AHKR - instituttrapport 2008 høst

Instituttsledelsens vurderinger

Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter

Praktisk gjennomføring

Undervisningen ble gitt i form av forelesninger, seminarundervisning (tradisjonelt og elektronisk), kollokvietilbud og veiledning. Forelesninger er den dominerende undervisningsformen, kollokvieundervisning og seminartilbud brukes i varierende grad.

Det meldes om generelt gode fasiliteter i undervisningsrommene. Unntak er auditoriet på Studentsenteret, der foreleserne melder om undervisning med stadig tilbakevendende tekniske problemer, og undervisningsrommene på Sydnesplass 12-13, som mangler PCer i flere av undervisningsrommene. Det finnes PC-hjelp på HF, men det er ikke alltid at disse er å få tak i eller at de kan løse oppståtte problemer. I tillegg til tekniske problem gikk også brannalarmen på Studentsenteret ved flere anledninger, uten at noen form for informasjon ble gitt i for- eller etterkant. Det meldes også om problemer knyttet til fastskrudde stoler (Sydneshaugen skole), som er vanskelig å bruke i interaktiv undervisningssammenheng.

Arkeologi og historie melder om at undervisningen høsten 2007 var noe preget av feil i Studentportalen, kalenderen, og studenter og lærere opplevde en del rot i forbindelse med tid og sted for forelesninger. Dette forholdet var bedret V08. Høsten 2008 var det igjen en del tekniske problemer rundt temapåmelding på historie. På religionsvitenskap har det vært problemer rundt gruppepåmelding i Studentweb, og kalenderen på Mi side har vært uetterrettelig. 

Evalueringen av historieemnene viser at historiestudentene synes at pensum er for stort, men omfang av pensum klages inn oftere dersom bok eller artikkel ikke synes å ha opplagt relevans for kjernen av emnet. Ved semesterstart høsten 2008 var det visse problemer med pensumtilgang på arkeologi, historie og religionsdidaktikk. Generelt synes studentene å være fornøyde med pensum, men arkeologifaget melder om behov for pensumrevisjoner. Høsten 2008 tok historiefaget i bruk digitalt pensum på noen emner, noe som fikk en lunken mottagelse blant studentene. 

Bachelorprogrammet i Europastudier har hatt utfordringer i forhold til praktisk gjennomføring av programemnene EUR101, EUR102 og EUR103, i første rekke knyttet til at administrativt og faglig emneansvar har gått på tvers av instituttgrensene. På EUR103 har det også vært problemer med å få inn kollokvieledere. 

Bachelorprogrammet i antikke studier har opplevd praktiske problemer med oppbygningen av programmet i forhold til de deltagende fagene, og foretok derfor våren 2008 en større revisjon av utdanningsplanen, der det ble åpnet for større valgfrihet. 

Masterprogrammet Region og regionalisering melder om en del feil og misforståelser med timeplanleggingen. Region og regionalisering har hatt utfordringer rundt organiseringen av emnet REG302. Uklarhet rundt emneansvar og et stort antall involverte forskere gjorde emnet krevende å organisere, og det trengs en klarere definering av emne- og eksamensansvar. Samarbeidet med juridisk fakultet på emnet REG303 har også vært krevende, men programmet melder at dette, etter en litt vanskelig innkjøringssemester, nå har fungert godt.

Som del av/supplement til undervisningen har mange av AHKRs fag og program også i 2008 arrangert ekskursjoner og andre lengre studieopphold til inn- og utland. Av de spesielt vellykkede kan Antikkprogrammets tilbud i Roma eller Athen og Midtøstenprogrammets ekskursjon til Syria trekkes frem. Dette er tilbud som er med på å fremme studentenes engasjement og tilhørighet til faget og programmet. Det er også verdt å nevne at fagutvalget ved Europastudier også i år arrangerte en vellykket ekskursjon. Arkeologi har dessuten arrangert ekskursjoner på alle nivå, og kulturvitenskap har arrangert en todagers ekskursjon til Norsk Folkemuseum for studentene på museologi- og kulturformidlingsemnene.

Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall

Det er en nedgang i antall studenter, men som på historie er strykprosenten lavere slik at den reelle forskjellen er mindre. I 2008 lå strykprosenten mellom 0 og 20 på alle emner, og blant eksamener med mer enn 50 kandidater, er det emnene HIS101, RELV103 og MKU101 som hadde høyest andel stryk (20 prosent).
De store emnene HIS101 og HIS102 har ganske ulik strykprosent (HIS102 har 10 og HIS101 har 20 prosent stryk). Denne forskjellen har imidlertid vært betydelig større før (HIS101 hadde opp mot 30 prosent stryk i 2007), og man antar at denne forbedringen på HIS101 først og fremst skyldes at man har utvidet undervisnings¬perioden noe på dette emnet. Det er likevel ikke mulig å trekke konklusjoner basert på så få semestre, og det gjenstår å se om forbedringen vil være varig. Den laveste strykprosenten på emner med mer enn 50 kandidater, er på HIS250 (0 prosent). Det er også verdt å nevne HIM101 og RELV105, som er store emner med kun 3 prosent stryk.

Arkeologi har lav strykprosent på sine emner. I 2007 så man imidlertid det interessante i at emner med mappe¬vurdering hadde lav strykprosent, mens emner med skoleeksamen hadde det beste karaktersnittet. Denne tendensen er ikke like tydelig i 2008, der strykprosenten på mappeemnet ARK101 og skoleemnene ARK102 og ARK103 lå på henholdsvis 9, 10 og 8. Mappeemnet ARK104 hadde likevel lite stryk (3 prosent). Snittkarakteren var best på ARK101 (2,9 hvis A=1) og noe lavere på ARK102, ARK103 og ARK104.
Arkeologi hadde ingen stryk på 200-nivå i 2008. Emnet 204 har et bedre karaktersnitt enn de øvrige emnene på BA-nivå, noe som trolig skyldes tettere oppfølging i form av veiledning.

På historie ser vi dessuten at de to mappeemnene HIS113 og HIS115 har høyere strykprosent (hhv 14 og 19 prosent) enn de tilsvarende emnene med skoleeksamen, HIS114 og HIS116 (begge 9 prosent). Karaktersnittet på de fire emnene ligger likevel på omtrent det samme (3,1 og 3,3 på mappeemnene og 3,2 og 3,4 på skoleeksamensemnene, hvis A =1), og andelen som fikk D og E er større på skoleeksamensemnene enn på mappeemnene. Den største andelen A finner vi samtidig på HIS114 (18 prosent).

Kulturvitenskap hadde omtrent ikke stryk på sine emner i 2008 til sammen på alle nivå ble kun fem besvarelser vurdert til karakteren F.

Bachelorprogrammene opplever et udramatisk frafall av studenter i andre semester. Det største frafallet er på det åpne programmet (HIKU), der det ble tatt opp 131 studenter høsten 2008 og 111 fortsatte våren 2009. På masterprogrammene er frafallet jevnt over ubetydelig i andre semester. Totalt sluttet tre masterstudenter fra høsten 2008 til våren 2009, to av dem var tatt opp på MAHF-HIS, én på MAHF-RELV og én på MAHF-REG.

For mer statistikk, se vedlagt pdf.fil

Karakterfordeling

Karakterene fordeler seg rimelig jevnt på alle emner, og BA-nivå på arkeologi, historie og religion har samme snitt, litt under C (3,2 hvis A=1). På kulturvitenskap er snittet noe høyere: mellom B og C (2.5 hvis A=1). På MA-nivå ligger alle fag i underkant av B (2,2 for historie og arkeologi, 2,1 for religion og 2,5 for kulturvitenskap.)
Historie og religion opplever en heldig utvikling i karaktergjennomsnitt og gjennomføring.
Et par emner på kulturvitenskap har i overkant gode karakterer. Dette kan ha sammenheng med at flere av kursene opererer med veiledete oppgaver med tett læreroppfølging og to av kursene har i tillegg gruppeoppgaver, der sterke studenter kan trekke opp nivået. Vi må se nøyere på karakterfordelingen på BA-nivå på kulturvitenskap og dette bør kunne være en sak for fagets tilsynssensor.

På de såkalte bacheloroppgave-emnene på 200-nivå ser vi en ganske klar forskjell mellom fagene. HIS250 utmerker seg med 64 kandidater, hvorav 25 prosent fikk A. RELV201 ga A til 21 prosent av sine 19 kandidater, mens ARK250 hadde 14 kandidater, hvorav 7 prosent fikk A. KUVI250 hadde kun 3 kandidater, og ingen A.

Ser vi på masteroppgaven (350), er gjennomsnittskarakteren høyest på arkeologi, mens den er lavest på kulturvitenskap. De fleste 350-oppgaver havner på A, B eller C, men også resten av karakterskalaen benyttes på 350: arkeologi (A, B, C, D), historie (A, B, C, F), kulturvitenskap (A, B, C, E, F) og religionsvitenskap (A, B, C). Vi har F på 350 både på historie og på kulturvitenskap, hvilket er mer alvorlig enn F på lavere grad eller på kursemner på 300-nivået.

Ressurstilgang

Undervisningen på arkeologi gjøres av fast vitenskapelig personale, men også til en viss grad av innleide forelesere, stipendiater og post doc, samt emeriti. Det er særlig undervisning på 100-nivå som blir 'satt bort'. Denne situasjonen skyldes delvis at en stilling i bronsealder-arkeologi har stått ubesatt siden 2006. Det høye antallet masterstudenter på arkeologi skaper en svært stor veiledningsbelastning for noen av de fast ansatte, og stipendiater og postdoktorer har blitt brukt for å avhjelpe veiledningssituasjonen på master. For å opprettholde dagens høye produksjon og kvalitet er det derfor helt sentralt at stillingen i nordeuropeisk bronsealder blir besatt.

Også på historie har det vært behov for å leie inn forelesere som supplement til den faste staben. For gjennomføring av emnet HIS116 var det nødvendig å leie inn én person til å ta hele ansvaret. Den vanskelige ressurssituasjonen skyldes høy arbeidsbelastning på enkelte, oppbinding av ressurser på faste programemner samt forskningstermin mm. Siden august 2007 har faget mistet tre stillinger i moderne historie, samt en stilling på fagfeltet Midtøsten. Vikarordninger klarer ikke å demme opp for overbelastning på den tilgjengelige faste staben.

På religionsvitenskap utføres det meste av undervisningen av den faste staben, i noen grad supplert av stipendiater med pliktarbeid i sine stillinger. Stilling i fagdidaktikk ble ansatt i august 2008, men det kan allerede nå se ut til at den ene stillingen er i underkant til å skulle dekke både PPU og IL på en tilfredsstillende måte.

Undervisningen på kulturvitenskap gjøres av fast vitenskapelig personale. Fagmiljøet benytter seg også av en stipendiat som har undervisningsplikt.

Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse

Studentevaluering av ARK103 ble gjennomført fra Mi side, det var ca 1/3 av studentene som svarte.
Selv med relativt lav svarprosent kan det se ut til at flere studenter foretrekker to eksamener mot slutten av semesteret, mot en eksamen etter halvgått semester. Det er videre et ønske om mappevurdering på alle emner på 100-nivå, noe som vil kunne hjelpe på strykprosenten, men mulig bidra til et lavere karaktersnitt. ARK302 ble evaluert høsten 2008 og ga svært gode tilbakemeldinger.

Historiefaget har etter gammelt evaluert alle emner i 1. syklus som ble undervist V08. Spørsmålsskjema deles ut på forelesning, og det ble samlet inn totalt 279 utfylte skjema. Studenten er generelt sett godt fornøyde med undervisningen. Av emner som skiller seg ut positivt er HIS115 (2), HIS260 og HIM101. Det nye emnet HIS111 USAs historie kan ikke vise til like godt resultat, her er det mulighet til forbedringer. Fra historiefaget meldes det om at rundt halvparten av studentene som svarte på undersøkelsen er i betalt arbeid ved siden av studiene 131 heltidsstudenter mot 139 studenter i lønnet arbeid. Likevel ser det ikke ut til at begrenset betalt arbeid har negativ påvirkning på studentenes studievaner. Derimot finner man en større gruppe studenter som legger ned få timer på studiene, men hvor dette ikke skyldes arbeid. Fritidsstudenten kombinerer studier og fritid og er en gruppe som bør undersøkes nærmere.

Evalueringen av historieemner v-08, bekrefter trenden fra de siste årene: Studentene ønsker å lese mindre, men ønsker mer undervisning, de ønsker leselister og handouts, og de sier 'skole' istedenfor 'universitet'. Som konklusjon fra historiefaget: ' Studiet ved universitetet blir i stadig større grad oppfatta som ei forlenging av ein slapp og usjølvstendig arbeidsmåte som dei unge har tileigna seg lenger nede i utdanningssystemet.' Et annet problem er at svært mange studenter ikke går på forelesninger. Den gruppen som møter til forelesning er relativt stabile. Siden evalueringene gjennomføres på forelesninger, er det vanskelig å få den ikke-møtende gruppen i tale.

Samlet finner vi en segmentering av studentmassen og ser at studenter ikke er noen homogen masse. Utfordringene synes å være å få flere til å gå på forelesninger, kombinert med å få en større del av selve læringsprosessen tilbake til lesesalen.

Kulturvitenskap har evaluert fem emner, hvor spørreskjema ble utdelt på forlesning med relativt høy svarprosent. Studentene synes å være godt fornøyde på faget, og melder om høyt faglig utbytte. Studentene savner likevel tid til diskusjon på forlesningene, mer undervisning, bedre sammenheng mellom forelesninger og pensum og bedre sammenheng mellom forelesningene.

Mastergradssymposiet på religionsvitenskap var gjenstand for evaluering V08 med positivt resultat. Studentene er fornøyde med organisering av undervisningen på programmet (særlig RELV350), men på bakgrunn av spesifikke ønsker fra studentene vil fagmiljøet stadig vurdere endringer. Høsten 2008 ble emnene RELV102, DIDAREL1 + 2, RELDI111, RELV301 og RELV306 evaluert, noe som førte til endringer i emnebeskrivelsene for RELV102, DIDAREL2 og RELV306. Deltakelsen på evalueringene var generelt lav, og det vurderes å gjøre evaluering til en obligatorisk aktivitet.

Studieinformasjon og dokumentasjon

Alle fag og program har informasjonsmøter i begynnelsen av hvert semester. Ved historie og arkeologi er det også tradisjon for å utarbeide grundige studiehefter som gir studenten mye av praktisk informasjon. Fra H08 har også de øvrige fagene, samt programmet Region og regionalisering fått utarbeidet hefter for studenter i 1. syklus. Målsettingen er at studieheftene kan hjelpe studentene i studiehverdagen, samt at heftene kan brukes i rekrutteringsøyemed for fagene. Fagene er fornøyde med å kunne tilby studentene skriftlig informasjon ved studiestart, men peker likevel på problemene de stadige endringene i begynnelsen av semesteret skaper for heftenes etterrettelighet. Informasjonen i heftene ligger også på Mi side og delvis i Kark, og endringer meldes fortløpende inn der. Derfor må studentene følge med på nettet i tillegg til å lese heftet, og det meldes at slik duplisering lett fører til motstridende informasjon, og følgelig usikkerhet i forhold til hvilken kilde som er den mest pålitelige. Dette er verdt å merke seg i forhold til den store arbeidsbyrden brosjyreproduksjonen medfører.

Rekrutteringsinformasjonen til AHKRs program består av UAs rekrutteringsfoldere. Disse ble høsten 2008 revidert, for å gi en mer ungdommelig presentasjon av programmene. Reklameverdien ved disse brosjyrene er større enn informasjonsverdien, men tanken er at interesserte studenter skal supplere med informasjon fra nettet. Dette må AHKRs nye nettsider imøtekomme.

Bortsett fra for Region og regionalisering (som produserer et eget hefte) blir all informasjon om programmene gjort via informasjonsmøter, Studentportalen og Mi side. Midtøstenprogrammet melder om behov for større synlighet. Region og regionalisering har også arrangert månedlige faglunsjer der spørsmål av alle typer har blitt besvart fortløpende.

Tilgang til relevant litteratur

Ingen av fagmiljøene melder om problemer med tilgangen  til relevant pensumlitteratur.

Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer

DBH oppgir at AHKRs emneportefølje i 2007 var på totalt 106 emner fordelt slik på fag: arkeologi 19, historie 32, kulturvitenskap 28 og religionsvitenskap 21 og emnene REG302, REG303 og REG350. Antallet emner det faktisk ble gitt eksamen i er noe lavere, og høsten 2007 ble det undervist i totalt 39 emner fordelt slik på fag: arkeologi 10, historie 12, kulturvitenskap 6 og religionsvitenskap 9 og emnene REG302 og REG302. I tillegg ble det undervist i hebraisk, HEB101. Det ble produsert 14265 studiepoeng totalt, det vil si at 877 beståtte eksamener.

I 2008 var instituttets emneportefølje på 117 emner fordelt slik på fag: arkeologi 17, historie 34, kulturvitenskap 27 og religionsvitenskap 29, og 10 tverrfaglige programemner. EUR103 var imidlertid ikke med på DBHs liste.
Det ble gitt eksamen i 88 av disse emnene, fordelt slik på fag: arkeologi 11, historie 30 (hvorav 4 i fagdidaktikk), kulturvitenskap18 og religionsvitenskap 23 (hvorav 5 i fagdidaktikk). Det ble også gitt eksamen i 6 programemner, i tillegg til EUR103.
I 2008 ble det ved AHKR produsert 29745 studiepoeng, fordelt på 2031 beståtte eksamener.

Diskrepansen mellom antall emner i emneporteføljen og emner det faktisk ble gitt eksamen i, skyldes først og fremst at inaktive emner fortsatt rapporteres til DBH. Dette ønsker instituttet å rydde opp i, i samarbeid med fakultetet.

Vi gjør oppmerksom på at rapportene fra fag- og programkoordinatorene i hovedsak er konsentrert om vår- og høstsemester 2008. Det ble ikke foretatt noen evaluering høst 2007. Denne høsten var meget hektisk grunnet omorganisering med mer, og evaluering ble ikke prioritert. Det meste av denne rapporten omhandler derfor 2008, men vi kommenterer høst 2007 der vi har materiale.

Arkeologi
Arkeologi opplever i 2007 og 2008 en jevn tilstrømming til faget på alle nivå, og uteksaminerte 10 mastergradsstudenter høsten 2007, 17 våren 2008 og 5 høsten 2008. 32 ferdigstilte masteroppgaver på tre semestre gir et meget bra resultat for faget, særlig da flertallet leverte på normert tid. Høsten 2008 arrangerte arkeologi for første gang masterseminar for presentasjon av prosjektbeskrivelser for masteroppgaver. Seminarene var vellykket, og vil bli videreført som en integrert del av ARK350, ved at studentene presenterer kapitler underveis i arbeidet.

Arkeologi kan vise til stabile søkertall til masterprogrammet over lengre tid, og det stabile tallet er forventet å holde seg i tiden framover. For fagmiljøet blir det en utfordring å ivareta studentmassen på god måte, det vil si å sikre gjennomstrømming innen normert tid, med de veiledningsressurser faget har til rådighet. Fagmiljøet har uteksaminert 21 mastere i 2008, av disse leverte 43 % på normert tid.

Historie
Fra historie meldes det om bra gjennomføring av undervisningen v-08, selv om noe nedgang i studenttall på 100-nivå på sikt kan gi grunnlag for bekymring. Til tross for nedgang i studenttall er antall uteksaminert kandidater relativt stabilt sammenliknet med tidligere år, noe som skyldes lavere strykprosent. Positivt er en økning i produksjon av bacheloroppgaver, og dette lover godt med tanke på den videre rekrutteringen til master. Tallet på uteksaminerte kandidater på BA-nivå v-07 og 2008 er jevnt, og på mastergradsnivå er det svært god gjennomstrømming. Totalt i 2008 ble 46 mastere uteksaminert, av disse leverte 71 % på normert tid.

Totalt ble det våren 2008 gitt undervisning i 11 emner på lavere grad, og fem av disse er emner som er utviklet for tilrettelagte program, men som også kan tas av den ordinære historiestudent. HIS111 USAs historie var nytt våren 2008, og er et obligatorisk emne for studenter på det nyoppstartede USA-programmet. I 2008 ble det undervist i totalt 39 emner, hvorav 6 for tilrettelagte program.

Kulturvitenskap
Undervisningen utgjøres i hovedsak av faste vitenskapelige ansatte, samt noen få innleide timelærere. I et lite fagmiljø merkes det at to fast ansatte har verv internt på instituttet, i tillegg medførte sykefravær våren 2008 økt undervisning på den øvrige staben.

2008 ble det undervist i 16 emner. Kulturvitenskap samarbeider også med de andre fagene historie, kunsthistorie og teatervitenskap om de tre emnene HEMB 111, SAS13 og SAS14.

Fagmiljøet ved kulturvitenskap er bekymret over svak rekruttering til faget, en trend som gjør seg gjeldende i hele Skandinavia. Fagmiljøet tar imidlertid situasjonen alvorlig og begynte høsten 2008 med en større revisjon av emneporteføljen på BA-nivå for å tilpasse faget bedre til etterspørselen: noen emner er kraftig revidert, andre emner er nye. Emnene med størst tilslutning er emner som inngår i tverrfaglige programmer.

Totalt ble det uteksaminert 9 mastere på kulturvitenskap i 2008, hvorav 66 % leverte på normert tid. Fagmiljøet har høsten 2008 satt i gang masterseminar for studenter i 3. og 4. semester, nettopp for å motivere disse til å levere på normert tid. På seminaret leses og kommenteres utkast til kapitler og til hele oppgaver. Seminarene avholdes 5 6 ganger pr. semester og to faglærere er med på hvert seminar, i tillegg til studentene. Masterseminaret inngår pr i dag ikke i et emne, men vil bli lagt inn i et eksisterende emne i løpet av 2009.

Innen kulturvitenskap tilbød AHKR i 2008 også de to EVU-emnene KUMA151/Innføring i regionale, nasjonale og europeiske mattradisjoner og KUMA152/Fordypningsemne - Idéer, tanker og forestillinger om mat- og måltidskultur, med til sammen 12 uteksaminerte kandidater. I tillegg tilbød man betalingsemnet NOIN152-F/Norge som innvandringsland II: Etnisitet, kjønn og kommunikasjon, som uteksaminerte 10 kandidater.

Religionsvitenskap
Faget melder om at den ordinære undervisningen har foregått uten de store utfordringer. Det meste av undervisningen er gjort av den faste staben, supplert med innleide kollokvieledere og gjesteforskere. Som undervisningsfag i skolen er religionsvitenskap involvert både på PPU og den integrerte lektorutdanningen. Undervisning i religionsdidaktikk har tidligere blitt utført av vikarer, noe som har medført viss ustabilitet. Den praktiske og administrative rammen rundt didaktikkundervisningen er komplisert, noe som har skapt problemer for de involverte. H08 ble det ansatt en ny førsteamanuensis i religionsdidaktikk, og denne endringen på lærersiden har bidratt til stabilitet.

Siden 2006 er det blitt tatt opp færre studenter på mastergrad, grunnet veiledningssituasjonen. Søkertallet til masterprogrammet i religionsvitenskap har også gått noe ned. Likevel ble det i 2007 og 2008 uteksaminert henholdsvis 15 og 13 masterstudenter, noe som er mer enn tidligere år. I 2008 gjennomførte 54 prosent av religionsvitenskapsstudentene på normert tid.

Samlet sett har religionsvitenskap opplevd en nedgang i studenttall de siste årene, og faggruppen tror at det fins et behov for et mer omfattende EVU-tilbud i forbindelse med overgangen fra KRL til RLE.

Europastudier
Europastudier ble inntil instituttsammenslåingen administrert av fakultetet, og ligger nå ved AHKR.
Programmet omfatter emnetilbud fra sammenliknende politikk, historie og språkfagene fransk, italiensk, russisk, spansk, tysk. Programemnene er lagt til hvert sitt deltakende institutt: EUR101 til Sam.pol., EUR102 til IF og EUR103 til AHKR. EUR103 undervises på engelsk, og er populært blant innreisende studenter. Det kan også inngå i en ordinær spesialisering i historie. Språkemnet EUR102 (som dekker fem europeiske fremmedspråk) ble høsten 2008 endret, etter ønske om en tydeligere rød tråd fra både studenter og forelesere. Det arbeides med et mulig programsamarbeid innenfor et nytt fag, nemlig religion i Europa.

Programmet får gode tilbakemeldinger fra studentene, og legger vekt på studentoppfølging. Det gis jevnlige orienteringsmøter om utvekslingsmuligheter og spesialiseringsvalg. Programstyret inviterer også til en fast sosial sammenkomst hver høst der kontakter knyttes mellom studentkullene, foreleserne, styret og fagutvalget. Fagutvalget på Europastudier er initiativrikt og velfungerende, og har en egen undergruppe for sosiale arrangement.

Programmet ble gjennomgått av programsensor våren 2008, som blant annet melder om at det ville være en fordel med enda flere programspesifikke elementer i programmet.

Antikke studier
Antikke studium melder om et godt faglig samarbeid blant de deltakende fagene i programmet. Gjennomføringsgraden er tilfredsstillende, og søknadstallene til programmet er svært gode (til 15 studieplasser var det vår 2008 48 søkere med BAHF-ANTIK som førsteprioritet). Programmet har gitt økt tilstrømning til både BA og MA-studier i antikk innenfor den enkelte spesialisering. Klassisk arkeologi rekrutterer således mange studenter fra programmet, og også gresk og latin opplever en større økning, da grunnkurs i latin eller gresk er del av de obligatoriske emnene. Programmet er på den måten med til å opprette et levende antikkmiljø, ikke bare på undervisningssiden, men også på forskningssiden.

Studieopphold ved instituttene i Athen og Roma er viktig for antikkmiljøet i Bergen både på BA- og MA-nivå og også for de norske instituttene som er avhengige av gode søkertall for å kunne opprettholde sine kurstilbud. Antikkprogrammet er nettopp med til å bidra til dette.

Middelalderstudium
De to bjelkene i Middelalderprogrammet er fokuset på hele mellomalderperioden, samt en tverrfaglig tilnærming. Det er emnet det obligatoriske emnet MID101 som legger grunnlaget for disse to delene. Undervisningen kombinerer oversiktforelesninger med mer fagspesifikke temaer, som for eksempel klostervesen og østlig bildekunst. En arrangerer kollokviegrupper med lønnete kollokvieledere, et tiltak som får god evaluering av studentene. En har gjort endringer som innbefatter flere obligatoriske innleveringer til utkast til semesteroppgave, samt bokstavkarakterer på breddetesten. Studentevalueringer på disse tiltakene er også gode.

Kullfølelsen kunne av flere årsaker ha vært bedre. For det første identifiserer studentene seg mer med det faget de spesialiserer seg i enn det unike programemnet (MID101), og for det andre har programmet få obligatoriske emner. Det er på den ene siden den genuine tverrfaglige tilnærmingen som gjør programmet til mer enn summen av delene. Paradoksalt er det nettopp den tverrfaglige tilnærmingen som forklarer det relative fraværet av en kullfølelse ved dette programmet.

Midtøstenkunnskap
Bachelorprogrammet i Midtøstenkunnskap er et godt fungerende program med svært aktive programstyremedlemmer og studenter. Programmet har basis i en rekke tidligere og pågående forskningsprosjekter i regionen. Dette gjør at studenter på programmet får undervisning på basis av foreleseres egne forskningsresultater og aktiviteter. Programmet er tverrfaglig og tverrfakultært. Undervisningstilbudet er dagsaktuelt på en rekke felter, og det er lite som tilsier at dette vil endre seg i fremtiden.

Totalt sett er programmet velfungerende, det er internasjonalt og forskningsbasert i stor grad, og mange av studentene fortsetter på mastergrad. Flere har også fått kortere engasjementer ved ambassader i regionen etter endt bachelorgrad mens andre har gått inn i organisasjonsarbeid.

For ytterligere å styrke profilen til programmet hadde det vært en stor fordel om studentene allerede i første semester kunne bli eksponert i sterkere grad for fagrelaterte problemstillinger.
Vi ønsker også å jobbe med å utvikle Erasmus Mundus utveksling, samt videreføring og styrking av MKU001. Videre er det viktig å sikrere tilgang til fremtidige undervisningsressurser, siden en relativt stor andel er basert på midlertidige tilsatte. Dette ville gitt bedre kontinuitet i programmet. For å skape en god forståelse av regionen og de aktuelle problemstillingene programmet tar opp gjennom undervisningen er det også viktig å opprettholde muligheten for både ekskursjoner og samarbeidsavtaler med universiteter i regionen.

Region og regionalisering
Programmet og første kull med studenter hadde oppstart høsten 2007. Etter søknadsfrist hadde 40 studenter meldt sin interesse og 20 hadde det også som sin førsteprioritering. Grunnet problemer med noe uklare samarbeidsavtaler mellom fakultetene og enkelte institutt ble det tatt opp 11 studenter. Studentene er fra HF og SV. Vi fikk i første omgang ikke med oss kandidater fra Mat. Nat. Det har vært gjort et stykke arbeid i forhold til å få på plass veiledningskontrakter. Her har en støtt på problemer, særlig i forhold til studenter fra SV-fakultetet med fagspesifikk Bachelor i sosialantropologi. Disse studentene har nå fått tildelt veiledere på geografi.

Alle studentene som ble tatt opp høsten 2007 valgte ordinær masteroppgave på 60 stp, REG350A. Ingen gikk altså inn for den mer yrkesrettede linjen REG350B på 30 stp i tillegg til emnene Akademisk skrivning og Problemløysing i team. Man så behov for å skape mer blest omkring og rekruttere til også denne andre linjen, og til å bygge opp eksterne nettverk og relevante kontakter for gjennomføring av Problemløysing i team. I 2008 besluttet imidlertid programstyret å holde tilbake REG350B fra og med høsten 2009 og inntil videre, på bakgrunn av den totale ressurssituasjonen.

Gjennomgående tyder evalueringen, samt de faktiske resultat og strykprosent/frafall på at det er et forsvarlig og bra undervisningsopplegg og at studentene er fornøyde med faget.

Undervisningen har vært utført av fast vitenskapelig personale, midlertidig engasjert vitenskaplig personale ved Hf, SV og Juridisk fakultet, men også i svært stor grad av innleide forelesere, særlig til REG302. Med unntak av én, ble disse forelesningene gitt uten honorar.

Lektorutdanning og PPU
AHKR har i 2007 og 2008 hatt didaktikkundervisning i religion og historie både på PPU og på UiBs integrerte lektorutdanning (IL), der de to fagene kan velges som fag II. Dette har vært har vært utfordrende, både undervisnings- og administrasjonsmessig sett, og for IL har det ført til en arbeidsmengde som langt fra har stått i forhold til studenttallet (selv om historie og religion er de hyppigst valgte som fag II). AHKR har vært forpliktet til å tilby historie- og religionsdidaktikk til IL-studenter på to ulike modeller av programmet, og man har måttet opprette ulike didaktikkemner for ny og gammel modell noen med innlagt skoleerfaring. For å gjøre gjennomføringen av didaktikkundervisningen ressursmessig mulig, har man i noen tilfeller brukt PPU-forelesninger på IL-emner. Dette har også skapt vanskeligheter, og har møtt sterk motstand fra PPU. I tillegg til utfordringene rundt didaktikk¬undervisningen, har den kompliserte strukturen i IL fordret oppretting av reduserte emner som har vært ressurskrevende og teknisk vanskelig å få inn i emnekabalen enten det har blitt lagt opp som et eget emne med seminarundervisning (HIS120) eller en redusert versjon av et ordinært emne, med felles undervisning men forskjellig pensum og eksamen (RELV101L). Den kompliserte strukturen, de mange involverte partene og en uavklart ansvarsfordeling mellom dem har skapt store utfordringer både administrativt og faglig. Fakultetet har imidlertid fra høsten 2007 lagt ned et stort arbeid i å få tingene på plass, og med en ny organisasjonsmodell for lektorutdannings¬administrasjonen ved HF på trappene, vil forholdene forbedres. Det vil også hjelpe at alle studentene etter hvert vil følge samme modell. Det er likevel viktig å understreke den store ressursbruken IL fører med seg, og at det samlede didaktikktilbudet på PPU og IL for historie og religion er omfattende. På historie har man til og med høsten 2008 hatt to didaktikere til å ta undervisningen på PPU og IL. På religion har vi hatt inne flere vikarer, men fikk høsten 2008 én fast tilsatt didaktiker. Det viser seg imidlertid nødvendig med mer enn én didaktiker ansatt på fag som både inngå i PPU og i IL. Dette behovet endres ikke ved å senke opptakstallene på PPU.

Halvannet år er gått i den nye organisasjonsmodellen. Læringskurven har vært bratt, men vi opplever likevel at overgangen til storinstituttet har gått uten store problemer i forhold til undervisningen. Administrasjonen er nå bedre innarbeidet, og den praktiske rammen rundt undervisningen er bedre nå enn for et år siden. Det meldes imidlertid stadig om problemer med Syllabus, og endringer i timeplansystemet skaper unødvendig mye hodebry for administrativt ansatte, samt lærere og selvfølgelig også for studenter.

Ressurssituasjonen: Særlig arkeologi og historie melder om en vanskelig ressurssituasjon (ubesatte stillinger, sykdom med mer), og løsningen er stadig å hyre inn folk midlertidig. Dette er selvfølgelig uheldig på lang sikt, ikke minst for studentene.

Rekruttering: Som instituttet påpekte i fjor, er det også i år grunn til bekymring for rekrutteringen til nesten alle våre fag. Unntaket her er arkeologi, som ser ut til å ha en stabil tilstrømming. Situasjonen synes å være mest alvorlig på kulturvitenskap, men også religionsvitenskap merker nedgangen, særlig på master. Nedgang i studenttall på 1. syklus, fører til at rekrutteringsgrunnlaget til mastergradprogrammet reduseres. Også historie merker noe til nedgangen, men grunnet lavere strykprosent og innføring av nye emner (USAs historie) har denne nedgangen blitt kompensert.
Det er gledelig at den viktige bacheloroppgaven hadde høye studenttall på historie og arkeologi i 2008 (regnet i forhold til antall studenter på 100-nivå). Dette tegner godt for framtidig rekruttering til de respektive master¬programmene. Det er imidlertid færre som velger å skrive sin bacheloroppgave i kulturvitenskap eller religion.

Kommentar til studentevalueringer: På grunn av omorganiseringen ble få emner evaluert høsten 2007. Evalueringene gjort i 2008 er kommentert over. Papirversjon synes stadig å gi best resultat med hensyn til svarprosent på studentevalueringer. Det er underlig at evalueringer via Mi side ikke har høyere svarprosent, i og med at det bør være lettere å fylle ut et skjema på nettet.

Internasjonalisering: AHKR har gjort et omfattende og tidkrevende arbeid med revisjon av studieplaner og emnebeskrivelser. I ettertid ser vi at våre emnebeskrivelser er grundigere og mer informative enn tidligere, men arbeidet har medført at andre store oppgaver har blitt skjøvet på. Instituttet har ansvar for rundt 80 emner, men for få av disse tilbys utenlandske studenter. AHKR bør kunne ha et større antall emner undervist på engelsk. Vi bør også ha en gjennomgang av alle avtaler med utenlandske universitet, og ha økt kontroll med disse og større grad av kvalitetssikring. Internasjonalisering blir en prioritert oppgave for instituttet i det kommende undervisningsåret.

Disiplinbaserte studieprogram
Disiplinbaserte bachelorprogram har i en årrekke vært diskutert ved dette fakultetet, og vi ser frem til en avklaring av spørsmålet. Av våre fire fag er det spesielt viktig for faget arkeologi å bli et disiplinbasert bachelorprogram. Arkeologi er en profesjonsutdanning og må bli synlig i konkurransen om studenter.

Tilrettelagte program
AHKR administrerer fire tilrettelagte bachelorprogram, som er nærmere omtalt tidligere i denne meldingen: Antikke studier, Europastudier, Midtøstenkunnskap og Middelalderstudier. Programmene gir instituttet muligheter til å knytte til seg studenter som ellers ikke ville ha studert våre fag, og en nyter også godt av det tverrfaglige og tverrfakultære samarbeidet. Ikke minst tilfører programmene studenter til fagene. Men denne type samarbeid er ikke uten problemer. Et problem er at de tverrfaglige programmene i dag er synligere for søkere som orienterer seg i Samordna opptak og i universitetets eget presentasjonsmateriale, og på den måten taper fagene i konkurransen om studentene. Et annet problem er knyttet til det administrative merarbeidet med tilrettelagte program, både det som utøves av vitenskapelige ansatte i programstyrer og det som utøves av administrativt personale.

Tove Fjell
undervisningsleder

Julie Tønsaker Watkins
studieleder