BAMN-PHYS - studieprogramrapport 2007 vår

Studieprogramleders vurderinger

Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter

Bachelorprogrammet i fysikk ved UiB er kan betegnes som et "mainstream" fysikkprogram: Temaene innen fysikk og matematikk som behandles i slike programmer er omtrent de samme over hele verden, men vektleggingen av de enkelte temaene kan variere. Fysikkprogrammet ved UiB skiller seg fra fysikkprogrammer ved andre norske universiteter på den måten at våre studenter tar mer matematikk før de begynner på fysikkemnene enn studenter ved andre universiteter pleier å gjøre. Dermed kan begynneremnene i fysikk legges på et godt faglig nivå. Studieopplegget de 2-3 første semestrene er forøvrig felles med meteorologi/oseanografi og matematikk, og dermed blir det lett for studenter på disse programmene å bytte studieprogram uten å tape tid. Det legges stor vekt på bruk av felles, generelle emner i matematikk og fysikk det første 4-5 semestrene. I 6. semester anbefales det at studentene velger 200-tallsemner med tanke på fremtidig masterstudium og de emnene kan dermed karakterises som spesielt laget for våre egne studenter, selv om de selvfølgelig også er åpne for studenter fra andre studieprogrammer og som har tilstrekkelige forkunnskaper.  

Praktisk gjennomføring

Gjennomføringen av undervisningen våren 2007 gikk etter planen. Laboratoriekurset PHYS 114 Grunnleggende måleteknikk ble som før en utfordring p.g.a. mange påmeldte studenter, men alle påmeldte fikk plass på kurset.

Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall

Det har vær ca. 45 1. prioritetssøkere til bachelorstudiet i fysikk de siste årene og dette studieåret lå søkertallet på samme nivå. Det er nominelt satt av 40 studieplasser til dette programmet og alle kvalifiserte søkere har fått tilbud om studieplass. søkere til dette programmet har nesten uten unntak full fordypning i både fysikk og matematikk fra videregående skole. Strykprosenten på 100-tallsemnene i fysikk våren 2007 var mellom 3 og 8%, bortsett fra PHYS 112 med 22% stryk. På 200- og 300-tallsemner er strykprosenten meget lav.

Karakterfordeling

Det er ikke noe spesielt å bemerke ved karakterfordelingen i fysikkemnene i bachelorgraden eller brukerkursene for ikke-fysikere, samlet sett ligger den i nærheten av en normalfordeling. Bokstavskarakteren til en eksamensbesvarelse i fysikk er gitt med utgangspunkt i kandidatens prestasjon, uavhengig av prestasjonen til de andre studentene på kurset. Instituttets regler for karaktersetting i fysikkemner ligger her: 
http://www.ift.uib.no/Karaktersetting_fysikk_UiB.htm

Ressurstilgang

Ressurstilgangen er knapp på noen områder. Det er et reelt behov for gruppeledere og annen assistanse i de fleste av våre 100-tallsemner og i noen 200-tallsemner, men våre vår økonomi dekker bare en del av behovet. Dette medfører betydelig merarbeid for de kursansvarlige. Det er bl.a. behov for studentassistenter i forbindelse med demonstrasjonsforsøk i brukerkursene PHYS 101 og 102, og i PHYS 111, 112 og 113. Det har ikke vært mulig å tilby 10 timer enkle laboratorieøvelser i brukerkurset PHYS 102, slik intensjonen var da kurset ble utviklet og denne intensjonen er nå fjernet fra kursbeskrivelsen. Instituttet har de senere år fått bevilget betydelige midler til oppgraderingen av utstyr til laboratoriekursene og til demonstrasjonsutstyr. Del vi også i fremtiden bli behov for kontinuerlig utskifting og oppgradering av instrumentparken på undervisningslaboratoriene.

Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse

På grunn av dårlig erfaring med det elektroniske evalueringssystemet Reflex og mangel av andre elektroniske plattformer ble studentevalueringen denne gangen utført manuelt ved hjelp av papirskjema. Som før tyder svarene fra studentene på at de er forholdsvis fornøyd med undervisningen, pensumlitteraturen og gjennomføringen av emnene. Studentene ble ikke spurt spesielt om de opplever kullfølelse, men på spårsmål om hvordan de trives generelt med studenttilværelsen svarer et overveldende flertall at de trives veldig godt med den.

Studieinformasjon og dokumentasjon

Tilfredsstillende. Pensumlister i de aller fleste emnene blir lagt ut på Studentportalen før studiestart og annen relevant informasjon gis både muntlig på forelesninger og legges ut som meldinger på portalen og sendes ofte i tillegg ut som e-post. Faglærernes bruk av kurssidene på Studentportalen øker stadig og på mange emner finnes det en god samling av tidligere eksamensoppgaver, kompendier/utfyllende stoff, ordlister o.s.v.

Tilgang til relevant litteratur

Tilgang til nødvendig pensumlitteratur er tilfredsstillende.

Studieprogramleders samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer

Studieopplegget i bachelorgraden i fysikk fungerer stort sett godt og det har ikke vært behov for noen vesentlige endringer i de grunnleggende fysikkemnene i 3.-5. semester etter at det ble innført. Det er utmerket samarbeid med Matematisk institutt og Geofysisk institutt om opplegget de 2-3 første semestrene, og mottak av nye studenter og formidling av generell informasjon har i stor grad vært utført felles for studenter på bachelorprogrammene i fysikk, matematikk og geofysikk. Undervisningen i fysikkemnene ser ut for å falle i smak blant studentene, men det er klart et behov for mer timelærerhjelp for å avlaste vår vitenskapelige stab som legger ned svært mye og godt arbeid i undervisningen. Utskifting av inventar i seminarrommene er nå fullført og projektorer installert, men det ville være en fordel å få faste PCer i seminarrommene. Inventar i laboratoriekurssal i 2. etasje blet skiftet ut sommeren 2005. Det tekniske utstyret i auditorium A og B er oppgradert de senere år og fungerer godt, men inventaret i begge disse auditoriene er nedslitt. Tavlebelysningen er i realiteten utrangert. Det ville også være ønskelig å få installert en ekstra projektor i auditorium A og B som belyser et mindre areal enn de maskinene som er der fra før av. På den måten blir det enklere å kombinere tavlebruk med elektroniske presentasjoner i undervisningen.