Fil-og-fse - instituttrapport 2008 høst

Instituttsledelsens vurderinger

Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter



Praktisk gjennomføring









Utdanningsmelding for 2008 
Institutt for Filosofi og førstesemesterstudier, FoF
Universitetet i Bergen


1) Arbeid med universitetsstyrets prioriterte område

1.1) Vidareutvikling av lærarutdanninga (HF, MN, SV)
Vi jobber med å få filosofi inn som et av fagene som gir opptak til PPU. Fagdidaktikkemner er nå til vurdering ved PPU (tidligere godkjent av HF-fakultetet).

1.2) Bachelorutdanninga – studiegjennomføring, profil og kompetanse
Filosofi er med i ulike tilrettelagte bachelorprogram (Antikke studier, Kjønnsstudier og Kognitiv vitenskap, i tillegg til Idéfag). Vi har rekruttert godt fra idéfag, men svakt fra de andre programmene. Instituttet har selv ikke noe bachelorprogram, og våre studenter med filosofi og idéhistorie som spesialfag har således ikke noe felles, identitetsskapende program. Instituttet ønsker snarest mulig å få et eget bachelorprogram i filosofi og idéhistorie, med to studieretninger.


2) Studietilbodet ved instituttet
FoF har i dag ett studieprogram: MAHF-FILO (masterprogram i filosofi). Fra og med høsten blir programmet delt i to studieretninger, én i filosofi og én i idéhistorie.

Antall emner masternivå: 2006/6, 2007/6, 2008/5
Antall emner bachelornivå: 2006/20, 2007/24, 2008/27


4) Kvalitetssikring og –utvikling

4.2 Internasjonalisering I kor stor grad er utanlandsopphald innarbeidd i studieprogramma og utviklinga meir generelt når det gjeld internasjonalisering.

Som allerede nevnt: på bachelornivå har vi ikke noe studieprogram å integrere et utenlandsopphold i. Vi hadde avtaler med Gøteborg og København (intensjonsavtale) i tilknytning til idéfagsprogrammet. Vi ønsker å bygge videre på kontaktreisen Paola de Cuzzani hadde med disse to universitetene for å få avtaler innen idéhistorie.
Vi er også iferd med å etablere et mer omfattende kontaktnettverk med ulike idéhistoriemiljøer i Norden. Per i dag skjer dette først og fremst gjennom et samarbeidsprosjekt med redaksjonsmedlemmer i tidsskriftet ”History of Ideas” som planlegger et temanummer, samt en egen antologi (begge på engelsk) om idéhistorie i Norden. Gjennom dette arbeidet, vil vi også satse på å utvikle gode utvekslingsavtaler med andre nordiske institusjoner som tilbyr idéhistorie, først og fremst gjennom Erasmusavtaler.

Filosofi er med i Nordplusnettverk i filosofi. I tillegg har filosofi en rekke fagavtaler innen Erasmusprogrammet. De fleste reiser til Paris eller Berlin. Avtalene med spanske universiteter er inngått av fakultetet på våre vegne, men vi har ikke hatt noen nytte av disse.

MAHF-FILO, som i dag er instituttets eneste studieprogram, hadde i 2008 én student på utveksling, mens vi i inneværende semester har 3 studenter. Det ser ut til å være en tendens at flere studenter på dette programmet ønsker å reise ut i løpet av masterstudiet.

Vi arbeider med å kvalitetssikre eksisterende utvekslingsavtaler innen filosofi, samt utvikle nye. I denne sammenhengen savner vi sårt et bachelorprogram i filosofi og idéhistorie.

4.3 Eksamens- og sensorordning Endringar i eksamens-/vurderingsformene? Endringar i sensorordningar? Erfaringar med programsensor.

FoF har alltid brukt ekstern sensor på alle emner (bortsette fra i midtsemeste¬reksamener). Programsensor på idéfag fungerte godt, men sa selv at han ikke ville kunne fungert på samme måte om han ikke også var ekstern sensor på IDH-emnene. Da blir fort programsensor et unødvendig og fordyrende ledd (i tillegg til lønningen av eksternsensor kommer mye arbeid med å finne frem til materiale vedkommende skal gjøre sine vurderinger på bakgrunn av).


4.5 Rammevilkår, særleg undervisningslokale og –utstyr (ev avsnitt 1.3)

Studentene, og også en del av de ansatte, savner trådløs nettilgang her på Sydnesplassen 12-13. Vi håper at det blir gjort noe med dette i løpet av vårsemesteret 2009.


Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall









3) Studentdata

3.1 Opptaksrammer, søknad, opptak og studentar (søknad/studieplass/studieprogram/møtt)
Vi har ingen årsstudier, ingen bachelorprogram og ett masterprogram.
På sistnevnte er antall primærsøkere gått ned fra 2007 (fra 25 til 17), mens antall Ja-svar er gått opp fra 2007 til 2008 (fra 10 til 12). Antall møtte har også gått svakt opp fra 2007 til 2008 (fra 10 til 11).
Det har med andre ord vært en økning i reelle søkere på MAHF-FILO.

3.2 Studieframhald og fråfall
REGISTRERTE STUDENTER PÅ MAHF-FILO:
2008: 30
2007: 28
2006: 45
2005: 45
2004: 32
Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan: 1= planlagte studiepoeng, 2= Gjennomførte studiepoeng, 3= gjennomføringsprosent

2005 2006 2007 2008
1 2 3 1 2 3 1 2 3 1 2 3
915 675 73,8 1365 780 57,1 1455 1200 82,5 870 840 96,6

FERDIGE KANDIDATER:
BAHF-IDÉ: 2005/6, 2006/9, 2007/3, 2008/6

Filosofi hovedfag: 2005/11 2006/9 2007/5
Masterprogram i filosofi: 2005/7, 2006/7, 2007/18, 2008/7

Karakterfordeling









3) Studentdata

3.3 Resultat H2007 og 2008

Vi har ingen tilgjengelig oversikt over antall studiepoeng per student. Én av grunnene til dette er at vi ikke har et eget bachelorprogram. I rapporteringssammenheng blir de fleste av våre studenter på bachelornivå usynlige.


Fordeling av karakterer på de ulike nivåene (knyttet til program)

  A B C D E F Totalt
BAHF-IDÉ 15,3% 25, 3% 26,2% 12,1% 5,0% 16,1% 100%
MAHF-FILO 67,6% 32,4% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 100%

På masteroppgaven hadde vi følgende karakterfordeling i 2008: 3 studenter fikk A og 4 studenter fikk B.
NB!
Høsten 2007 fikk 1 student A, 2 studenter B og 3 studenter C.

Vi har hatt en markant nedgang i studenttallet på bachelornivå de siste årene, mer enn en halvering fra 2002 til 2007. I 2008 hadde vi imidlertid en liten oppgang.

Studenttallet på masternivå har holdt seg nokså jevnt, og vi har her fått bedre gjennomføring enn tidligere. I 2008 hadde vi en gjennomføringsprosent på 96,6 (i 2007 var gjennomføringsprosenten 82,5, som også var en forbedring fra årene før).

Ressurstilgang



Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse









4) Kvalitetssikring og –utvikling 

4.4 Evaluering av emne og program. Endringar i opplegg og metodar for evaluering av emne og program. Hovudfunn ved evalueringane. Korleis blir studentevalueringane fylgde opp?

Emner for høsten 2007 og våren 2008 ble kommentert i utdanningsmeldingen som er lagt ut under vårsemesteret 2008. Av ulike årsaker ble det ikke foretatt noen studentevaluering av emner i disse to semestrene (etter avtale med HF-fakultetet).

Høsten 2008 ble de åpne emnene på 200- og 300-nivå evaluert gjennom muntlig sluttevaluering. Her var evalueringene – både fra studenter og lærere - usedvanlig gode og ga ikke grunnlag for å foreta noen endringer.

Det er også bestemt at vi skal foreta midtveisevaluering i tillegg til sluttevaluering på emner som skal evalueres i inneværende og kommende semestre. Vi ønsker å gjøre dette for å kunne foreta eventuelle justeringer i undervisningsopplegget underveis.

 

Studieinformasjon og dokumentasjon









4) Kvalitetssikring og –utvikling 

4.1 Læringsutbyte Status i arbeidet med innføring av læringsutbyteomtaler

FoF har nå intergrert læringsutbyttebeskrivelser i de aller fleste emne- og studieplanene (mangler på de engelske emnebeskrivelsene på masternivå). Her ligger vi godt an i forhold til andre institutter på HF.
I og med at beskrivelser av læringsutbytte er helt nytt, ønsker vi å jobbe mer med å utvikle disse best mulig ut fra erfaringer vi gjør gjennom undervisningen.

Tilgang til relevant litteratur



Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer









5) Analyse

5.1) Vurdering av studie- og fagtilbodet (inkl forslaga til endringar i studieprogramporteføljen)

Filosofi har relativt liten nytte av tilrettelagte bachelorprogram, ettersom vi rekrutterer få studenter fra disse. Unntaket var tidligere bachelorprogram for idéfag, hvor vi rekrutterte over halvparten av det samlede studenttallet på programmet til filosofispesialiseringen (av 95 studenter som har valgt spesialisering valgte 50 filosofi).

Vi foreslår opprettelse av et bachelorprogram i filosofi og idéhistorie.
Begrunnelse:
- Vi er det eneste instituttet uten eget bachelorprogram, noe som setter en del begrensninger for oss (jfr. kommentarer til ulike punkter ovenfor). Et bachelorprogram i filosofi og idéhistorie vil gi instituttet og studentene våre en identitet og tilhørighet som vi i dag savner og som vil gi oss muligheten til å få bedre oversikt over studentene våre og dermed til å ta ønskelige grep.
- Vi sliter fremdeles med liten synlighet av faget vårt. Det kan se ut som om filosofi, etter nedleggelsen av bachelorprogrammet i idéfag, er blitt enda mer usynlig enn tidligere. Vi håper selvfølgelig at problemet med ”usynlighet” vil bli mindre med den nye eksternweben. Men uavhengig av eksternweben, så blir det veldig tydelig at vi også blir temmlig usynlig i rapporteringsøyemed (dette blir veldig klart for oss nå som vi har gått over fra å bruke tall fra FS til å bruke DBH-tall).

5.2) Tid til forsking og undervisning

Under medarbeidersamtaler har de aller fleste vitenskapelig ansatte gitt uttrykk for at de har den tid til forskning som stillingen deres tilsier.

5.3) Vurdering av opptaksrammer og opptak i høve til studenttal og samla kapasitet

Vi har tilstrekkelige opptaksrammer, både med hensyn til studenttall og kapasitet til det eneste programmet vi har, nemlig MAHF-FILO.

5.4) Vurdering av eksamens-/vurderingsformene og sensorordninga

Vi praktiserer ulike eksamens- og vurderingsformer: seminaroppgave, hjemmeeksamen, skriftlig eksamen (”skoleeksamen”) og muntlig eksamen (også som eneste eksamen). Denne kombinasjonen av ulike eksamensformer fungerer godt. Både studenter og eksterne sensorer gir blant annet uttrykk for at ren muntlig eksamen er en god eksamensform. Vi gjør bruk av ekstern sensor på alle emner (bortsett fra på midtsemestereksamener), noe vi ser på som en god kvalitetssikring og som viktig for å opprettholde felles nasjonale karakterstandarder.

5.5) Vurdering av læringsmiljøet (studentmedverknad – akademisk og sosial integrering + fysiske forhold)

Vi har innført obligatorisk muntlig fremføring på en del emner, noe som fungerer bra og som bidrar til større aktivitet fra studentenes side. Det har de siste årene vært et noe fragmentert studentmiljø ved FoF, men det har tatt seg litt opp siden i fjor høst. En mulig årsak til dette er at vi i stedet for informasjonsmøter ved semesterstart har innført en ”oppstartdag”, som varer hele dagen, blant annet med faglige innlegg, i tillegg til at vi spanderer lunsj og senere pizza. Dette har fungert svært bra, både for nye og gamle studenter. Studentene har fått innblikk i fagets og instituttets ulike sider og fått anledning til å treffe både lærere og studenter. Våre årlige Durham-seminarer, som involverer masterstudenter, bidrar svært positivt til både akademisk og sosial integrering. I fjor arrangerte vi et masterkurs i Athen, noe som også bidro svært positivt til et godt studentmiljø. Dette ønsker vi å følge opp.

FoF legger stor vekt på forskningsbasert undervisning, også på 100-nivå. Dette bidrar til engasjert og faglig meget solid undervisning og til engasjerte studenter. Våre forskningsgrupper bidrar dessuten regelmessig med undervisning på 200- og 300-nivå. Denne sterke integreringen av forskning og undervisning er kanskje det som i høyest grad bidrar til et godt læringsmiljø ved instituttet.

Vi understreker nok en gang at et bachelorprogram ved instituttet ville ha gitt oss langt bedre muligheter til å legge forholdene til rette for bedre akademisk og sosial integrering av studentene.

I sine evalueringer gir faglærerne uttrykk for tilfredshet med undervisningsrommene på Sydnesplass 12-13. Det at vi til en viss grad har fått samlet kontorer og undervisningsrom i samme bygning, er positivt for studentenes opplevelse av å tilhøre et miljø.

5.6) Resultatoppnåing, herunder også internasjonalisering

Som nevnt under 3.3. har vi dårlige oversikter over resultater på bachelornivå og kan derfor vanskelig vurdere disse.

På masternivå har vi arbeidet med oppfølging og gjennomføring, noe som klart har gitt resultater. Dette ønsker vi ønsker vi å sette i gang med også overfor våre bachelorstudenter, men uten et eget bachelorprogram er dette vanskelig å få til. Med et slikt program vil vi også være bedre i stand til å holde på studenter som tatt opp på programmet.

Karakteren på masternivå er svært gode, muligens i beste laget. Det er imidlertid interessant å merke seg at karakterene på masteroppgaven følger normalfordelingen langt bedre enn de samlede masterkarakterene.


5.7) Samla vurdering

Vi er lite fornøyd med våre bachelorstudenters programtilbud og ønsker å opprette et bachelorprogram ved instituttet. I tillegg til andre fordeler dette vil ha for oss (jfr. kommentarer i flere punkter over), regner vi med at et bachelorprogram i filosofi og idéhistorie vil bedre rekrutteringen til fagene ved FoF. Vi har søkt om å opprette årsstudium i filosofi og regner med at dette vil være attraktivt for lærere i den videregående skole. Vi regner med at vi også i fremtiden vil ha ferre studenter i filosofi som spesialiseringsfag enn det vi hadde for en del år tilbake, og vi satser derfor på flere utadrettede emner (f.eks. ”Miljøfilosofi”, som har hatt god rekruttering og som vurderes som et tverrfaglig emne i bachelorgrogrammet Ressurs- og miljøstudier ved MatNat). Vårt nyetablerte videreutdanningskurs for lærere i den videregående skole (FIL621) har hatt liten rekruttering i vår, og vi vurderer å videreutvikle dette mer i retning av et mindre omfangsrikt etterutdanningstilbud.

Vi arbeider nå med kartlegging av behovet for etikkundervisning ved de ulike fakultetene og vil utarbeide forslag til mulige undervisningsopplegg. Vi vurderer også å tilby emner i vitenskapsfilosofi som kan være attraktive for studenter ved andre fakulteter.

FoF har en relativt høy emneportefølje i forhold til studenttallet, og vi arbeider med å redusere denne.

Våre lærere har – jevnt over – tilstrekkelig tid til forskning.

Vi har gode erfaringer med effekten av kvalitetsarbeidet i undervisningen. Studentenes egeninnsats er blitt høyere, i første rekke som et resultat av endrede eksamensformer. Studentevalueringene har vært så positive at de har gitt lite grunnlag for videre oppfølging. Grunnen til de meget gode studentevalueringene skyldes i første rekke den sterke integreringen vi har av lærernes forskningsinteresser i undervisningen. Læringsmiljøet lider under et noe fragmentert studentmiljø. En felles programtilhørighet vil kunne bidra til et bedre læringsmiljø for studentene

Vigdis Songe-Møller
Instituttleder

Vigdis Kvam
Studieleder