og immunologi Eksamen i mikrobiologi og immunologi for medisinerstudentene er todelt. Hoveddelen er en skriftlig eksamen på 4 timer fulgt av en separat praktisk eksamen med skriftlige oppgaver knyttet til vurdering av preparater/pasientprøver i bakteriologi og immunologi. I sensuren teller den praktiske delen 10% og det gis en samlet karakter i faget. Oppgavene ved den skriftlige delen er delt i de tre emnene, bakteriologi, immunologi og virologi som vektes likt. Når det gjelder oppgavenes karakter, gis det dels avkrysningsoppgaver og dels oppgaver som må besvares med en kort utredning av en problemstilling. Fordelingen mellom disse spørsmålsformene varierer noe fra eksamen til eksamen. Når det gjelder bedømmelsen av eksamen er det generelt god overensstemmelse mellom sensors og faglæreres bedømmelse, men sensor spiller en viktig modellerende rolle i den endelige fastsettelsen av karakterene. FARM270 har en skriftlig eksamen som tilsvarer den skriftlige delen av eksamen til medisinerstudentene. Innholdet i oppgavene overlapper med oppgavene som gis til medisinerstudentene, men med noen særskilte oppgaver som prøver den delen av undervisningen som kun gis for farmasistudentene. Oppgaver som er rettet mot tolking av kliniske symptomer, prøvetaking og diagnostikk gis særskilt til medisinerstudentene. 4.3 Effekten av kvalitetsarbeidet Instituttets forelesere har kontinuerlig fokus på at undervisningen skal gi studentene best mulig innsikt i fagene det undervises i.Videre vil den ekstra vurderingsprøven i patologi mellom paraklinikk I og paraklinikk II som innføres fra våren 2008, kunne være med på å heve fokus på faget. 4.4 Vurdering av læringsmiljøet Instituttet kan tilby et godt læringsmiljø som på tross av noe manglende kvalitet på utstyr tilbyr studentene god undervisning og gode undervisningsforhold. Innen mikrobiologi og immunologi blir studentportalen særlig aktivt brukt og vi får svært gode tilbakemeldinger fra studentene på dette. 4.6 Samlet vurdering Fagfeltene bakteriologi, virologi, immunologi og patologi med rettsmedisin er i stor utvikling. Det vil være ønskelig å modernisere innholdet i undervisningen for medisin- og farmasistudenter slik at viktige nye moment og tema innen fagfeltene blir en del av undervisningen. Samtidig er det viktig å beholde den grunnleggende kunnskapen som undervisningen representerer i dag. Undervisningen ved instituttet er samtidig inne i en ekspansiv fase når det gjelder utvikling av nye kurs og mastermoduler. Dette innebærer mye arbeid for hver enkelt ansatt. På nåværende tidspunkt finner vi det dog naturlig å fokusere på endringer for medisinstudentene i forbindelse med at timeplanen revideres f. o. m. 2008. Gades Institutt 17. august 2007 Roland Jonsson Jorunn Viken Visestyrer for undervisning Kontorsjef
Frafall I patologi var det til sammen 6 studenter som ikke møtte på eksamen.