LLE - instituttrapport 2008 høst
Instituttsledelsens vurderinger
Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter
Praktisk gjennomføring
Merknad: I utgangspunktet skal LLE melde inn hele 2008 men LLE har allerede redegjort for våren 2008 på Utdanningsavdelingens nettsider. Derfor sendes det nå inn melding for høsten 2008.
Vedlegg:
Innspill fra alle fagmiljøene ved LLE til utdanningsmeldingen, både fra enkelte fagkoordinatorer men også fra programkoordinatorene for BA i retorikk og BA i kjønnsstudier.
LLE er det største og mest heterogene instituttet ved HF med rundt 150 medarbeidere og emneportefølje på 219 emner. Utfordringene siden LLE ble startet opp i august 2007 har vært mange, ikke minst fordi instituttene som ble slått sammen hadde forskjellig praksis og rutiner på mange områder. Etter at siste utdanningsmelding ble sent inn har arbeidet med å standardisere disse rutinene blitt videreført. Innføring av nye rutiner felles for hele instituttet har skapt en viss misnøye i enkelte fagmiljøer men på sikt tror ledelsen at dette er den beste løsningen for å kunne utnytte de administrative ressursene som instituttet rår over i best mulig grad.
I organet som behandler undervisningssaker ved LLE, Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) sitter fagkoordinatorer fra alle fagene ved instituttet. dvs. fra nordisk språk og litteratur, kunsthistorie, allmenn litteratur, lingvistiske fag, klassiske fag, norsk som andrespråk-norskkurs, humanistisk informatikk/digital kultur og teatervitenskap. Dessuten sitter der koordinatorer for de tilrettelagte programmene LLE har (administrativt) ansvar for, dvs. Litteraturstudier, Retorikk, Kjønnsstudier og den 5-årige integrerte lektorutdanningen til master i nordisk. Det såkalt frie programmet i estetiske fag (med studieretninger i kunsthistorie, allmenn litteratur og teatervitenskap) kommer i tillegg til disse, men er ikke representert ved egen koordinator.
Høsten 2008 fortsatte arbeidet med å dimensjonere emneporteføljen i forhold til de faste ressursene LLE har. Emneplaner ble behandlet fra nordisk didaktikk, norsk som andre språk, humanistisk informatikk, bl.a. om navneendring til digital kultur, latin og i tillegg ble oppretting av fjernstudium for norskkursene behandlet, dvs. i norskundervisning for utlendinger. Andre saker som ble behandlet var bruk av program-/tilsynssensor, veileders rolle i MA-kommisjonen, evaluering av emner, justerte retningslinjer for fagkoordinatorer, oppretting av åpne emnekoder (som senere ble avvist av fakultetet) og oppdaterte rutiner for timeplanlegging og eksamensavvikling.
I tillegg til at studieseksjonen fortsatt har fokus på å lage felles rutiner for hele instituttet (http://link.uib.no/?5o3YU) har det vært lagt ned betydelig arbeid med å oppdatere alle emneplaner i henhold til nye maler, i nært samarbeid med fagkoordinatorene. Oppstart av dette arbeidet ble markert med felles seminar i oktober. Fagmiljøenes arbeid med å formulere læringsutbytte skal være ferdig i mars 2009 og emneplaner etter ny mal implementeres fra høsten 2009.
I de innmeldte rapportene fra hver enkelt faggruppe fremkommer det en del ting som enten instituttet eller fakultetet må ta tak i. Disse kan man samle sammen i følgende momenter:
*Et fagmiljø melder fra om at administrative rutiner er mer tungrodde enn før sammenslåingen. Responstiden er lang og det er usikkerhet omkring timeplanlegging og eksamensavvikling.
*Vanskelig å få informasjon om hva man kan regne med av ressurser til timelærere og kollokvielærere.
*Fjernstudietilbudet Prisme (norsk som andrespråk) ble lagt på is grunnet ressursmangel, ikke studentmangel.
*Sentrale undervisningsrom var ikke ferdigstilt som antatt i august. Dermed måtte timeplanene endres i siste liten.
*Generelt er det et problem at informasjonen knyttet til undervisningsrom og utstyr ikke når ut til brukerne på instituttene. Koordineringen mellom Utdanningsavdelingen (Syllabus), Eiendomsavdelingen, IT-avdelingen og fakultetsnivå er dårlig og instituttene får ikke god nok informasjon.
*Det er vanskelig å få tildelt de riktige undervisningslokaler hva angår størrelse og teknisk utstyr.
*Datamaskinparken til humanistisk informatikk er utdatert og bør skiftes ut snarest.
*Undervisning og administrasjon tar for mye av tiden som ellers skal gå til forskning.
*Noen faggrupper ser ikke poenget med tilføyelsen av læringsutbytte i oppdateringen av studieplanene når det ikke er opplagt hvordan det skal skilles mellom mål og læringsutbytte.
*Det uttrykkes bekymringer for at eksternwebben ikke gjør jobben når det gjelder synliggjøring av emner og fag.
*Opptaket til norskkursene (400 deltakere hvert semester) bør forenkles.
Av det mer positive kan man nevne at samtlige melder at undervisningen i det store og hele har gått bra og at det har vært bra respons fra studentene i de regelmessige evalueringene. Tilbakemeldingene har stort sett vært positive og der det var behov for det har fagkoordinatorene grepet inn i og rettet på tingene. Eksamensavviklingen har også gått uten problemer i de fleste fagene. Det meldes også om at nye studieplaner med virkning fra høsten 2008 har fungert etter hensikten.
Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall
Statistikken fra høsten 2008 viser totalt 1757 eksamensmeldinger ved instituttet. Av disse møtte 1349 til eksamen og 1240 besto eksamen. 109 kandidater, dvs. 8%. Vi anser dette som tilfredsstillende. På den annen side var frafall fra eksamensmelding til eksamen på 408, dvs. rundt 23% sammenlignet med 22% våren 2008. Frafallet kan ha flere årsaker og en opplagt årsak er at studenter registrerer seg i flere emner enn de tar. Men det kan ikke ses bort fra at en del av dette frafallet skyldes misnøye med deler av opplegget.
Tall for opptak, frafall og gjennomføring på programmene ligger i tabell 3.1 og 3.2 under ikonet til høyre ("klikk på bildet").
Karakterfordeling
Ressurstilgang
Undervisningsressursene ved LLE består av undervisningsdelen av stillingen til de fast ansatte, som kan variere fra å være 45% til 75% etter stillingstype. I tillegg har LLE engasjert lærere i to typer engasjement, i delstillinger eller som timelærere, avhengig av arbeidsmengde og ansvar. LLE bruker også kollokvieledere ansatt på timebasis. Dette er da vanligvis studenter på MA-nivå. I tillegg til dette ligger det et betydelig potensiale i arbeidsplikten til de stipendiater som hører inn under LLE. Tilgangen til vikarer har vært god og sånn sett er LLE derfor temmelig godt rustet til å møte vakanser blant de fast ansatte i form av diverse typer permisjoner, det være seg forskningspermisjoner, frikjøp eller barselpermisjoner. Så lenge instituttet får tilstrekkelige midler for å dekke vakanser ved permisjoner og for å leie inn kollokvieledere kan standarden for god sørvis rettet mot studentene opprettholdes.
Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse
Emner innen LLE blir jevnlig evaluert etter en bestemt syklus, oftest i form av sluttevaluering. Metodene som ble brukt høsten 2008 var i hovedsak elektroniske spørreskjema på Mi side, evalueringsmøte med studentene, papirskjema på siste forelesning, alt etter hva man i fagmiljøet mente var hensiktsmessig. Fagkoordinator og emneansvarlig går sammen gjennom resultatene og gir tilbakemeldinger til studentene om hva som bør utbedres og om resultatet av evalueringene generelt. Det er en målsetning at 1/3 del av LLE sin emneportefølje skal evalueres hvert år.
Ledelsen har arbeidet med å få på plass gode rutiner for evalueringsarbeidet fra høsten 2008, jf. sak i UUI. Tidligere har det vært gjort forsøk med standardsett med spørsmål og elektroniske evalueringer på Mi side. Resultatet var blandet hva angår deltakelse og ikke alle var fornøyde med spørsmålene. Det ble derfor bestemt i høst at faggruppene selv skulle ta over styringen av evalueringene i samråd med studiekonsulentene. Det ser ut som det har ført til større tilfredshet i faggruppene hva angår iverksetting av evalueringene og evalueringene har ifølge innspillene virket etter hensikten.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Under dette punktet har vi valgt å legge inn en beskrivelse av fag- og programporteføljen ved instituttet per i dag. Tabelloversikt for programmene ligger under lenken til høyre (klikk på bildet) i tabell 2.
Bachelorprogram i litteraturstudier ligger nært opp mot et disiplinrettet bachelorprogram og er et naturlig valg for studenter som vil ta spesialisering i litteraturvitenskap. Av de 67 registrerte studentene på programmet våren 2009 tar 56 av disse spesialisering i litteraturvitenskap.
Bachelorprogrammet i kjønnsstudier og bachelorprogrammet i retorikk er begge tverrfaglige og tverrfakultære program der hovedvekten av studentene velger spesialiseringsfag utenfor LLE. Begge disse programmene har utviklet egne tverrfaglige emner som til dels er et samarbeid mellom fagmiljøer internt på LLE, og dels med fagmiljøer utenfor instituttet. Begge disse programmene bidrar til tverrfaglig undervisnings- og forskningssamarbeid internt mellom fagmiljøer på LLE og mellom LLE-miljøer og andre miljøer utenfor instituttet. Fagprofilen i disse programmene er unik i det at den ikke finnes forankret i noe samlet fagmiljø ved UiB.
Bachelorprogrammene ved LLE reflekterer kun delvis faggruppene ved instituttet. Litteraturvitenskap har et velfungerende program i litteraturstudier. Kunsthistorie og teatervitenskap og også litteraturvitenskap er spesialiseringsfag i bachelorprogrammet i estetiske fag og søknaden til dette programmet må sies å være god, selv om mange vil mene at programmets tittel ikke profilerer fagene på en god nok måte. Lingvistiske fag og humanistisk informatikk/digital kultur er i den situasjon at studenter som tar spesialisering i deres fag, må søke opptak til bachelorprogram som ikke drives av LLE, men av andre institutter ved fakultetet, hhv. IF og AHKR. Nordiskfaget er i en lignende situasjon; hovedvekten av nordiskstudentene går på bachelor i språk og språk og informasjon. Klassiske fag rekrutterer en del av sine studenter gjennom bachelor i retorikk, mens bacelor i antikke studier og bachelor i middelalderstudier, som ligger ved AHKR, også er svært viktige program for dette fagmiljøet.
Årsstudiene ved instituttet er i tråd med det som har vært praksis ved HF - tradisjonelle undervisningsfag. Faggruppen for teatervitenskap har dessuten bedt om å få opprette et årsstudium i teatervitenskap for å bedre rekrutteringen til faget. Da det i løpet av våren 2009 skal fattes vedtak ved fakultetet med hensyn til en omlegging til en emneportefølje som bedre synliggjør det enkelte fag, har instituttet bestemt seg for å avvente en eventuell avgjørelse i denne saken før man ser på grunnlaget for å opprette et årsstudium i teatervitenskap.
Masterprogrammene ved instituttet er ti i tallet og reflekterer de ti spesialiseringsfagene som tilbys ved LLE.
Antall emner ved instituttet er høyt sammenlignet med de andre instituttene ved HF. Noe av dette skyldes nok et velutbygget emnetilbud ved noen av fagene. Instituttet har gjennomgått en del studieplanendringer det siste halvannet året som på sikt vil redusere emnetallet noe. I overgangsfasen er det imidlertid en viss dublisering i antall koder som figurerer og som det tilbys eksamen i, på grunn av overgangsordninger i to semestre etter en større omlegging.
Instituttet har videre ansvar for Integrert mastergrad med spesialisering i nordisk.
Tilgang til relevant litteratur
Fagmiljøene har ikke meldt fra om spesielle problemer her.
Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
Alt tatt i betraktning er ledelsen relativt fornøyd med situasjonen på undervisningssiden høsten 2008. Etter omfattende behandling av studieplaner i studieåret 2007-2008 har det vært færre slike saker i høstsemesteret. Videre har det vært lagt ned et betydelig arbeid for å forbedre de administrative rutinene rundt eksamensavvikling og timeplanlegging. Rutinene har også vært samkjørt hva angår innmelding av behov for timelærere og ekstra hjelp i forbindelse med undervisningen (spesielle skjemaer). Ledelsen håper at dette etter hvert vil føre til mindre arbeid for fagmiljøene på disse områdene og bidra til økt gjennomsiktighet på sikt. Innspillene fra faggruppene tyder imidlertid på at det likevel gjenstår en del arbeid med dette. I hovedsak går innspillene på at det fortsatt går for mye tid til administrasjon, undervisning og undervisningsrelaterte oppgaver og at dette går på bekostning av forskning. Det gjenstår også betydelig arbeid når det gjelder å skjerpe på strategier og målsetninger ved instituttet og å skape den profilen på undervisnings- og forskningssiden som LLE ønsker å ha. Ledelsen påbegynte dette videre arbeidet ved utgangen av 2008 og har nå i vårsemesteret 2009 presentert for de ansatte et utkast til en strategiplan som omfatter forskning, undervisning, administrasjon, internasjonalisering og fagdimensjonering.
Det gjenstår også et betydelig arbeid med å kartlegge hva LLE gjør for å internasjonalisere sin virksomhet. Instituttet trenger å kartlegge hvor mange studenter som sendes ut, til hvilke land de reiser og hvor mange studenter som kommer hit fra utlandet? Og instituttet må drøfte hvordan antallet utreisende og innreisende studenter kan økes. Dette er alt viktige spørsmål som ledelsen håper å få svar på når den nye strategien iverksettes.
VEDLEGG: Fagvise og programvise innrapporteringer til Utdanningsmeldingen
ALLMENN LITTERATUR:
Undervisningen har gått etter planen og følger en fast rullerende plan. Vi har et godt innarbeidet system på de faste emnene. To 100-emner og et varierende antall 200-/300-emner. Hvert semester tilbys det oppstart/skrivekurs for nye mastersudenter, med tyngdepunkt i høstsemesteret; om høsten tilbys også det andre obligatoriske 300-emnet, ALLV302. Dessuten tilbød vi to seminarer som kunne passes inn på ulike emnekoder på 200- og 300-nivå. På 100-nivå ble ALLV103 og ALLV104 tilbudt.
Studentevalueringer har vært foretatt etter planen. ALLV103 og ALLV302 er evaluert. Denne gangen har responsen vært uvanlig høy, særlig på 103, og særdeles konstruktiv. Studentene er i all hovedsak fornøyde med tilbudet; noen konkrete tilbakemeldinger på ting som ikke fungerer, har vi allerede tatt til etterretning og justert. Oppsiktsvekkende og gledelig er det at samtlige av de cirka 20 som responderte (med bare ett mulig unntak) på ALLV103, meldte at de vil fortsette å studere allmenn litteraturvitenskap. (Det er derfor særdeles mange oppmedlte på 200-nivå hos oss V09.) For oss som fagmiljø er det avgjørende å ivareta det gode renomméet som våre undervisningstilbud har opparbeidet seg både faglig og pedagogisk.
Eksamensavviklingen har også gått etter planen, med tilreisende sensorer fra UiO på høyere nivå. Vi ser ingen grunn til å endre på praksis her.
Av spesielle faglige behov vil vi fortsatt understreke at det kollokvietilbudet vi har på 100-nivå, er en viktig og integrert del av opplegget. Vi bruker nylig uteksaminerte masterkandidater i rekrutteringsposisjon som kollokvieledere. De organiserer diskusjon/samtale omkring emner/verker/problemstillinger i overensstemmelse med progresjonen i undervisningen og gir tilbakemelding på studentenes muntlige og skriftlige presentasjoner. Vi tror dette er svært viktig for de gode resultatene og gjennomføringen på 100-nivå, samtidig som det betyr mye for rekrutteringen til høyere nivå (jf. evaluering av ALLV103).
Det virker fremdeles som om de administrative rutinene er mer tungrodde enn tidligere. Det er lang responstid og mye usikkerhet omkring timeplanlegging og eksamensavvikling. I den situasjonenen vårt fag er i p.t. med svært mange frikjøp og/eller redusert undervisningsplikt er det viktig å få klare signaler om hva man kan regne med av ressurser for de vakante/reduserte stillingene. Usikkerhet på dette punktet kan i verste fall føre til dårligere pedagogisk tilbud, noe som i sin tur gir dårligere resultat og lavere rekreuttering. Allmenn litteraturvitenskap har tradisjonelt hatt ord på seg for å være et fag med høy kvalitet på undervisningen - på alle nivåer.
NORDISK:
Praktisk gjennomføring
Undervisninga vart gjennomført etter planane. På NOSP102 Nordisk: Moderne språk styrkte vi nynorsk- og skriveopplæringa, og desse tiltaka vil i modifisert form verte varige.
Ressurstilgang
Personalsituasjonen på norsk som andrespråk (studiefaget) og på norrøn filologi er vanskeleg, og det meste av undervisninga vart utført av stipendiatar og ekstra innhyrte lærarar. Som konsekvens av ressursmangelen på norsk som andrespråk såg vi oss tvinga til å leggje fjernundervisningstilbodet Prisme på is i 20092010 det einaste i sitt slag i landet. Norsk som andrespråk (studiefaget) må styrkjast med fleire tilsette dersom tilbodet skal kunne setjast i gang att.
Evalueringar
Evalueringane er jamt over tilfredsstillande. På NOSP103-L Nordisk: Språkhistorie og talemål for integrert lektorutdanning var studentane misnøgde med pensumomfang og eksamensform i høve til det ordinære NOSP103. Emneplanen frå hausten 2009 vert revidert i samsvar med studentane sine ønske. På NOLI103 Nordisk: Den eldre litteraturen skjedde loddtrekking av målform på semesteroppgåva for seint i høve til skriveprosessen. Dette vert retta opp frå våren 2009.
Eksamens- og sensorordning
Vi nyttar ekstern sensor i sjølve sensuren og er nøgde med den ordninga. Vi har ikkje nytta program- eller tilsynssensur, og fagkoordinatoren meiner det ville ha vore utenleg ressursbruk.
HUMANISTISK INFORMATIKK
Praktisk gjennomføring
Humanistisk informatikk er inne i en positiv og konstruktiv omstillingsprosess, dels som følge av to nyansettelser i løpet av 2008, og dels i forbindelse med skifte av navn til Digital kultur, som trer i kraft fra høsten 2009. Som følge av navneskiftet, et nylig gjenåpnet emne (HUIN104) og omlegging til nye maler for studieplaner går fagmiljøet samlet gjennom hele emneporteføljen. Det er stort sett bare små justeringer som gjøres nå i forbindelse med de nye malene et arbeid som blir fullført innen utgangen av februar, mens de mer omfattende prosessene med tanke på den fremtidige emneporteføljen vil pågå utover våren 2009. Humanistisk informatikk har også bedt om å få ny tilsynssensor, og håper å få klarsignal fra LLE til å begynne arbeidet med evaluering av emner og emneportefølje i løpet av våren.
Høstsemesteret startet med kaos ved humanistisk informatikk fordi sentrale undervisningsrom ikke var ferdigstilt som antatt i august, og det var ikke tatt høyde for dette i arbeidet med timeplanen. Det resulterte i endring i timeplanen etter studiestart, noe som skapte forvirring for både ansatte og studenter.
Faget tiltrekker en god del utvekslingsstudenter og de fleste emner tilbys nå på engelsk etter behov. Flere av utvekslingsstudentene som kommer for ett semester har uttrykt ønske om å bli/har blitt værende i Bergen etter den opprinnelige perioden, for å fortsette studiet ved humanistisk informatikk, og i øyeblikket er to av disse begynt på mastergrad i humanistisk informatikk. Humanistisk informatikk har også inngått en samarbeidsavtale med Digital Culture i Jyväskylä, Finland og Blekinge Tekniska Högskola, Karlskrona, Sverige, og har allerede utveksling til/fra begge disse stedene.
Studentstatistikk høsten 2008:
Kandidater Møtt Bestått Stryk Karaktersnitt
HUIN100-0 2008 HØS T 16 16 14 2 12,5% B
HUIN102-0 2008 HØS T 16 15 14 1 6,7% C
HUIN106-0 2008 HØS T 16 13 13 0 0,0% C
HUIN202-0 2008 HØS T 2 1 1 0 0,0% C
HUIN204-0 2008 HØS T 16 15 13 2 13,3% C
HUIN205-0 2008 HØS T 35 29 29 0 0,0% C
HUIN206-0 2008 HØS T 2 1 1 0 0,0% D
HUIN301-0 2008 HØS T 3 3 3 0 0,0% (bestått)
HUIN303-0 2008 HØS T 4 3 3 0 0,0% B
HUIN308-0 2008 HØS T 3 3 3 0 0,0% (bestått)
HUIN350-0 2008 HØS T 1 1 1 0 0,0% B
I likhet med flere av de små fagene har også humanistisk informatikk lidd under usynliggjøring bl.a. som følge av ordningen med studieprogrammer. Fagmiljøet jobber aktivt med studentrekruttering, og vil blant annet gjennomføre besøk ved videregående skoler i løpet av våren 2009.
Ressurstilgang
Humanistisk informatikk fikk to nye førsteamanuenser i 2008, men hadde samtidig flere ute i forskningspermisjon og fødselspermisjon både vår og høst 2008, samt vår 2009. Timelærere har dekket undervisningsbehovet for dem som har vært i permisjon. Først fra høsten 2009 ser det ut til at alle de fast ansatte er på plass i ordinært arbeid.
Studentevalueringer
Det foreligger evaluering fra tre emner for høsten 2008: HUIN106, HUIN204 og HUIN303. Digital kultur er noe studentene våre er kjent med og de fleste bruker/deltar i til daglig, og vi finner det derfor tilfredsstillende at en tilbakemelding som går igjen i de ulike emnene viser til at stoffet ble problematisert og diskutert på måter som fikk dem til å se på de aktuelle fenomenene med en ny forståelse.
Studieinformasjon og dokumentasjon
I lys av LLEs ønske om internasjonalisering vil vi peke på at lokale praksiser også må tilrettelegges, og at sentrale dokumenter, som veiledningskontrakt for masterstudenter, bør foreligger også på engelsk.
Tilgang til relevant litteratur
Ok tilgang til litteratur via Studia, samt internett, der stadig mer kvalitetssikret forskningslitteratur gjøres tilgjengelig i e-publikasjoner, online tidsskrift og forskningsbaser, som BORA.
Spesielle behov
Datamaskinparken til humanistisk informatikk er utdatert og bør skiftes ut snarest, ettersom maskinene etter hvert begynner å bli i eldste laget og vanskelig å bruke for enkelte spesialprogrammer som brukes i forbindelse med undervisningen. Behovet gjelder rom 304 c (lesesal for masterstudenter i humanistisk informatikk), rom 124 på Sydneshaugen skole og rom 265 i HF-bygget. Maskinene er fra 2002-2005, og ifølge Rolf Beev (fagkoordinator i forskningsperm) risikerer vi også at IT-avdelingen tar flere av disse maskinene av nettet fordi de er for gamle til å kjøre på dagens IT-systemer. Beev skal alt i 2007 ha meldt fra om situasjonen og har fått løfte om at maskinparken skal skiftes ut.
Humanistisk informatikk bruker Dreamweaver og Photoshop (Creative Studios) til undervisningen og trenger å få lisensen oppdatert. Vi har hatt vedlikeholdsavtaler som har gått ut nå, og hvis ikke disse fornyes nå må hele pakken kjøpes på nytt, noe som mangedobler kostnaden. Lisensen skulle vært fornyet i høst, og saken er alt meldt til administrasjonen.
TEATERVITENSKAP
1. Forelesningstilbudet er tilpasset antallet ansatt. 2. Vi har fått kritikk på en av hjelpelærerne og har avsluttet arbeidsforholdet. Ut over det synes studentene å være fornøyde med tilbundene, men kunne tenke seg mer kontakt med forelesere fra praktisk teater. De ønsker også en del praktiske kurs, feks. i dramaturgi, regi og scenograf. 3. Vi er ikke synliggjort slik at faget ikke blir "markedsført" Vi ønsker å profilere et årsstudium i teatervitenskap og en egen emnebasert bachelorgrad.. Tid til forskning. Slik semestrene er lagt opp med meget lange undervisningsperioder, er mulghetene til å drive forskning blitt redusert. Undervisning og administrasjon tar for mye av "den frie tiden".
LINGVISTIKK
Høstsemesteret 2008 var første semester med reviderte studieplaner i lingvistikk og datalingvistikk. En viktig side av revisjonen var å gjøre flere emner felles for lingvistikk og datalingvistikk/språkteknologi, både på bachelornivå og på masternivå, for slik å spare ressurser. Denne linjen er nå etter vår vurdering ført så langt som den kan føres hvis de to fagene skal opprettholdes som selvstendige spesialiseringer. Erfaringen med de nye planene så langt er god, men enkelte justeringer er nødvendige i noen av planene.
Arbeidet med å innføre læringsutbytteomtaler i studieplanene vil la seg gjennomføre ved at informasjon overføres fra 'mål'. Av samme grunn har vi store problemer med å se poenget med dette arbeidet. 'Læringsutbytte' i en studieplan (til forskjell fra i en rapport fra en enkelt student) kan umulig bety noe annet enn 'tilsiktet læringsutbytte', og dette er synonymt med 'læringsmål', som allerede er beskrevet. Vi vil sterkt anmode om at man unngår å pålegge oss lignende meningsløse oppgaver i fremtiden.
Det er nyttig med programsensor for å få et overordnet eksternt perspektiv på et program, men det må planlegges bedre hvordan en slik sensor skal brukes, hvilke fullmakter som skal gis, og hvor mye arbeid det er naturlig å tillegge denne funksjonen.
Vi ønsker å videreutvikle vårt samarbeid omkring det tverrfakultære studieprogrammet i logopedi, som vi anser som en god mulighet til å øke studiepoengproduksjonen. Vi har også ellers gode erfaringer med å tilby emner som er interessante for studenter utenfor lingvistikk og datalingvistikk (f.eks. LINGMET og statistikk-kurs), og ønsker å satse videre på slike tilbud. Vitenskapsdelen av LINGMET er planlagt som emne også for doktorgradsstipendiater innen språkvitenskap og filologi, og forskerskolen er i dialog med SVT om dette. Det er en generell oppfatning blant stipendiatene i forskerskolen i Språkvitenskap og filologi at den generelle vitenskapsteorien i regi av SVT er for lite innrettet mot språkvitenskapelige problemstillinger.
Når antallet studenter på et kurs overstiger det forventede, viser det seg noen ganger vanskelig å få skifte lokale. Dette er et hensyn som bør bli bedre innarbeidet i romfordelingsrutinene.
Datalingvistisk laboratorium i HF-123 er en viktig ressurs for undervisningen, også i emner utenom datalingvistikk/språkteknologi. Rommet er utstyrt med terminaler mot en sentral Unix-tjener (med operativsystemet Solaris) som er plassert ved, og driftet av, IT-avdelingen. IT-avdelingen har nå gjort det klart at videre drifting av denne tjeneren vil medføre lisensfornyelser og oppgraderinger som må bekostes av vårt fakultet. Den primære plan er å erstatte den eksisterende Unix-tjeneren med en Linux-tjener. Fordeling av utgifter til dette vil antagelig bli et forhandlingstema mellom IT-avdelingen, HF-fakultetet og LLE.
Tiden til forskning oppleves som presset av flere av kollegene, både på grunn av administrative oppgaver og på grunn av undervisningsoppgaver.
Ifølge malen for Utdanningsmeldingen bes vi bl.a. om å vurdere resultatene. De vitenskapelig ansatte har ikke tilgang til samlede oversikter over karakterene ved de ulike emnene, og vi kan derfor ikke gjøre dette.
KUNSTHISTORIE
Praktisk gjennomføring av undervisningen
I det store og det hele har dette fungert bra, men det er problemer med å få tildelt hensiktsmessige undervisningslokaler hva angår størrelse og teknisk utstyr. Kunsthistorie er et visuelt fag, og helt avhengig av at auditorier og andre undervisningsrom har gode projektorer, dette er langtfra alltid tilfelle. Flere av undervisningsrommene for høstsemesteret hadde feil på AV-utstyret. På tross av at dette ble rapport ble ingenting reparert i løpet av høstsemsteret. Dette har konsekvenser både for tidsbruk og kvalitet på undervisningen. LLE bør sørge for at det audiovisuelle utstyret holder mål, og ta dette opp med de ansvarlige på fakultetet.
Den administrative støtten ifm. med høstens undervisning har vært svært god, særlig har studiekonsulenten for kunsthistorie gjort en svært god jobb.
Ressurstilgang
Høsten 2008 ble det gitt klarsignal om å ta opp 15 masterstudenter, men bare 8 ble tatt opp. Av disse gjennomførte bare 5, en av dem i 50 %. Konsekvensen var at kulleffekten uteble (den er viktig for læringsutbyttet), og på KUN 301 ble det foreles for 3-4 studenter.
Høsten 2008 hadde to stipendiater undervisningen på KUN 202 og KUN 206 (de har et 4. arbeidsår lagt til stipendet). Dette var et helt nødvendig supplement til undervisningen.
Kunsthistorie har et vedvarende behov for ekskursjonsmidler; det følger av fagets egenart og setter oss i en særstilling blant fagmiljøene på LLE. I den nye studieplanen er det opprettet et eget emne (KUN206-Områdestudiume i kunsthistorie) hvor ekskursjon vil være en sentral del av undervisningen. Emnet tilbys både på 200- og 300-nivå. Dette er også i tråd med fakultetets ønsker om å styrke internasjonaliseringen. Det vil bli sendt ny søknad i løpet av høsten 2009 for ekskursjoner i vårsemesteret. På bakgrunn av endringene i den nye studieplanen vil ekskursjonsemnene gå i vårsemesteret.
For øvrig legges det vekt på internasjonalisering ved å legge til rette for utveksling som en del av masterstudiet. For tiden er to av de nye masterstudentene (opptak høst 2008) ERASMUS-studenter i utlandet.
Studentevalueringer
Høsten 2008 er to emner i kunsthistorie evaluert: KUN 202 og RET 204. Emneansvarlig for KUN 202 har sendt egen rapporter til LLE hvor erfaringene oppsummeres. Tilbakemeldingen var jevnt over god, og de fleste fant forelesninger og pensum relevant og tilfredstillende. Evalueringen av RET 204 var en intern vurdering, da dette var siste semester emnet gikk (blir erstattet av nytt emne KUN 117, høst 2009). Tilbakemeldingene er også her gode, og foreleserne får mye ros. Seminar med praktiske retoriske øvelser vurderes av alle som nyttige, lærerike og nødvendige.
Informasjon til studentene
Informasjonen om de ulike studietilbudene er noe uklar og uspennende. Det er å håpe om at den nye ekstern-weben kan gjøre dette bedre selv om det foreløpig ikke ser helt overbevisende ut. Det er vanskelig å finne frem til relevant informasjon for brukerne.
Tilgang til relevant litteratur
Dette virker i det store og det hele å være tilfredstillende. Enkelte mindre uklarheter vedr. kompendier, men også her kom alt på plass til slutt og i rimelige tid.
Dokumentasjon
Eksamen/ESaml Kandidater Møtt Bestått Stryk Karaktersnitt
KUN101-0 2008 HØS T 115 86 76 10 11,6% C
KUN102-0 2008 HØS T 96 77 66 11 14,3 % C
KUN103-0 2008 HØS T 11 3 2 1 33,3 % E
KUN104-0 2008 HØS T 7 4 2 2 50,0 % C
KUN201-0 2008 HØS T 27 20 14 6 30,0 % B
KUN202-0 2008 HØS T 44 35 34 1 2,9 % C
KUN204-0 2008 HØS T 3 1 1 0 0,0 % C
KUN205-0 2008 HØS T 15 11 11 0 0,0 % B
KUN206-0 2008 HØS T 10 7 7 0 0,0 % C
KUN301-0 2008 HØS T 5 5 5 0 0,0 % B
KUN311-0 2008 HØS T 7 7 7 0 0,0 %
KUN350-0 2008 HØS T 5 3 3 0 0,0 % B
RET204-0 2008 HØS T 7 6 5 1 16,7 % B
SAS14-0 2008 HØS T 15 13 11 2 15,4 % C
Disse tallene viser at studenttallene har gått noe ned også i 2008, som for HF-fagene for øvrig. Til sammen ble det avlagt 218 eksamener på BA nivå og 10 på MA nivå, hvorav 3 avla endelig mastereksamen i høstsemesteret. I tillegg kommer 11 kandidater på SAS14. Gjennomføringsgraden er normal og karaktersnittet er også tilfredstillende.
NORSKKURSENE
Om lag 400 utenlandske studenter og ansatte går hvert semester på norskkurs. Høsten 2008 ble deltakerne plassert i 23 grupper på fire nivå og med ulikt undervisningsomfang. Via ebvalueringsskjema og muntlige samtaler gir deltakerne positive tilbakemeldinger på undervisningen, og mange ønsker flere norskkurs - også på høyere nivå. Deltakerne er svært heterogene med henhold til forutsetninger, interesser, behov og nivå. Det er naturlig at en som skal bo her permanent har andre behov enn studenter på korttidsopphold.
Det er en stor utfordring å tilrettelgge og differenisere tilbudet godt nok. Vi satser på å utvikle undervisningstilbud og læremidler på nett for å få økt fleksibilitet og kvalitet i undervisningen. Det blir imidlertid høye kostnader når man må hente inn dataekspertise.
Det er også et problem at de fleste av deltakerne ønsker undervisning ettermiddag og kveld. Undervisningspersonalet ønsker imidlertid å undervise på dagtid og får støtte fra arbeidsmiljøloven. I forhold til UiBs ansatte som skal lære seg norsk, vil det - faglig sett - være en fordel om det lagt til rette for at man kan lære seg språk mens man er opplagt til det.
Det er også et uklart punkt om hva man forvente - og kreve - av ansatte som skal lære seg norsk to år etter ansettelsen. Skal de ta eksamen eller en test? Hvem sjekker dette? Norskkursene, instituttleder eller den ansatte selv.
Selve opptaket av 400 deltakere hvert semester er tidkrevende og byråkratisk og bør forenkles. det burde være unødvendig å søke på nytt når man allerede er inne i systemet. Vi er imidlertid i dialog med Utdanningsavdelingen og PØA om opptaket.
Vi er har mye undervisning og trenger relativt store seminarrom. Mange av rommene har ikke plass til det antall som står i rombookingen. Lærerne har tatt i bruk PC, men det skjer desverre både at utstyret ikke fungerer eller det kan være stjålet. OHP ser ut til å forsvinne helt fra undervisningsrommene, noe vi finner uheldig så lenge det er rom som ikke har PC og prosjektor.
KLASSISK
Undervisningen høsten 2008 ble gjennomført som normalt, med kurs for 2. semesters studenter i gresk og latin (kode 103-4), og med to ikke-språklige emner (ret102 og ant201). På høyere grad var undervisningen begrenset til et oppgaveseminar. Et ekstraordinært tilbud var lat203, et kurs i middelalderlatin i samarbeid med CMS, som også ble fulgt av studenter på 300-nivå. Antall studiepoeng var noe lavere enn tidligere år, særlig på de ikke-språklige emnene. Størstedelen av faggruppens studiepoengproduksjon faller i vårsemesteret pga. tre innføringsemner.
Den praktiske gjennomføringen bød ikke på problemer. Tilstrekkelige undervisningsressurser ble sikret gjennom vikarmidler (faggruppen hadde på den tid bare to fast ansatte). Ett emne ble evaluert (ant201), tilbakemeldingene var svært positive. "Studieinformasjon og dokumentasjon": Her er jeg usikker på hva som etterspørres. Vi hadde ingen problemer med å finne relevant faglitteratur.
Pkt. 4.1 Læringsutbytteomtaler er i skrivende stund innført i emneplanene, men det ble ikke gjort i høstsemesteret.
4.2 Faggruppen er sterkt involvert i antikkprogrammet, et utenlandsopphold (Athen/Roma) er innarbeidet i dette programmet.
Pkt 5.2. Det blir for liten tid til forskning og undervisning, fordi alt for mye tid spises opp av administrasjon.
Behov og ønsker:
Antikkprogrammet er nå blitt et velfungerende program med god søkning. En del mindre justeringer kan gjøre det enda bedre, men disse er programstyret selv i stand til å foreta. Vi vil svært gjerne slippe den papirmøllen som vil følge med en gjennomgripende forandring av programstrukturen, og istedet bruke kreftene på å gjøre undervisningen enda bedre.
Vi savner en tydeligere profilering av fagene i den nye eksternweben. Potensielle studenter er ikke primært interessert i "Bachelorprogram i språk", men i å studere tysk eller engelsk etc. Inndelingen i årsstudium, bachelor og masterprogram virker bare forvirrende, det er de samme fagene som studeres på alle disse nivåene! (Det gjør ikke saken bedre at teksten er så liten, sammentrengt og stygg at den gjør vondt å lese.) Dette betyr ikke at programmene bør nedlegges, men at man bør komme til programsidene fra fagsidene, og ikke omvendt.
PROGRAMMENE
Kjønnsstudier
Bachelorprogrammet i kjønnsstudier har et klart læringsmål, nemlig å gi studentene kompetanse i kjønnsforskning innenfor et bredt spekter av fagfelt, så vel som et teoretisk/metodisk grunnlag for å arbeide med faglige problemstillinger fra et kjønnsperspektiv. Videre gjør programmet det mulig for studenten å få en spesialisering som kvalifiserer til opptak på masterstudier i en rekke spesialiseringer, både innenfor humanistiske og samfunnvitenskapelige fag. Programmet er særlig viktig for de studentene som ønsker å skrive masteroppgaver med fokus på kjønn, da de i løpet av bachelorprogrammet har tilegnet seg et viktig faglig fundament i kjønnsforskning og kjønnsteori som gjør det lettere å kunne utføre masterarbeidet innenfor normert tid.
Programmet utgjør ett av de tilrettelagte, tverrfaglige og tverrfakultære programmene ved UiB og er det eneste formaliserte tilbudet i kjønnsstudier ved UiB. Slik tilbyr programmet kompetanse til studenter ved universitetet som helhet, og ikke kun til studenter ved Det humanistiske fakultet. Programmet står derfor i en særstilling i forhold til de andre tilrettelagte programmene ved fakultetet.
Bachelorprogrammet i kjønnsstudier baserer seg i hovedsak på undervisningsressurser som er knyttet til midlertidige stillinger (og fremfor alt pliktarbeidet fra to postdoktorstillinger knyttet til SKOK). Foreleserne utgjør et dynamisk undervisningsteam, som primært består av unge stipendiater, postdoktorer og uteksaminerte masterstudenter som samarbeider med leder for programmet (som er professor og programkoordinator) for å tilby undervisning av høy kvalitet. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at det er en utfordring å få undervisningsplanene til å gå opp, da programmet ikke har tilgang til undervisningsressurser i den faste staben ved LLE.
Det forrige dekanatet (Songe-Møllers lederteam) bestemte at ett av de obligatoriske emnene i programmet skulle legges til SKOK, og at programmet skulle hente undervisningsressurser derfra. Dette er et problem, da alle stipendiatene og postdoktorene ved SKOK med undervisningsplikt har sin pliktarbeid ved de fagene/fakultetene der de er tatt opp i doktorgradsprogrammet. SKOK er et forskningssenter og disponerer ikke undervisningsressurser til å dekke denne undervisningen. I dag blir undervisningen delvis utført gratis av SKOK-tilsatte (Mortensen, som ikke har undervisningsplikt og Johansen, som er ansatt i en 50% stilling uten undervisningsplikt), dels ved timelærere (postdoktorer og doktorander, som påtar seg dette som ekstraundervisning mot kompensasjon), eller av nylig uteksaminerte masterstudenter. Ressursbruken og utgiftene i forbindelse med undervisningen av KVIK101 bør fra nå av bokføres på lik linje med alle de andre emnene LLE administrerer og har ansvar for. Samtidig er emnet ett av de programemnene som tiltrekker seg flest studenter. LLE får inntektene fra studiepoengene som emnet genererer og dekker i dag deler av undervisningen via timelærerbudsjettet.
Til tross for mangelen på stabile undervisningsressurser, fungerer programmet godt. Det meste av undervisningen som gis, er forskningsbasert. Programmet er viktig for rekruttering av unge forskere til kjønnsforskningsfeltet. Slik det er organisert i dag, består det av to obligatoriske emner og en rekke valgbare emner fra ulike fagområder (litteraturvitenskap, nordisk, engelsk, kulturvitenskap, historie, sosiologi, medievitenskap, mfl.). Programmet har 15 studieplasser og hadde i 2008 12 primærsøkere (mot 22 i 2007), 14 takket ja i 2008 (mot 18 i 2007) og 11 møtte i 2008 (mot 15 i 2007). Det har vært en nedgang i primærsøkere til programmet, men det er uklart hva dette kan skyldes. Mangelen på en klar strategi i forhold til kunngjøring og synliggjøring av programmet er sannsynligvis mer avgjørende enn en markant nedgang i interessen fra studentenes side. Studentmassen som søker seg til programmet har ulike spesialiseringer. For tiden dominerer studenter med spesialisering i kulturvitenskap og sosiologi, men dette kan raskt endre seg. Det er derfor viktig at man opprettholder muligheten for en bred vifte av spesialiseringer, selv om det kan være få fra visse fag i dag.
For de to obligatoriske emnene innenfor programmet, KVIK101 og KVIK201, er det kommet nye lærebøker, som gjør de pedagogiske utfordringene lettere. Den ene av disse lærebøkene, Kjønnsteori (Gyldendal 2008) er redigert og i all hovedsak forfattet av kjernen i undervisningsteamet for KVIK-emnene, supplert med et knippe UiB-forskere med spesialkompetanse på sine respektive områder. Denne boken er den eneste i sitt slag i Skandinavia. I tillegg arrangeres det kollokvier for studentene på KVIK101. Disse har vist seg å være særs viktige, ikke bare med hensyn til det faglige utbyttet, men også for å skape et fagmiljø for programstudentene og bidrar til å skape en følelse av å være en del av et kull.
Det har ikke vært foretatt skriftlige evalueringer av programmene i 2008 (evalueringen følger et rullerende system vedtatt av ledelsen ved LLE). Vi hadde imidlertid en samling med programstudentene før jul 2008, og da ble det foretatt en muntlig evaluering av programemnene. I denne sammenhengen kom det fra at noen av studentene følte at KVIK101 var litt for fragmentarisk i oppbygningen, og at de noen ganger hadde problemer med å se sammenhenger. Dette har staben tatt til etterretning, og i undervisningen i 2009 er det forsøkt å bøte på dette ved at faglig leder går inn og gir en innledende og en oppsummerende forelesning i et forsøk på å binde de ulike elementene bedre sammen. Tilbakemeldingene har ellers vært jevnt over svært gode på alle KVIK-emnene i programmet, særlig for KVIK201 og KVIK203 (i regi av nordisk i 2008). Det kan også nevnes at de obligatoriske emnene på programmet også tiltrekker seg en rekke andre studenter, som ikke er programstudenter. Alle KVIK-emnene er relativt godt besøkt, med unntak av KVIK202. Det foreligger nå planer til omstrukturering av dette emnet, som vil bli delt i to: KVIK205 (FOF) og KVIK204 (LLE). Emnene vil tilbys annet hvert år i en rullerende syklus. KVIK202 vil høyst sannsynlig falle bort og bli erstattet av disse to nye emnene. I dag eksporterer LLE emner til andre fakultet via programmet. Dersom programmet ble lagt ned, ville instituttet og fakultetet miste disse studentene (og med dem viktige studiepoeng), da KVIK101 og KVIK201 ikke kan inngå i porteføljen til de eksisterende fagene på instituttet.
Programmet og programemnene tiltrekker seg svært engasjerte studenter, som ofte går videre på masterstudiet og doktorgradsstudier med prosjekter med en uttalt kjønnsproblematikk. Det er viktig for UiB å videreutvikle og forbedre dette programmet, som gir et tilbud i kjønnsstudier for hele universitetet. Programmet har i dag rykte på seg for å holde et høyt faglig nivå og programkoordinator og undervisningsteamet er innstilt på å ta de grep som skal til for å sikre kvaliteten på tilbudet framover.
Retorikk
BA-programmet i retorikk er et samarbeid mellom Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium samt Institutt for informasjons- og medievitenskap. Programmet utdanner BA-kandidater i retorikk med spesialisering i hhv. nordisk, litteraturvitenskap, kunsthistorie, klassiske fag og medievitenskap.
Ved siden av programfagenes spesialiseringsemner består retorikkprogrammet av innføringsemnet Allmenn og praktisk retorikk (RET101, obligatorisk), Klassisk retorikk (RET 102, obligatorisk), Medieretorikk (RET 203), Førmoderne visuell retorikk (RET 204), Nordisk retorikk (RET 205), Litteraturvitenskapelig retorikk (RET 206), Moderne visuell retorikk (RET 207).
Siden retorikkprogrammets begynnelse i 2003 har alle de involverte institutt og fagmiljø lagt mye arbeid i å etablere og kontinuerlig utvikle programmet. Blant annet er alle de nevnte emner utviklet spesifikt til programmet. Samtidig inngår disse emnene i de enkelte fagenes egne utdannelser. Eksempelvis inngår RET205 som et valgemne i nordisk. På denne måten oppnår vi ikke alene faglig utveksling og befruktning, vi sparer også ressurser, ettersom vi på hvert emne både underviser studenter fra retorikkprogrammet og fra de enkelte spesialiseringsfagene.
Utviklingen av de enkelte emner og programmet som helhet betyr at studentene får et sammenhengende kultur- og kommunikasjonsperspektiv som ingen andre fag eller disipliner på universitetet tilbyr. Særlig skiller programmet seg ut med foreningen mellom teori og praksis, som gir samfunnsrelevant kompetanse i kommunikasjon og formidling.
I overensstemmelse med tidligere vedtak på programstyremøte har programstyret for Retorikkprogrammet gjort emnet RET102 Klassisk retorikk obligatorisk for alle studenter som er tatt opp på retorikkprogrammet. Det betyr at de to 100-nivå emnene RET101 og RET102 begge er obligatoriske.
Våren 2008 hadde retorikkprogrammet besøk av den anerkjente retorikkforsker Bruce Gronbeck (University of Iowa) som bl.a. underviste på RET101 og holdt åpne forelesninger om retorikk. Høsten 2008 avholdt Retorikkprogrammet ikke som normalt sitt høstseminar. I stedet vil programmet våren 2009 avholde et internasjonalt symposium om argumentasjon. Det Humanistiske fakultet ville ikke gi støtte til dette, men med støtte fra Institutt for Informasjons- og medievitenskap har vi sikret oss at den internasjonale kapasitet på argumentasjon Frans v. Eemenren (Amsterdam University) vil komme til retorikk-konferansen The Uses of Argumentation Theory som vil bli avholdt 16. april 2009. Allerede den 18-19. mai vil en internasjonal anerkjent retorikkforsker besøke retorikkprogrammet og holde foredrag, nemlig Gerard Hauser (University of Colorado, Boulder).
På grunn av usikkerhet mht. til programmets overlevelse i forbindelse med Det Humanistiske fakultets vurdering av BA-programmene har programsensor ikke vært anvendt i løpet av semesteret. Vi ønsket ikke å uleilige en travel forsker med å vurdere et program som kanskje skulle legges ned. Etter de nye signaler fra fakultetet tyder det på at Retorikkprogrammet vil overleve. Vi har derfor invitert tilsynssensor Christian Kock (Københavns Universitet) til Bergen 16. april. Han vil både tale på argumentasjons-konferansen og bidra til å vurdere retorikkprogrammet.
Emnene på programmet er vellykkete. Og tilbakemeldingene fra studentene er gjennomgående positive. Bl.a. ble RET207 Visuell retorikk kåret som årets kurs på Institutt for informasjons- og medievitenskap 2008. I 2007 ble emnet RET203 Medieretorikk kåret som årets kurs på samme institutt.
Praktisk gjennomføring
Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall
Karakterfordeling
Ressurstilgang
Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse
Studentene utviser stor kullfølelse og affinitet til programmet. Det har vært en rekke faglige og sosiale arrangementer. Bl.a: Allmøte for retorikkprogrammet (27.08.08) Retorikkfest m/ spørjetevling (15.10.08), Eksamensfest for retorikk (04.12.08), Fagfest for Retorikkprogrammet (12.02.09). Studenter og fagutvalg har vært aktive med å organisere slike arrangementer.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Studieprogramleders samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
I forbindelse med vurderingen av bachelorprogrammene ved Det humanistiske fakultet fremkom det at Retorikkprogrammet et helt særlig tilbud som er tydelig forskjellig fra de enkelte fagene og disiplinene. I forsøket på å forene de gode argumentene for å bibeholde studiet i retorikk og komme fakultetets ønske om nytenkning i møte, har styret tidligere anbefalt å omlegge retorikkprogrammet til en spesialisering. Det er det som tidligere anført gode grunner til. Fordi programmet allerede består av 6 emner som er spesialutviklet (samtidig med at de inngår i de enkelte fagmiljøers undervisning) vil en omlegging av programmet til en spesialisering ikke engang kreve utvikling av flere emner. Her er allerede nok til definere det som en spesialisering. Det bør imidlertid nevnes at programmet har hatt innledende samtaler med Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, som er meget interessert i å utvikle emner som både kan inngå i deres egne utdannelser og i en spesialisering i retorikk. Uansett om filosofi vil bli inndratt er det ingen tvil om at fakultetet med meget enkle grep kan gjøre retorikk til en spesialisering og derved bevare et godt og distinkt tilbud til studentene på Universitetet i Bergen.
Fagfeltet retorikk er voksende nasjonalt og internasjonalt. Som det fremgår ovenfor har retorikkprogrammet på Det Humanistiske fakultet bidratt til å sette UiB på det nasjonale, skandinaviske og internasjonale retorikkartet. Mange av studentene som har tatt retorikk ved UiB blir så opptatt av feltet retorikk at de søker seg til Oslo, København og Amsterdam for å ta en master i retorikk. For å holde på disse studentene og utnytte det enorme potensial retorikken har ved Det Humanistiske Fakultet, foreslår programleder at det blir oppnevnt en arbeidsgruppe som kan utforske muligheten for å skape en Masterutdannelse i retorikk ved Det Humanistiske Fakultet.