Kirurgiske - instituttrapport 2007 vår
Instituttsledelsens vurderinger
Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter
Praktisk gjennomføring
Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall
Karakterfordeling
Ressurstilgang
Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
1. Studietilbudet ved Institutt for kirurgiske fag
Undervisning gis på profesjonsstudiet i medisin i anestesiologi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, urologi, endokrinkirurgi, thoraxkirurgi, ortopedisk kirurgi, plastikkirurgi, nevrokirurgi, radiologi og øre-nese-hals kirurgi. For øvrig følger studenter i farmasi og ernæring og odontologi kurs i førstehjelp.
For instituttet medfører overgangen fra 150-planen til Medisin 2005 at vi får kollisjoner mellom studentkull fra høsten 2007 til og med våren 2010. Høsten 2007 vil det være kollisjoner mellom 2. og 4. kirurgiske blokk i 3 uker + undervisning av 2. kirurgiske blokk som følger 150-planen (denne undervisningen kolliderer ikke).
Undervisningen i kirurgiske fag er oppdelt slik:
Grunnkurs klinikk: 4 uker v/Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS)
1.kir.blokk: 5 uker v/Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS)
2.kir.blokk: 6 uker (5 uker i 2006) v/Haukeland Universitetssykehus (HUS)
3.kir.blokk: 4,5 uker v/utplasseringsykehusene i Stavanger, Haugesund og Førde.
4.kir.blokk: 10 uker v/HUS
Studentene får ved undervisningen i Bergen rotere rundt på de forskjellige seksjonene slik at de kan skaffe seg god oversikt. Undervisningen består av:
1. Studentene får følge med på den praktiske sykehushverdagen, herunder visitter, operasjoner, poliklinikker og konferanser.
2. Forelesninger
3. Klinikker pasientdemonstrasjoner
4. Undervisning i grupper (1215 studenter) i undersøkningsteknikk og andre praktiske ferdigheter
5. Undervisning i små grupper (4 6 studenter)
6. Kurs
For å få godkjent blokkene må studentene ha deltatt i et visst antall operasjonassistanser, poliklinikker, visitter, tatt opp et antall journaler, epikriser, deltatt i gruppeundervisningen og diverse kurser. Alle blokker i kirurgi har sin obligatoriske del som må oppfylles.
Undervisningen i radiologi:
Foregår fra høsten 2007 i 1., 2., 3. og 4. kirurgiske blokk. Undervisningen gis i form av forelesninger, herunder nettforelesninger. Seksjon for radiologi har arbeidet mye med e-læring (Rabilda), noe de har mottatt så vel fakultetets studiekvalitetspris som studentpris for mest innovative undervisningsform i 2006. Les mer om Rabilda her: http://www.med.uib.no/radioweb/undervisning/
Undervisningen i øre-nese-hals:
Undervisningen foregår i 9 uker i samme termin som Øye. Studentene blir delt i 2 grupper, dvs. at studentene har 4,5 uker undervisning i ØNH. Undervisningen er som for kirurgiske fag lagt opp som både forelesninger og deltakelse i den praktiske sykehushverdagen. Man har spesielle studentpoliklinikker med pasienter som på forhånd har godkjent å være undervisningspasienter.
Nye læringsformer:
Som nevnt ovenfor har Seksjon for radiologi høstet gode erfaringer med sitt e-læringsopplegg. Det er ønskelig at også andre seksjoner vurderer muligheten for bruk av nye undervisningsformer, og instituttet vil ta initiativ til planlegging av dette.
Undervisning til PhD-studenter:
Instituttet har etablert Forskerskole i klinisk medisin, sammen med instituttene for henholdsvis indremedisin og klinisk medisin.
Følgende kurs er aktuelle/planlagt:
Klinisk epidemiologi
Avansert statistisk metode og praktiske øvelser
Kontrollerte kliniske forsøk
Hvordan søke og presentere forskningsdata
Human genetikk og sykdom
Livskvalitet og mestring
Se mer her: http://www.forskerskolen.uib.no/index.php
3. Kvalitetssikring og utvikling
3.1 Tid til forskning og utvikling
Det er ikke avsatt en spesiell tid til forskning, undervisning og klinisk arbeide som er strikt definert. Grensene er flytende og innebærer i dag at klinisk arbeid ofte tar for stor del.
3.2 Eksamen/vurdering
I de kirurgiske fagene består eksamen av 2 timer muntlig eksamen, der studenten undersøker en pasient, tar opp sykehistorie og gjør en bedømmelse. I tillegg kommer skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Det benyttes eksterne sensorer (allmennleger) både på skriftlig og muntlig eksamen. I radiologi består eksamen av muntlig eksamen (0,5t) i 4. kirurgiske blokk. I ØNH består eksamen av muntlig eksamen (0,5t) og skriftlig eksamen (3t)
De respektive eksamensformer anses å utfylle hverandre, og er tematisk knyttet opp mot undervisningen som er gitt. Pr. dato foreligger det ingen konkrete planer for endring på eksamensformen. Det foretas imidlertid en fortløpende evaluering av hvorvidt eksamensformen er hensiktsmessig.
3.3 Internasjonalisering
Instituttet har ingen obligatorisk plassering utenlands. Studentene kan tilbys å ta deler av tjenesten ved visse utenlandske universiteter.
De studenter som deltar på utenlandsopphold får utenlandsstudiene vurdert i relasjon til hva som planlegges her. Deretter får instituttet beslutte om fortsatt opplegg for studenten. Dette fungerer som oftest smidig.
3.4 Rammevilkår
Undervisningen foregår i lokaler ved Haukeland Universitetssykehus (HUS), samt andre tilknyttede institusjoner, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen legevakt, Kysthospitalet i Hagevik, Haugesund Sjukehus, Stavanger Universitetssjukehus og Førde Sentralsjukehus. I hovedsak oppleves undervisningslokalene som tilfredsstillende, men når det gjelder inventar som undersøkelsesbenker og stoler med skriveplate er det behov for oppgradering hva gjelder undervisningsrom i Sentralblokken, HUS.
3.5 Evaluering av program og emne. Evalueringsmetoder
Alle studenter på profesjonsstudiet må svare på et omfattende evalueringsskjema vedrørende undervisningen. Svarprosenten er 100, ettersom alle må ha besvart før de kan få levere tjenestekort. Resultatet blir gjennomgått ved instituttet, og forelagt alle som har undervist. Den er svært detaljert, noe som muliggjør oppfølging der dette er påkrevd. Hvis det avdekkes lite tilfredsstillende forhold, blir dette normalt fulgt opp i form av samtaler med den/de ansvarlige. I hovedsak må evalueringsresultatene sies å ha vært svært tilfredsstillende. Resultatene blir for øvrig oversendt Det medisinske fakultet.
3.6 Hovedfunn fra evalueringene og tiltak for oppfølging
Ved evaluering gjør man kontinuerlig små endringer i undervisningen av studentene. Undervisningsansvarlig kontrollerer og følger opp de avsnitt som ikke har fått akseptabel evaluering av studentene.
Se ellers de enkelte punkt ovenfor.
3.7 Tiltak rettet inn mot høyere grad
Instituttet har ikke gjort noen dramatiske endringer i undervisningen, men med tanke på at vi snart får perioder med fordoblet antall studenter er det aktuelt å se om det er behov for å gjøre endringer.
4. Analyse
4.1 Vurdering av studie- og fagtilbudet
Den planlagte undervisningen dekker basale kunnskaper innen de kirurgiske fag, og gir retningslinjer til studentene om hvor kompletterende informasjon skal hentes. Forelesningene får oftest god eller meget god vurdering av studentene. Klinikkene med pasienter er svært verdifulle. For å få optimalt utbytte av klinikken kreves det at studentene deltar aktivt. På grunn av det store studentantallet blir den direkte pasientorienterte undervisningen, dvs. kontakt pasient-student-lærer, i små grupper meget vanskeligere å gjennomføre. Dette vil bli enda mer utfordrende når vi i en overgangsfase får to kull samtidig. Pr. dato er det ingen planer om å vesentlige endringer i undervisningsopplegget, men dette evalueres selvfølgelig kontinuerlig.
4.2 Vurdering av eksamens-/vurderingsformene og sensorordningen.
Eksamen er todelt, skriftlig og muntlig. Den skriftlige delen omfatter alle kirurgiske fag, og har som siktemål å kontrollere breddekunnskapen. Den muntlige delen med eksamenspasient er svært ressurskrevende, men gir godt innblikk i hvordan en student undersøker pasienten og hvordan han/hun resonnerer. Eksamensformene gir god kunnskapskontroll og vurderes som rettferdige. Pr. dato benyttes eksterne sensorer både ved skriftlig og muntlig eksamen. Ulempen med sensorordningen er ekstra kostnader i forbindelse med eksterne sensorer, men dette er likevel beholdt, bl.a. fordi studentene ønsker dette.
Både av praktiske og økonomiske årsaker hadde det vært ønskelig å benytte interne sensorer, uten at dette har blitt innført foreløpig, bl.a. fordi det har vært knyttet en viss usikkerhet til hvorvidt vi har anledning til dette eller ei. Instituttet har ingen erfaring med programsensorer.
4.3 Effekten av kvalitetsarbeidet
Alle avgangsstudenter besvarer et omfattende evalueringsskjema. Dette gir godt innblikk i hvordan de vurderer de forskjellige deler av undervisningen, og man kan lett se om det har foregått endringer. Evalueringen vil fortsette. Det finnes ingen offisielle vurdering av lærerne, verken dem i mellom eller av studentene. Imidlertid blir det ofte gitt slike vurderinger under de åpne spørsmålene i skjemaet. Vi føler oss trygg på at i alle fall de tilfellene der lærere gjør en svært god jobb, eller motsatt, blir oppfanget på denne måten.
4.4 Vurdering av læringsmiljøet
Læringsmiljøet må beskrives som godt. Den største ulempen er at studentgruppene ofte blir for store i forhold til antallet lærere. Vi frykter redusert kvalitet på læringsmiljøet når studentantallet i enkelte perioder framover vil øke kraftig.
4.5 Resultatoppnåelse
Kravene til eksamen tar sikte på å dekke basal kunnskap i kirurgiske fag for kommende leger. Studentene klarer seg i hovedsak bra både i skriftlig og muntlig. Foruten at studentene er dyktige, kan nok de gode resultatene også forklares med hvordan undervisningen er lagt opp. Medisinutdannelsen har alltid vært preget av mye direkte kontakt mellom lærere, studenter og pasienter. Studentene har ikke blitt overlatt til seg selv, men har hele tiden fått være med i det kliniske arbeidet. Forøvrig har man selvfølgelig justert undervisningen kontinuerlig i takt med det som skjer av pedagogiske/tekniske nyvinninger til enhver tid.
4.6 Samlet vurdering
Det som er etisk riktig vedrørende behandling av en pasient inngår som en integrert del av undervisningen.
Det er en hovedmålsetning å gi kommende leger basale kunnskaper i de kirurgiske fagene. Eksamensresultater og tilbakemeldinger på turnusleger bekrefter at lykkes i høy grad med dette. Det er imidlertid en utfordring å opprettholde/øke kvaliteten i framtiden pga. økte studenttall. Det viktigste aspektet ved undervisningen vil være å få studentene til kontinuerlig å stille spørsmål ved gamle kunnskaper og tilegne seg nye ut fra et akademisk tenkesett.
Vedlegg
Karakterfordeling
VÅREN 2006 %-fordeling
Karakter Skriftlig Muntlig Karakter Skriftlig Muntlig
A 2 10 A 2,9 14,9
B 14 38 B 20,9 56,7
C 40 14 C 59,7 20,9
D 11 4 D 16,5 6,0
E 0 1 E 0,0 1,5
F 0 0 F 0,0 0,0
Antall stud. 67 67 Antall stud. 100,0 100,0
HØSTEN 2006 %-fordeling
Karakter Skriftlig Muntlig Karakter Skriftlig Muntlig
A 0 23 A 0,0 28,0
B 7 35 B 8,5 42,7
C 35 17 C 42,7 20,7
D 33 6 D 40,2 7,3
E 7 1 E 8,5 1,3
F 0 0 F 0,0 0,0
Antall stud. 82 82 Antall stud. 100 100