MEVI101 - emnerapport 2007 vår
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Kurset har stort sett gått etter samme opplegg som tidligere, med samme studieplan og tilnærmet samme pensum som tidligere. Temaene for forelesningene har også stort sett vært de samme, men rekkefølge og vektlegging mellom de ulike temaene har variert noe. Jeg hadde også ansvaret for kurset våren 2006, men mye av oppelegget har vært uendret siden Lars Arve Røssland hadde ansvar for kurset våren 2005.
Undervisningstilbudet har bestått av en ukentlig forelesning og seminargrupper.
Forelesningene (til sammen 13 dobbelttimer) har gått etter programmet, bortsett fra at et par forelesninger byttet plass på kort varsel midt i semesteret. Temaene har vært:
Innledning om medieinstitusjoner (1 gang)
Presse: historie og struktur (2 ganger)
Kringkasting historie og struktur (2 ganger)
Bokbransjen, Internett som massemedium, film/kino (1 gang for hvert medium)
Journalistikk/etikk (1 gang)
Offentlighet (1 gang)
Medieøkonomi (1 gang)
Mediepolitikk (1 gang)
Medier og makt/oppsummering/evaluering (1 gang)
Det var ingen egen forelesning som tok opp de to kapitlene som er pensum fra metodeboka. Metodiske emner har så vidt blitt berørt, men ikke tatt særlig grundig opp i de samband med de substansielle forelesningene.
Forelesningen om journalistikk/etikk var ved Martin Eide, mens Rune Klevjer hadde ansvaret for offentlighetsforelesninga. De øvrige forelesningene hadde jeg.
Alle foreleserne brukte PowerPoint-lysbilder. Jeg bygger normalt opp mine forelesninger omkring rundt 40 lysbilder. Hovedtyngden av lysbildene legger jeg ut på Studentportalen 3-4 dager i for¬vegen, slik at studenter som ønsker det, kan ta med en utskrift på forelesninga.
Til kurset ble det laget en oppdatert arbeidsbok, med bl a pensum, oversikt over forelesninger, kommentarer til pensum, og framfor alt et detaljert opplegg for seminargruppene.
Seminarlederne har i stor grad også fulgt forelesningene. Det er mitt inntrykk at seminargruppene har fungerte veldig bra.
På siste forelesning var det satt av en del tid til tilbakemeldinger om kurset, men der kom det fram lite. En student mente at pensum var litt for oppstykket (hentet fra litt for menge kilder), og at det gjorde det vanskeligere å få sammenheng.
En grunn til at det var så pass lite interesse for å gi en vurdering av kurset, kan være at en student tidlig på møtet mente det burde gjennomføres en skriftlig evaluering (spørreskjema) av dette kurset, noe som umiddelbart ble imøtekommet.
Strykprosent og frafall
Eksamensformen på emnet er en ukes heimeeksamen. Studentene fikk valget mellom tre oppgaver, hvorav en forutsatte uthenting av minst ett dokument fra Internett.
116 meldte seg til eksamen. 39 av de oppmeldte kom fra studieprogrammet i medievitenskap. To andre bachelorprogram hadde mer enn ti studenter: Retorikk (14) og Kulturformidling (11). Dessuten var det 12 studenter på årsstudiet i medievitenskap som meldte seg på dette kruset. Nesten alle disse studentene tok dette emnet i sitt 2. semester i utdanningsplanen (for øvrige studenter var det noe større variasjon).
20 av de oppmeldte møtte ikke til eksamen eller unnlot å levere. Antall innleverte besvarelser var altså 96.
2 strøk (2,2 % av de som gikk opp til eksamen). To studenter med attest for dysleksi hadde en muntlig eksamen i tillegg til heimeeksamen.
Karakterfordeling
Karakterfordelinga for de 96 som leverte besvarelse, var slik:
Karakter Antall Andel
A 13 14 %
B 38 40 %
C 34 35 %
D 7 7 %
E 2 2 %
F 2 2 %
Til sammen 96 100 %
Det er grunn til å si seg fornøyd med resultatene gjennomsnittet lå et sted nokså nær midtpunktet mellom B og C.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Det kom inn svar fra bare 27 studenter (av rundt 100 som normalt fulgte forelesningene og det var også rundt 100 som tok eksamen). Studentene som var med på siste forelesning ble oppfordret om å svare på spørreskjemaet, og denne oppfordringen gikk også ut til alle kursets registrerte studenter på epost.
Litt om bakgrunnen til studentene: Over halvdelen av studentene (18:25) hadde tidligere tatt SV-emner, noe færre (13:25) hadde tatt HF-emner. Ti av studentene tok emnet i første eller annet semester av sitt studium, De øvrige fordelte seg nokså jamt oppover til og med nesten ¼ (6:25) som svarte «flere enn fem». Vel halvdelen (14:25) tok Mevi101 som del av bachelorprogram i medievitenskap, 1/3 (8:25) tok det som obligatorisk eller anbefalt emne i andre studieprogram, mens noen få (3:25) tok det som fritt valgt emne. Det er altså stor spredning på studentene, noen er ferske, mens andre har erfaring fra flere semestre med relevante fag før de tok dette kurset.
Oppsummering av innspill
Informasjon, bruk av Studentportalen 23 av de 25 studentene var godt fornøyd med informasjonen de fikk om studiet før/ved og i løpet av studiet. De som var kritiske til den tidlige informasjonen savnet info om innholdet i eksamen (gjerne eksempler på gode eksamensoppgaver for å kunne forså hva som ga gode karakterer), hvordan litteraturen skulle brukes (sik at han kunne unnlate å kjøpe deler av pensum¬litteraturen) og en ønsket ei liste over sentrale begrep i faget. Når det gjaldt informasjon som var savnet gjennom studiet, savnet en tilbakemelding på godkjent oppgave, og en savnet skikkelig informasjon om deadlines, etc. fordi denne informasjonen bare ble lagt ut på Studentportalen, og han mente at det ikke er alle som var innom den hver uke. Nå svarte over 80% av studentene (21:25) at de var innom Portalen flere ganger i uka, men det kan tenkes at det var de sam¬vittighetsfulle studentene som også var innom Portalen og svarte på spørre¬skjemaet. 2/3 (17:25) mente at Portalen hadde fungert godt, de øvrige svarte «rimelig bra».
Tidsbruk: 24 av de 25 studentene svarte på spørsmålet om hvor mye tid de normalt brukte på studiene til sammen (Mevi101 er på 15 studiepoeng, og skulle tilsvare om lag et halvt semesters arbeid). Svarene varierte fra 5 til 40 timer, med et gjennomsnitt på 18,5 timer. Det var bare ¼ (6:25) som ikke hadde4 lønnet arbeid ved siden av, halvdelen (13:25) arbeidet 5-15 timer og 2 arbeidet mer enn dette. Flertallet av studentene (14:25) var også engasjert i frivillig, ulønnet arbeid (inkl. studentfaglig arbeid). Ingen hadde (ulønnet)omsorg for andre mennesker.
Vurderinger: De fleste vurderingsspørsmåla hadde tre svaralternativer («god» «akseptabel» eller «rimelig bra» - «dårlig). På de ulike spørsmåla er det relativt få (0-3:25) som svarer «dårlig», men det varierer en del hvordan svarene fordelte seg mellom den positive og den nøytrale kategorien. Forelesningene ble stort sett vurdert som «rimelig bra» (9-16-0/25). Forelesernes faglige kompetanse ble vurdert høgre (20-5-0:25) enn deres pedagogiske (14-10-1:25). Foreleserne hadde en dog eller rimelig bra kompetanse i bruk av tekniske hjelpemidler (14-11-0). På spørsmål om bruken av tekniske hjelpemidler, svarte 17 at den var passe, 6 at det var for mye og 2 at det var for lite. Alle mente at det var et passe forhold mellom forelesninger og pensum. På et åpent spørsmål der studentene ble oppfordret til å kommentere foreles¬ningene, var det flere kommentarer til bruken av PowerPoint. Noen mente det ble for mye, og dermed for fastlåst. Noen likte at PowerPoint-bildene ble lagt ut på forhånd, mens andre mente at da var det liten vits i (eventuelt kjedelig) å gå på forelesningene. En ønsket noen gjesteforelesninger.
Seminargruppene fikk stort sett positiv vurdering. De fleste mente at utbyttet var godt (13-9-3). Den samme fordelingen fikk en på spørsmålet om hvordan arbeidet i seminargruppene hadde fungert.
Pensum: Et klart flertall (17:25) mente at pensum var passe vanskelig, En avarte for vanskelig, mens 7 svarte «både og». På spørsmål om de mente pensum ga en god oversikt over faget/emnet, svarte de fleste i den nøytrale midtposisjonen (8-16-1). Svarene ble utdypet i et åpent spørsmål der studentene ble oppfordret til å kommentere enkeltbidrag på pensum og eventuelt peke på ting som manglet. Om lag halvdelen av studentene benyttet seg av denne muligheten. Blant disse var det to elementer på pensum som utmerket seg som vanskelige: Habermas-artikkelen, som generelt ble oppfattet som vanskelig, og bidragene fra Eide: Til dagsorden!, som ble oppfattet som veldig kompakte. En kommenterte at Habermas-artikkelen var et slit, men at en måtte jo ha den med. Etikk for journalister fikk positiv omtale av en student. Det ble pekt på at det var for lite om oppbyggingen av filmindustrien i Norge, om musikkmediet og om radio (en kommentar på hvert av mediene).
Lesesaler og PC-arbeidsplasser: Hele 21 studenter har egen PC med Internett-tilknytning. To deler med andre, og to er helt uten egen PC. De fleste (14:25) mente det var litt for liten tilgang til lesesaler og PC-arbeidsplasser, 2 mente det var alt for liten tilgang, mens 9 mente det var tilstrekkelig tilgang.
Avslutning: Det ble stilt et åpent avslutningsspørsmål der studentene kunne kommentere ulike sider ved studiet. Halvdelen av de som svarte på spørreskjemaet brukte denne muligheten. Svarene dekker ulike aspekter ved studiet og gir ulike vurderinger. Så pass mange av disse svarene kan gi innspill til videre planlegging av studiet, og jeg har valgt å ta med alle svarene i vedlegg, heller enn å trekke ut noen.
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Min vurdering er at kurset alt i alt har vært rimelig vellykket. Studentevalueringen viser at ting kan forbedres, men det kommer også fram positive kommentarer. Jeg ser ikke behov for noen total ombygging av emnet. Noen mindre justeringer, som bygger vel så mye på tidligere kommentarer fra programsensor enn på kommen¬tarene fra studentene, er nevnt nedenfor.
For min egen del vil jeg bare legge til at det har vært et trivelig kull. Kritiske kommentarer om at forelesningene blir litt stive pga. PowerPoint-opplegget har mye for seg, og det er litt synd at min bruk av PowerPoint fører til lite dialog. Det har kommet flere interessante spørsmål og kommentarer i pauser og etter foreles¬ningene, og det ville sikkert vært mulig å gjøre forelesningene mer levende og interessante ved å utnytte studentenes nysgjerrighet og erfaringer bedre enn jeg har gjort. Styrken ved mitt opplegg tror jeg er framstillinga er rimelig godt forberedt og strukturert, og at de studentene som tar ut forelesningsnotatene før eller etter forelesningen sitter igjen med et grunnmateriale som kan være nyttig både i forhold til faglig forståelse og eksamen (noe studentene legger stor vekt på).
Ting som bør gjøres;
Nye medier: Fra programsensor er det uttrykt et generelt ønske om at bachelorstudiet i medievitenskap skal legge større vekt på medier. Det bør nok også gjøres i Mevi101 Ny utgave av Media i samfunnet vil gitt litt større prioritet til nye medier, framfor alt Internett. Det gjelder også kapittel 2, som er pensum i Mevi101.
Globalisering. Programsensor har også ønsket mer vekt på internasjonale forhold i framstillinga av norsk mediehistorie. Det bør i hvert fall kunne gjøres i foreles¬ningene.
Metodeboka: Kapitlene om kildekritikk/dokumentanalyse og kvalitative intervju/ feltobservasjon er i den nye utgava kapittel 2 og 4.
Media i samfunnet kommer med ny utgave i mai. Kapittel 2 om det norske mediesystemet er redusert til ca. 60 sider. Men det er kommet et nytt kapittel 3 om «Medieproduksjon og sendarorganisasjon». Hvis det ikke skal inn i Mevi100, kan det tas inn i Mevi101.
Enli/Syvertsen/Sæter: Det er kommet en ny utgave (2006). Det kan være aktuelt å ta ut de kapitlene som er minst relevante i forhold til medieinstitusjoner, men «Frustrerte fruer
», «Ti kjennetegn ved TV 2», kapittel 1, 10 og 11 (til sammen ca 90 sider) bør fortsatt være aktuelle.
Det bør vurderes om Roppen bør byttes ut med Helgesen/Gaustad: Medie¬økonomi (ingen av dem er ideelle) eller Gillian Doyle: Media Economics (som inneholder mer av det jeg syns er viktig, men som altså er på engelsk).
Det er ønskelig med en ny utgave av Medievitenskap bind 1.