Mat.inst - instituttrapport 2008 høst
Instituttsledelsens vurderinger
Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter
Praktisk gjennomføring
Denne evalueringen tar for seg noen av skiftningene som har skjedd med bachelor- og masterprogrammene fra kvalitetsreformen trådde i kraft i 2003 og frem til i dag.
På lik linje med andre Mat-Nat fag hadde Matematisk institutt alt implementert mange av de endringsforslag som lå i kvalitetsreformen. Så da kvalitetsreformen trådde i kraft i 2003 prøvde man så langt som mulig å holde på de oppleggene man hadde for studiene i matematiske fag, og som man følte hadde fungert godt. Dermed ble den nye emneporteføljen utarbeidet med innhold stort sett som det man hadde fra før. Av nye tiltak ble det innført underveiseksamener i flere av begynneremnene for å møte kvalitetsreformens tanker om mer effektivt studium.
Sammenligner vi dette utgangspunkt med tilsvarende opplegg i dag, så er det gjort en del forandringer som vi vil påpeke nedenfor. Disse forandringene er akkumulert gjennom årlige justeringer for å tilpasse opplegget der vi har sett at dette ikke fungerte godt. En medvirkende årsak til forandringene er også de forandringer av staben som har skjedd i løpet av tidsrommet fra 2003 til 2008. I denne perioden har det vært en rekke avganger med påfølgende nytilsettinger. Dette har spesielt fått konsekvenser for instituttets engasjement i den integrerte lærerutdanning. Samtidig har sammenslåingen av forskningsgruppen i numerikk fra Institutt for informatikk med gruppen i anvendt matematikk til en ny forskningsgruppe i anvendt og beregningsorientert matematikk (ABM-gruppen) ført til behov for kursjusteringer og innføring av nye kurs.
Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall
Søkertall til bachelor (BA) og master (MA) i matematiske fag 2004-2008:
2004 2005 2006 2007 2008
Søkt BA 66 45 43 46 30
Begynt BA 56 22
Søkt MA 35 36 40 32
Begynt MA 15 20 32 26 24
Ferdig MA 13 29 16 17 22
Vi ser at søkertallet til bachelor i matematikk var høyt i 2004, for deretter å holde seg stabilt på 43-46 studenter i de tre årene 2005-2007. For 2008 var tallet meget lavt.
Søkertallene til master har holdt seg ganske jevnt i perioden 2005-2008, med et litt lavere tall i 2008 enn de andre årene. Søkertallet var høyest i 2007, men antallet studenter som begynte på master var høyest i 2006. 2004 hadde det laveste antall studenter i masterkullet (her har vi ikke søkertallet).
Uteksaminerte masterstudenter ved MI varierer fra 13 til 29 per år. Det var lavest i 2003-2003 og høyest i 2005. I 2008 er det totalt 22 uteksaminerte studenter.
Det høye søkertallet til master i 2007 kunne kanskje forklares ved det store studentkullet som begynte på bachelor i 2004. De ville ved normert tid begynne på master i 2007. Dette stemmer imidlertid ikke helt. Tallene i tabellen over forteller ikke hele historien, da mange studenter faller fra i løpet av studiet og vi får også nye studenter inn, spesielt ved masteropptaket er det en del med ekstern utdannelse.
For å få et mer detaljert bilde av frafallet av studenter på et spesifikt kull er det gjort en mer detaljert undersøkelse på kullet som startet på bachelorprogrammene i matematikk og matematikk og statistikk høsten 2004. Hver enkelt student ble fulgt frem til 2007 slik at man kunne se hvor de ble av. Under er en tabell med oppsummering av disse tallene:
Semester Antall studenter
Opptak H04 56
Semesterslutt H04 48
V05 36
H05 32
V06 31
H06 31
V07 29
H07 23
Master matematikk H07 10
Tabellen er basert på tall utarbeidet av Hege Marie Mandt
Tabellen viser at kun 23 av studentene som begynte på matematikk høsten 2004 fremdeles var studenter ved MI 3 år senere, 10 av disse på et masterprogram. Så mange som 27 av de 56 studenter som utgjorde kull H04 sluttet eller fikk studieretten inndratt, uten at vi vet hvor de ble av. 12 av studentene som falt fra programmet sluttet ikke ved UiB, men søkte overgang til andre institutt/fakultet. Vi fikk også nye studenter som søkte overgang til matematikk, og som ikke er med i tabellen. Tabellen viser allikevel et bilde av hvor stort frafall det er på matematikkstudiet.
Karakterfordeling
Karakteroversikt for uteksaminerte Masterstudenter 2004-2008
År 2004 2005 2006 2007 2008
Uteksamin. 13 29 16 17 22
Snitt B B B B B
Antall A 1 6 8 4 5
Antall B 10 14 6 7 8
Antall C 2 7 0 4 6
Antall D 0 2 2 2 3
(2003 er ikke med i oversikten, da det før 2004 var et annet karaktersystem)
Ressurstilgang
Tilsatte ved Matematisk institutt i 2003
Ren matematikk:
Dundas Bjørn
Holme Audun
Fløystad Gunnar
Rødseth Øystein
Stray Arne
Strømme Stein Arild
Tverberg Helge
Johnsen Trygve
Iden Oddvar
Aas Hans Fredrik
Anvendt matematikk
Berntsen Jarle
Dahle Helge
Espedal Magne
Hvistendahl Karlsen Kenneth
Dysthe Kristian
Tai Xue-Cheng
Engevik Leif
Øien Alf H.
Eckhoff Knut
Berge Gerhard
Statistikk
Heuch Ivar
Paulsen Jostein
Tjøstheim Dag
Karlsen Hans
Nilsen Trygve
Administrasjonen
Engelsen Ann-Elizabeth
Kristiansen Gerd
Jordanger Lars
Oppedal Hilde
Nilsen Marie Skorpa
Sund Bjørn Tore
Urtveit Odd-Arild
Tilsatte ved Matematisk institutt 2008
Ren matematikk
Dundas Bjørn
Holme Audun*
Fløystad Gunnar
Rødseth Øystein (40%)
Stray Arne
Strømme Stein Arild
Brun Morten*
Knutsen Andreas L.
Schlichtkrull Christian
Markina Irina
Vasiliev Alexander
* Dette er egentlig kun en stilling, da Morten Brun ble ansatt i Audun Holmes stilling i 2008 før Holme går ut i permisjon.
Matematikkdidaktikk
Ile Runar
Kirfel Christoph
Anvendt og beregningsorientert matematikk
Berntsen Jarle
Dahle Helge
Espedal Magne
Tai Xu-Cheng
Øien Alf
Alendal Guttorm
Munthe-Kaas Antonella
Sørevik Tor
Munthe-Kaas Hans
Espelid Terje
Bjørstad Petter
Malyshev Alexander
Berre Inga
Nordbotten Jan
Statistikk
Heuch Ivar
Paulsen Jostein
Tjøstheim Dag
Karlsen Hans
Nilsen Trygve
Skaug Hans Julius
Administrasjonen
Høyberg Dagfinn
Jensen Marianne
Kristiansen Gerd
Oppedal Hilde
Nilsen Marie Skorpa
Lysnes Kristine
Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse
Studieinformasjon og dokumentasjon
Program i 2003 etter omlegging ifølge kvalitetsreformen:
Bachelorprogram
Det var 2 bachelorprogram:
1)
Matematikk (Mat111, 112, 121, 131, 212, Stat110, Inf100 + 1 kurs i naturfag + ett fritt (bl. Beregningsvit., matematikk, statistikk))
2)
Matematikk og statistikk (Mat111, Mat112, Mat121, Stat110, Inf100+ 2 kurs blant Mat131, 212, 222, 291, Stat111, Stat210, Stat220 (Stat111 eller Stat 220 må være med) De 2 siste kurs kan velges fritt blant Beregningsvit., matematikk, statistikk)
Dessuten hadde instituttet delt faglig ansvar for bachelorprogrammet Informatikk-Matematikk-Økonomi (IMØ)
Masterprogram
Det var 2 masterprogram med ulike retninger
1)
Matematikk: Anvendt matematikk/Anvendt analyse
Matematikk: Anvendt matematikk/Generell anvendt matematikk
Matematikk: Anvendt matematikk/Hydrodynamikk og havmodellering
Matematikk: Anvendt matematikk/Industriell matematikk og reservoarmekanikk
Matematikk: Algebra/Algebraisk geometri
Matematikk: Diskret matematikk
Matematikk: Matematisk analyse
2)
Statistikk: Dataanalyse
Statistikk: Finansteori og forsikringsmatematikk
Statistikk: Matematisk statistikk
Dessuten var instituttet gjennom grupperingene reservoarmekanikk og hydrodynamikk sammen med Institutt for informatikk, faglig ansvarlig for masterprogrammet Beregningsvitenskap (Scientific Computing) (Institutt for informatikk hadde det administrative ansvar).
Program i 2008
Bachelorprogram
Det er 1 bachelorprogram:
Matematiske fag (Mat111, 112, 121, 131, 212/Stat111, Stat110, Inf100, Mat292/264 + 1 valgritt kurs Mat/ Stat)
Masterprogram
Det er 3 masterprogram med ulike retninger
1)
Anvendt og beregningsorientert matematikk.
ABM har ingen studieretninger, men har 9 spesialiseringer:
Anvend analyse
Bildebehandling
Hydrodynamikk og havmodellering
Inverse problem
Mekanikk og dynamiske system
Miljømatematikk
Numerisk matematikk
Reknevitskap
Reservoarmatematikk
2)
Matematikk: Algebra/Algebraisk geometri
Matematikk: Matematisk analyse
Matematikk: Topologi
3)
Statistikk: Dataanalyse
Statistikk: Finansteori og forsikringsmatematikk
Statistikk: Matematisk statistikk
Samarbeidet innen Informatikk-matematikk-økonomi (IMØ) fortsetter.
Nevnes skal også at instituttet deltar i de integrerte lærerutdanningsprogrammene på vårt fakultet ved at 3 av stillinger (2 vitenskapelige + 1 studieveileder) ved instituttet er allokert for disse programmer. De første studenter innen disse programmene er nå kommet frem til masternivå og forskningsgruppene ved instituttet har spesielt i 2008 vært involvert i utarbeidelse av tilpassede mastergradsoppgaver for disse. Det faller imidlertid på programstyrer utenfor instituttet å utarbeide evaluering av disse programmer.
Emner som ble forelest og foreleses ved Matematisk institutt (2003-2008)
2003 listen (med forelesningssemester, H(høst), V(vår))
Kurs med regulær undervisning
Kode Namn (nynorsk variant) Semester
MAT101 Brukarkurs i matematikk I H
MAT102* Brukarkurs i matematikk II V
MAT111 Grunnkurs i matematikk I H
MAT112 Grunnkurs i matematikk II V
MAT121 Lineær algebra V
MAT131 Differensiallikningar I V
MAT211 Vidaregåande matematisk analyse H
MAT212 Funksjonar av fleire variable H
MAT213 Funksjonsteori V
MAT214 Kompleks funksjonsteori H-odde år
MAT221 Kombinatorikk H
MAT222 Algebra og talteori V
MAT223 Algebra H
MAT224 Kommutativ algebra V
MAT231 Differensiallikningar II H
MAT232 Funksjonalanalyse V
MAT233 Stabilitets- og perturbasjonsteori H
MAT234 Partielle differensiallikningar H
MAT235 Vektor- og tensoranalyse H-jamne år
MAT236 Fourieranalyse H
MAT241 Geometri V-jamne år
MAT242 Topologi H-jamne år
MAT251 Klassisk mekanikk V
MAT252 Kontinuumsmekanikk V
MAT253 Hydrodynamikk V
MAT254 Straumar i porøse media H
MAT256 Plasmadynamikk V-jamne år
MAT258 Numerisk havmodellering H-odde år
MAT291 Matematikksoga V-odde år
MAT331 Utvalde emne i analyse V-jamne år
STAT101 Elementær statistikk H
STAT110 Grunnkurs i statistikk H
STAT111 Statistiske metodar V
STAT200 Anvend statistikk V
STAT201 Generaliserte lineære modellar H-odde år
STAT210 Statistisk inferensteori V
STAT211 Tidsrekkjer og økonometri V-odde år
STAT220 Stokastiske prosessar H
STAT230 Livsforsikringsmatematikk V-jamne år
STAT231 Skadeforsikringsmatematikk og risikoteori H-jamne år
Kurs med uregelmessig undervisning; etter behov
MAT215 Mål- og integralteori
MAT225 Talteori
MAT226 Vidaregåande kombinatorikk
MAT311 Lineær analyse
MAT321 Algebraisk geometri I
MAT322 Algebraisk geometri II
MAT323 Representasjonsteori
MAT333 Utvalde emne i stabilitets- og perturbasjonsteori
MAT341 Differensialgeometri
MAT353 Utvalde emne i hydrodynamikk
MAT354 Reservoarsimulering
STAT221 Grensesetningar i sannynsrekning
STAT240 Finansteori
STAT300 Statistiske metodar i biologisk forsking
STAT310 Multivariabel statistisk analyse
STAT311 Utvalde emne innan statistikk
STAT321 Vidaregåande sannsynsteori
Felleskurs som vert gitt saman med andre institutt
BER100 Grunnkurs i reknevitskap H
BER200 Laboratoriekurs i reknevitskap V
MNF130 Diskrete strukturar V
MNF140 Matematikk og naturvitskap H
2008 listen (med forelesningssemester, H(høst), V(vår))
Kurs med regulær undervisning
Kode Namn Semester
MAT101 Brukarkurs i matematikk I H
MAT111 Grunnkurs i matematikk I H,V
MAT112 Grunnkurs i matematikk II V
MAT121 Lineær algebra V
MAT131 Differensiallikningar I V
MAT160 Reknealgoritmar 1 H
MAT211 Reell analyse H
MAT212 Funksjonar av fleire variable H
MAT213 Funksjonsteori V
MAT214 Kompleks funksjonsteori H-odde år
MAT220 Algebra V
MAT221 Diskret matematikk H
MAT224 Kommutativ algebra H
MAT230 Differensiallikningar II H
MAT232 Funksjonalanalyse V
MAT233 Stabilitets- og pertubasjonsteori H
MAT234 Partielle differensiallikningar H
MAT235 Vektor- og tensoranalyse Hjamne år
MAT236 Fourieranalyse H
MAT242 Topologi H
MAT243 Mangfaldigheitar V
MAT251 Klassisk mekanikk V
MAT252 Kontinuumsmekanikk V
MAT253 Hydrodynamikk V
MAT254 Strøyming i porøse media H
MAT255 Reservoarsimulering V
MAT257 Praktisk reservoarsimulering V
MAT258 Numerisk havmodellering Hodde år
MAT260 Reknealgoritmar 2 V
MAT261 Numerisk lineær algebra H
MAT262 Bildebehandling V
MAT263 Differansemetodar for initialverdiproblem Vodde år
MAT264 Laboratoriekurs i reknevitskap V
MAT265 Parameterestimering og inverse problem V
MAT291 Matematikken sin historie V
MAT292 Prosjektarbeid i matematikk V
MAT361 Bevaringsmetodar for hyperbolske differensiallikningar Hodde år
MAT362 Bevaringsmetodar for elliptiske differensiallikningar V-jamne år
STATRISK Statistisk risikostyring H
STAT101 Elementær statistikk H
STAT110 Grunnkurs i statistikk H
STAT111 Statistiske metodar V
STAT200 Anvendt statistikk V
STAT201 Generaliserte lineære modellar Hodde år
STAT210 Statistisk inferensteori V
STAT211 Tidsrekkjer Vodde år
STAT220 Stokastiske prosessar H
STAT230 Livsforsikringsmatematikk Vjamne år
STAT231 Skadeforsikringsmatematikk og risikoteori Hjamne år
Kurs med uregelmessig undervisning; etter behov
MAT215 Mål- og integralteori
MAT225 Talteori
MAT227 Kombinatorikk
MAT256 Plasmadynamikk
MAT311 Generell funksjonalanalyse
MAT321 Algebraisk geometri I
MAT322 Algebraisk geometri II
MAT323 Representasjonsteori
MAT331 Utvalde emne i analyse
MAT333 Utvalde emne i stabilitets- og perturbasjonsteori
MAT341 Algebraisk topologi
MAT342 Differensialgeometri
MAT353 Utvalde emne i hydrodynamikk
MAT360 Endeleg element metoden og område dekomponering
MAT369 Utvalde emne i rekneteknologi
STAT221 Grensesetningar i sannsynsrekning
STAT240 Finansteori
STAT250 Monte Carlo metodar i statistikk
STAT310 Multivariabel statistisk analyse
STAT311 Utvalde emne innan statistikk
Felleskurs som vert gitt saman med andre institutt
MNF140 Matematikk og naturvitskap H
Utveksling
Hvor har instituttets bachelorstudenter reist på utveksling H04-V08?
1 semester 2 semestre
Univ. of Hawaii, Manoa 1 1
Univ. of Stellenbosch, Sør-Afrika 1
Leopold-Franzens-Univ. Innsbruck 1
McGill University, Canada 1
Technische Universität Berlin 1 1
University of Waterloo, Canada 1
Hong Kong Univ. of Sci. and Tech. 1 1
Pontificia Univ.Catolica d. Peru 3
Univ. of Southampton, GB 1
James Cook Univ. Australia 1
Universidad de Costa Rica 1
Innreisende og utreisende studenter - Matematisk institutt
Utreisende:
Hvor har instituttets bachelorstudenter reist på utveksling i perioden H04-V08?
1 semester 2 semestre
Hong Kong Univ. of Sci. and Technol. 1 1
James Cook University, Australia 1
Leopold-Franzens-Univ. Innsbruck 1
McGill University, Canada 1
Pontificia Univ.Catolica d. Peru 3
Ruprecht-Karls-Univ. Heidelberg 1
Technische Univ. Berlin 1 1
Universidad de Costa Rica 1
Univ. of Hawaii, Manoa 1 1
Univ. of Southampton, GB 1
Univ. of Stellenbosch, Sør-Afrika 1
University of Waterloo, Canada 1
* studenter som er/var registrert på bachelorprogram i matematiske fag (samt bachelorprogram i matematikk og i matematikk og statistikk)
Innreisende korttid (1-2 semestre):
Antall innreisende MN-studenter som har tatt et eller flere av instituttets emner i perioden H05-V08 (A), samt studenter oppmeldt i et eller flere emner H08 (B).
A B
Hong Kong Univ. of Sci. and Technol. 1 1
Leopold-Franzens-Univ. Innsbruck 1 1
Ruprecht-Karls-Univ. Heidelberg 2 1
Univ. degli Studi di Padova 'il Bo' 2
Université de Caen Basse-Normandie 1 1
Universidad Autónoma de Madrid 2 1
Technische Universität München 2
Universität Stuttgart 1
Ludwig-Maximilians-Univ. München 1
Universität Bremen 4 3
Universiteit Utrecht 1
Ruhr-Universität Bochum 4
Universität Potsdam 1
Friedrich-Schiller-Univ. Jena 2
Universität Osnabruck 1
University of Hong Kong 1
Univ. degli studi di Roma Tor Vergata2
Island universitet 1
University of Nebraska 1
Universidad de Guanajuato
Universite Paul Cezanne 1
Universität des Saarlandes 1
Université Denis Diderot 1
Innreisende master H04-dd. :
Fra hvor: Antall Periode
Kina kvote statistikk 1 V05-V07
Tibet Tibet-program ABM 2 H04-V07
Saratov State Univ., Russland kvote ABM 1 H08-V10
Saratov State Univ., Russland kvote ren 1 H08-V10
Ghana kvote ABM 1 H07-V09
Sudan kvote ABM ->PhD 1 H06-V10
Erasmusavtaler i matematikk pr. 01.12.08
Land Institusjon Fag
Italy Univ. degli Studi di Padova 'il Bo' Mathematics
Germany Universität Hamburg Mathematics
France Université de Caen Basse-Normandie Mathematics
Spain Universidad Autónoma de Madrid Mathematics
Austria Leopold-Franzens-Univ. Innsbruck Mathematics
Germany Technische Universität München Mathematics
Germany Universität Stuttgart Mathematics
Sweden Lunds Universitet Mathematics
Denmark Aarhus Universitet Mathematics
Germany Ludwig-Maximilians-Univ. München Mathematics
Germany Universität Bremen Mathematics
Italy Univ. degli Studi di Bologna Mathematics, Informatics
Netherlands Universiteit Utrecht Mathematics, Informatics
Slovakia Trnavská Univerzita Mathematics, Informatics
Germany Ruprecht-Karls-Univ. Mathematics, Informatics
Germany Universität Des Saarlandes Mathematics, Informatics
United Kingdom Univ. of Southampton Mathematics, Informatics
Germany Ruhr-Universität Bochum Mathematics, Informatics
Netherlands Tech. Univ. Eindhoven Mathematics, Informatics
Tilgang til relevant litteratur
Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
Tilsatte ved Matematisk institutt i 2003 og 2008 (se "Ressurstilgang" over)
Siden 2003 ser vi at den vitenskaplige staben har økt fra 25 til 33 personer, mens den administrative/tekniske stab har minket fra 7 til 6. To personer i tekniske stillinger er overført til den sentrale IT-avdelingen ved UiB. Instituttet har valgt å konvertere den ene av disse stillingene til en vitenskapelig stilling og den andre er brukt til å styrke studieveiledersiden ved instituttet. Dette forklarer også hvorfor den administrative/tekniske stab totalt er redusert fra 7 til 6 personer. Ved nytilsettinger har fokus innen forskningsaktivitetene blitt noe endret. I sum forklarer dette også noe av de justeringer som er blitt gjort når det gjelder de ulike programmene. Vi vil presisere at instituttet ikke har fått tilført ekstra vitenskapelige stillinger utenom fire stillinger som ble overført fra Institutt for informatikk til Matematisk institutt i forbindelse med at ABM-gruppen ble etablert og to stillinger i forbindelse med opprettelsen av den integrerte lærerutdanningen. Utover dette skyldes den tilsynelatende økningen i vitenskapelige stillinger at instituttet har fått anledning til å forskuttere framtidige avganger slik at vi har kunnet doble enkelte stillinger i en periode. Sammenligner vi situasjonen i dag med slik den var i 2003 har instituttet i realiteten startet en nedbygging av enkelte fagområder. Vi er bekymret for at vi i de kommende årene vil fortsette å måtte bygge ned den vitenskaplige staben innen fagområdene som instituttet dekker i dag. Dette vil klart få negative konsekvenser for utdanningstilbudet som instituttet ivaretar.
Program i 2003 og 2008 (se "Studieinformasjon og dokumentasjon" over)
Ved å gå fra 2 til 1 bachelorprogram har en fått frem den store fellesdelen det er mellom ren og anvendt matematikk og statistikk. Når det gjelder masterprogram under ABM var en forandring påkrevet allerede før numerikk-gruppen fra Institutt for informatikk ble innlemmet, men fra da av ble det arbeidet med å komme frem til ett program med ulike spesialiseringer. Programmet har en fellesdel som inkluderer både mekanikk og numerikk, mens spesialiseringene er spisset mot en rekke anvendelsesområder. Dette ser ut til å fungere bra. Deltagelse i integrert lærerutdanning, og utskiftinger innen ren matematikk, har også preget de justeringer som er gjort.
Emner som ble forelest og foreleses ved Matematisk institutt (se "Studieinformasjon og dokumentasjon" over)
Kommentarer til de 2 kurslistene fra 2003 og 2008
1) Problem i forbindelse med underveiseksamener viste seg tidlig, spesielt i begynnerkursene. Man forlot derfor i stor grad disse, og innførte istedenfor obligatoriske innleveringer av (2) øvelser til godkjenning for å gå opp til (avsluttende) eksamen. Det gis kort tilbakemelding for prestasjonene det gjøres i disse øvelsene. Eksamen ble utvidet fra 4 til 5 timer. Forandringen har vært et gode.
2) En samkjøring av kursene MAT111, 112, 212, 131, 231 (230) er nå gjort idet det nå er felles lærebok i 111, 112 og 212, og i 131 og 230. Det er for tidlig å si om denne omlegging vil bli stående
3) Vi observerer at nye kurs er kommet inn, noen gamle gått ut. Dette henger i stor grad sammen med forandringer og nye retninger som er kommet inn når det gjelder programmene.
Studenttall og tiltak mot frafall (se "Strykprosent og frafall" over)
Studentene er en ressurs og vi mister altfor mange. Spesielt er det bekymringsfullt at mange studenter slutter helt på studiet uten å søke overgang til et annet studium. Høsten 2008 var det veldig lav søking til bachelorprogrammet i matematiske fag, så det ble startet tiltak for å ta vare på studentene og forsøke å hindre frafall. Vi ble tildelt midler fra Renatesenteret for å prøve ut diverse tiltak.
Tiltak: Programmøter for bachelorstudenter
Vi ville starte opp med programmøter for bachelorstudentene for å skape en programtilhørighet for matematikkstudentene, der de bedre kjent med hverandre og med miljøet på MI. Det ble holdt tre programmøter høsten 2008: et for hvert bachelorkull. Dette var uformelle samlinger der det sosiale aspektet sto i sentrum. De fikk informasjon om studiet og mulige masterretninger. En vitenskapelig ansatt for hver gruppe (ABM, ren matematikk og statistikk) var til stede og fortalte om fagfeltet.
Tiltak: Mentorordningen
For å styrke tilhørigheten til instituttet, senke terskelen for å spørre de vitenskapelig ansatte om hjelp og råd, samt gi de ansatte et innblikk i studentenes hverdag, ble hver student tildelt en vitenskapelig ansatt som mentor. Dette var frivillig. Mentoren vil fungere som en individuell oppfølging, der studenten har møte alene med mentor minst en gang per semester. Programstyret vil fordele studentene på de ansatte for mentorordning. Mentorene ble så langt det lot seg gjøre fordelt etter studentenes interesser for videre studier. Studenter har ofte tidlig i studiene en oppfattelse av om de foretrekker ren matematikk, anvendt matematikk eller statistikk.
Andre sosiale tiltak
Det ble arrangert en 2-dagers instituttsamling for ansatte og studenter. Her ble det diskutert tiltak mot frafall av studenter. Dette er første gang studentene har fått være med på instituttsamlinger.
Fagutvalget fikk penger til å arrangere fest for alle studenter, både på bachelor- og masternivå. På festen ble det servert mat. Dette var en stor suksess, og det var ca 100 påmeldte. Festen var ikke kun forbeholdt matematikkstudenter, selv om det kom flest fra programmene i matematikk. Å la eldre studenter arrangere sosiale tilstelninger kan være god rekruttering og tiltak mot frafall.
Utveksling (se "Studieinformasjon og dokumentasjon" over)
Studieprogram under kvalitetsreformen, spesielt bachelorstudiet, gir rom for opphold og studier utenlands ved annen læringsinstitusjon.
Instituttet vil se nærmere på en del av disse tall om kvalitetsreformens intensjon med utenlandsopphold er nådd, eller hva man eventuelt kan gjøre for å stimulere flere av våre studenter til utenlandsopphold.
Sluttord
Programmene våre og tilhørende kursportefølje er under kontinuerlig vurdering og justering for å tilpasse dem etter muligheter og behov. På trappene er nå skolerettede studieretninger under de ordinære masterprogrammene for å legge forholdene best til rette for dem som i løpet av et ordinært program finner ut at de vil tilpasse utdanning for arbeid i skolen. Dette vil supplere satsingen på lærerutdanning de integrerte lærerutdanningsprogrammene ellers ivaretar.
Foruten at instituttet allerede er involvert i IMØ-programmet (Informatikk-Matematikk-Økonomi), er det under oppbygging et paraply-program innen billedbehandling. Her er instituttet vårt i et samarbeid med Institutt for fysikk og teknologi, Biologisk institutt, Institutt for informatikk og Det medisinske fakultet (Institutt for biologiske realfag).
En stor utfordring er å bremse opp for det forholdsvis dramatiske frafall av studenter som finner sted under bachelorstudiet. Spesielt er det viktig å redusere dette frafallet for å øke rekrutteringen inn mot master- og PhD-graden. Årsaker til det store frafallet ligger trolig utenfor det faglige opplegget til selve programmene, men rammene om programmene med større satsing på motivasjon når det gjelder læring av de enkelte emner og sammenheng mellom emner kan likevel være med å redusere dette frafallet. Mentorordningen kan sees som et annet virkemiddel i denne retning. Drahjelp fra viderekomne studenter/uteksaminerte kandidater, samt å utarbeide en «kompetansekatalog» som viser hvilke yrker uteksaminert kandidater går til, kan også være positive virkemiddel for å redusere frafallet under bachelorstudiet. Instituttet ser det som en prioritert oppgave å både redusere frafallet under våre studieprogram, og samtidig øke rekrutteringen til faget.