Fys og tek - instituttrapport 2008 høst

Instituttsledelsens vurderinger

Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter

Praktisk gjennomføring

Undervisningen og gjennomføringen av emner og studieprogrammer som hører under Institutt for fysikk og teknologi (IFT) gikk etter planen høsten 2007 og i 2008. Det var ganske stor påmelding på noen av våre grunnleggende emner og det skaper visse utfordringer når det gjelder regneverksted og laboratorieundervisning. Disse utfordringene ble likevel løst uten å måtte avvise potensielle deltakere på kursene. Eksamens- og vurderingsform: For de fleste av våre emner er avsluttende eksamen den viktigste vurderingsform. For en del emner, og da særlig på begynnernivå, blir det gjennomført midtveisprøver med tellende karakter, og noen emner har semesteroppgave eller laboratorierapporter som skal vurderes. Ekstern sensor: Ekstern sensor er svært kostnadskrevende, og vi ser oss derfor bare råd til å ha ekstern sensor i ca. ett emne per semester. Vi anser det som nødvendig at en sensor deltar på muntlig eksamen, i tillegg til faglærer. Det er også viktig at skriftlige eksamener blir bedømt av flere enn én person, spesielt de besvarelsene som ligger nær grensen mellom to bokstavskarakterer. Dette har ført til betydelig merarbeid for våre vitenskapelige ansatte. Det har vært forholdsvis stor søking til våre bachelorprogrammer de senere år og det skaper en rekke utfordringer i gjennomføringen av enkelte emner. Blant annet begynner det å bli vanskelig å finne lokaler med plass til ca. 40 - 50 studenter.

Den viktigste endringen for studieprogrammene i 2008 var sammenslåingen av bachelorprogrammene i prosessteknologi og petroleumsteknologi. Det nye studieprogrammmet vil hete bachelorprogram i petroleum- og prosessteknologi, og være i gang høsten 2009. Endringen er først og fremst gjort med hensyn til studentene. Mange søkere vet ikke forskjell på disse programmene når de søker opptak gjennom Samordna Opptak (SO). Denne endringen gir dem lengre tid og bedre innsikt før de velger hvilket spesialiseringen de vil satse på (petroleum eller prosess) siden dette valget gjøres etter 3. semester.

Opptakstall – Samordna opptak
Tabell under viser søkertallene til bachelorprogrammene siden 2004, med antall studieplasser, primærsøkere, Ja-svar og oppmøtte: 
H08	Fysikk     45   45   36   33
	Petroleum  35   92   44   34
	Prosess    15   17   25   20
H07	Fysikk     45   43   46   35
	Petroleum  35   97   41   36
	Prosess    15   19   22   16
H06	Fysikk     45   44   44   41
	Petroleum  30   82   39   33
	Prosess    15   22   23   20
H05	Fysikk     40   43   43   37
	Petroleum  23   71   40   38
	Prosess    10   16   15   13
H04	Fysikk     25   68   62   54
	Petroleum  20   55   30   23
	Prosess    10   17   18   14

Søknads- og opptakstall på bachelorprogrammet i fysikk har vært stabilt. For bachelor i prosess- og petroleumsteknologi har tallene vært jevnt økende, men de har mer stabilisert seg de siste to årene.

Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall

Se under beskrivelse for bachelorprogrammene.

Karakterfordeling

Se under beskrivelse for bachelorprogrammene.

Ressurstilgang

Undervisningen i våre fag er ganske ressursskrevende og slik bør det være på et universitet som tar mål av seg å være et anerkjent forskningsuniversitet. Fysikk og de andre fagene som Institutt for fysikk og teknologi huser er i sin natur i meget stor grad eksperimentelle fag som krever tilgang til både enkelt og avansert utstyr. Laboratorieutstyr som brukes i undervisning er utsatt for stor slitasje og må derfor betraktes som forbruksvare snarere enn en engangsinvestering. Det er derfor gledelig at Fakultetet har de senere år bevilget midler til å kunne komme i gang med fornying av våre laboratoriekurs. En slik fornying må være kontinuerlig hvis den eksperimentelle undervisningen skal holde mål. På mange områder er ressurssene til selve undervisning knappe: Dette gjelder midler til timelærere og annen kursassistanse, vikarmidler ved friår, sensur av eksamen, utvikling av laboratorieoppgaver, reiser og komponenter i forbindelse med prosjektoppgaver, o.s.v. Som nevnt ovenfor har vi ikke råd til ekstern sensor ved eksamen i vanlige emner og dette har medført mye ekstra ulønnet arbeid for vår stab. Det er også beklagelig at universitetene ikke hadde råd til utstrakt utveksling av sensorer i forbindelse med innføring av "Kvalitetsreformen" og bruken av den nye karakterskalaen skulle samordnes over hele landet. Mange av undervisningslokalene har vært oppgradert i senere tid: Seminarrommene på instituttet har fått nytt inventar og AV-utstyr, og nytt teknisk utstyr er installert i auditorier og seminarrom. Auditorium A og B i auditoriefløyen har fått et noenlunde velfungerende AV-utstyr, men det er behov for en ekstra projektor i begge auditoriene som gjør det mulig å kombinere på en god måte tavleundervisning og elektroniske presentasjoner. Forøvrig er inventaret i auditoriene A og B fra slutten av 1960-tallet og på alle måter ubehagelig og utrangert. Her er det klart behov for nytt inventar og maling.

De senere år har studentenes arbeidsmåter endret seg betraktelig i den retning at mye forberedelser og etterarbeid foregår i private arbeids- og kollokviegrupper. Dette mener vi at er meget positivt og ønsker selvsagt at forholdene legges til rette for slike aktiviteter. IFT disponerer et større rom som hovedsakelig er tiltenkt slikt gruppearbeid. I senere tid har det vist seg at dette rommet er i knappeste laget og studentene trekker inn i kantinen og seminarrom med ledig plass. Behovet for ett eller flere ekstra rom til dette formålet vil sannsynligvis bli trengende i årene fremover.

Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse

Vi har høsten 2007 og i 2008 brukt UiBs egne emneevalueringssystem som er direkte knyttet til hjemmesidene til emnene (Min Side - studentportalen). Svarprosenten er jevnt over lav, noe som igjen fører til usikkerhet om vi kan bruke evalueringene. For eksempel fikk vi følgende antall svar fra utvalgte emner våren 2008:
PHYS102: 5/24 (5 besvarelser av totalt antall studenter møtt til eksamen)
PHYS112: 9/33
PHYS113: 8/34
PHYS114: 13/76 
På høyere emnekoder ligger svarandelen ofte på 0-2 per emne.
Vi har også delt ut papirevalueringsskjemaer på forelesningene, men da fanger vi ikke opp de som velger å ikke komme på forelesningene. Det kan også medføre at vi ikke får et representativt bilde. 
Emneansvarlig mottar emneevalueringen til gjennomsyn. Dersom vi oppdager kritikkverdige forhold blir dette tatt opp i programstyret. Når det gjelder tilbakemeldinger har vi fått kritikk for lite eksperimentell undervisning og praksis i løpet av bachelorgraden. Sistnevnte gjelder mest for prosess- og petroleumsstudentene i tredje studieår. I noen emner med nye forelesere har det blitt påpekt innkjøringsproblemer, men samtidig viser studentene forståelse for at nye emneansvarlige trenger tid til å bli innkjørt i undervisningen. Ellers viser emneevalueringene generelt at studentene jevnt over er fornøyde med studietilbudet ved instituttet. Instituttet har gjennomført slike evalueringer de siste ca. 15 årene og resultatene denne gangen peker seg ikke ut på noen måte. Evalueringene har hovedsakelig vært tenkt som et hjelpemiddel for undervisningspersonalet for å kunne forbedre sin undervisning, og for instituttet å kunne fange opp eventuelle ulykkestilfeller. Det har ikke vært behov for instituttet å gripe inn i den daglige gjennomføringen i de evaluerte kursene.

Studieinformasjon og dokumentasjon

Studentportalen brukes i stor utstrekning i de aller fleste nøkkelkursene til formidling av nødvendig informasjon og andre dokumenter, slik som ukeplan, tidligere eksamensoppgaver, notater o.s.v. Noen få forelesere i videregående emner (med få deltakere) bruker Studentportalen sparsomt fremdeles, men bruken er likevel økende.

Informasjonen som er tilgjengelig for potensielle studenter på disse studieprogrammene (rekrutteringsbrosjyrer, ”Å studere”, Rekrutteringsportalen) inneholder informasjon som for det meste er riktig. Her er det likevel et viktig punkt som dessverre er direkte misvisende for potensielle studenter, nemlig ”Opptakskrav”. I det offisielle informasjonsmaterialet er de formelle opptakskravene, d.v.s. de generelle realfagskravene, flagget, mens de egentlige forkunnskapskravene, d.v.s. at for eksempel bachelorprogrammet i fysikk bygger på forkunnskaper tilsvarende 3FY og 3MX, kommer i bakgrunnen.

Det bør diskuteres grundig om den sterke vektleggingen på marine fag og teknologi i deler av informasjonsmaterialet er på alle måter ønskelig; gode potensielle søkere kan sitte igjen med det inntrykket at basisfagene, som danner ryggraden i hele studietilbudet ved vårt fakultet, har en lav stjerne ved UiB og søker derfor heller opptak ved universiteter som våger å profilere selve basisfagene klarere.

Tilgang til relevant litteratur

Tilgangen på relevant litteratur er stort sett god. Det har vært skrevet en del kompendier i enkelte kurser, men en travel hverdag fører til at de ikke oppgraderes så mye som vi helst ønsker.

Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer

Studieopplegget fungerer i det store og hele ganske godt for studentene, men vi kan ikke legge skjul på at arbeidsbelastningen forbundet med undervisning og veiledning har økt betydelig for hver enkelt de siste ca. 10-15 årene og når sensur i kollegaenes emner kommer i tillegg - uten noen kompensasjon - blir slitasjen tydeligere. Med andre ord: Arbeidet som legges ned i undervisning og veiledning overstiger langt de grenser som skal forsikre at staben bruker 45% av arbeidstiden til forskning. Denne situasjonen med rovdrift av undervisningsstaben er uholdbar for et forskningsuniversitet. Hvis ressurstilgangen ikke forbedres snarlig kan instituttet ikke unngå å skjære kraftig ned på undervisningstilbudet.