Petroleumsteknologi er et tverrfaglig studieprogram. I starten av studiet blir det lagt stor vekt på å gi studentene et godt grunnlag med å kombinere de klassiske realfagene fysikk, matematikk og kjemi med geologi og geofysikk. Dette er emner som studentene tar sammen med studenter fra en rekke andre studieprogram ved fakultetet. Med den basiskunnskapen får de en plattform for å forstå de komplekse utfordringene som er knyttet til olje- og gassutvinning. I det siste året på bachelorgraden er den petroleumstekniske spesialiseringen vektlagt, og da særlig reservoarbeskrivning og modellering med studier av flerfasestrøm i porøse medier. De petroleumstekniske emnene kan også tas av studenter fra nærliggende studieprogram som har interesse for fagområdet og har de rette forkunnskapene. Målet med studieprogrammet er å utdanne kandidater med teknologisk kompetanse i petroleumsteknologi, samt danne grunnlag for videre spesialisering og mastergrad. Gjennom studiet er kontakten med industrien viktig med ekskursjoner og gjesteforelesere.
Undervisningen har blitt utført i henhold til studieplanen, og følgende petroleumsteknologiemner har blitt forelest våren 2007: PTEK212, PTEK213 og PTEK214. Siden dette er et tverrfaglig studium fylles studieplanen for studentene ellers opp med emner innenfor fysikk, kjemi og matematikk og geologi.
Det har vært en jevn stigning i søkertallene til petroleumsteknologi de siste årene. Våren 2007 var det i alt 97 førsteprioritetssøkere til 35 planlagte studieplasser. Poenggrensen for å komme inn ble 53,0. Når det gjelder strykprosent, ble det ikke registrert stryk i emnene PTEK212, PTEK213 og PTEK214 dette semesteret. Den forbedringen i strykprosent og frafall vi så i fjoråret etter innføringen av kravet om fordypning i realfag fra videregående skole høsten 2005, blir videreført av årets studentkull. Det har generelt bedret forkunnskapene hos studentene, men fortsatt har noen studenter svake forutsetninger i matematikk og må starte med MAT101. Disse får en vanskeligere studieplan og en lavere progresjon enn de andre studentene. Studentene fra kullene i 2003 og 2004 med bare generell studiekompetanse har også hatt problemer med studieprogresjon, og frafallet har vært betydelig. Det ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg det siste året. Det var for øvrig kun en student som søkte seg vekk fra bachelorprogrammet i petroleumsteknologi ved muligheten til intern overgang i vår (det ikke mulig å søke intern overgang til petroleumsteknologi).
Karakternivået for studentene som har kommet til sitt tredje studieår og begynte på de petroleums- spesifikke emnene har vært relativt høyt. Gjennomsnittskarakter ligger her nær en B.
Det er fremdeles for få forelesere som kan ta de petroleumsspesifikke emnene. Det er ønskelig å utvide emneporteføljen på dette nivået for å få nok bredde i studiet. Det vil forhåpentligvis komme en ny ansettelse i inneværende år som en erstatning for en avgang i fjor. Det vil hjelpe noe på bemanningssituasjonen, men det vil fremdeles være vanskelig ved permisjoner og forskningsfri. Det er også ventet en ytterligere avgang i løpet av de nærmeste årene. Våre studenter har en del obligatoriske emner på andre institutter. Med forholdsvis store kull bidrar dette til at presset blir stort på enkelte emner, særlig lab-emner (som KJEM210) ved Kjemisk institutt. Økende studentkull på petroleumsemnene gir også et større press på romsituasjonen ved vårt eget institutt, da våre grupperom ikke har kapasitet til mer enn maksimalt 30 studenter.
På grunn av dårlig erfaring med svarresponsen på den elektroniske emneevalueringen i Refleks gikk vi våren 2007 tilbake til ordningen med papirskjemaer. Disse ble delt ut under en forelesning mot slutten av semesteret. Svakheten med denne ordningen er selvfølgelig at vi mister de som ikke møter på forelesningene (som kan være misfornøyde med forelesningene), men til det finnes en elektronisk evaluering som fungerer bedre mener vi at papirskjemaene er en grei løsning. Våren 2007 ble det foretatt emneevaluering i PTEK213. Tilbakemeldingene fra studentene på forelesningene og utbyttet av emnet var veldig gode (8,5 9 på en skala 1-10), mens det kom noen kommentarer til kompendiet som blir brukt i emnet. Dette kompendiet revideres jevnlig og blir stadig forbedret. Studentene ble ikke spurt spesielt om de opplever kullfølelse, men på spørsmål om hvordan de trives generelt med studenttilværelsen svarer et overveldende flertall at de trives veldig godt.
Studieadministrasjonen og de fleste emneansvarlige bruker Studentportalen og Min Side aktivt når de vil formidle informasjon og legge ut dokumentasjon i forbindelse med forlesninger og øvelser. Dette fungerer derfor godt fra semesterstart når studentene har fått meldt seg til undervisning. Det tar imidlertid noe tid for de ferskeste studenter å finne frem til informasjonen som ligger på nett i begynnelsen, men det oppleves ikke som noe som stort problem.
En rekke av emnene på programmet er sentrale og generelle emner innenfor matematikk, fysikk, kjemi og geologi i fakultetets undervisningsprogram. Her er tilgangen på relevant litteratur uproblematisk. På de petroleumsspesifikke emnene er det laget kompendier. Disse må forbedres ytterligere. Det er ønskelig at det stilles ressurser til rådighet for dette arbeidet. Det er også ønskelig med ressurser til å utvikle interaktive undervisningsprogrammer på nett.
Programstyret har tidligere henstilt om at det opprettes et nytt matematikkemne, Grunnkurs i matematikk III (3. semester). Vi håper fremdeles det er mulig å lage en matematisk emnepakke som passer bedre til våre anvendte studieprogrammer, slik man for eksempel har ved NTNU. Dette er særdeles viktig å få gjennomført både for dette studieprogrammet og for andre studieprogrammer ved fakultetet. Realfagskravet som ble innført fra høsten 2005 har gitt mer kvalifiserte studenter. Vi ser likevel at en del studenter har mangelfulle kunnskaper i en del sentrale fagområder, og da særlig matematikk. Siden vi ikke har anledning til å stille enda strengere krav til forkunnskaper, må disse studentene få en reell mulighet til å opparbeide seg tilstekkelig kunnskap. Studieprogrammet har også en utfordring med å få spre studentene på de ulike studieretningene ved en overgang til mastergradsprogrammet. I dag er det særlig problematisk å rekruttere studenter til studieretningene reservoargeologi og reservoargeofysikk. Det skyldes i hovedsak tilleggskrav om spesielle emnekombinasjoner for et opptak som studentene vanskelig klarer å oppnå. Det er startet et arbeid for gjøre overgangene enklere. Lykkes ikke dette arbeidet klarer vi ikke å ta opp så mange nye masterstudenter som ønskelig. I det siste året har vi startet en prosess med en ekstern programsensor som skal evaluere både bachelor- og masterprogrammet. Prosessen skal gå over 4 år, og er ennå i en oppstartsfase. Vi har ennå ikke mottatt rapporten fra programsensoren i petroleumsteknologi for det første året, men vil komme tilbake til den ved neste utdanningsmelding.