Kirurgiske - instituttrapport 2008 høst

Instituttsledelsens vurderinger

Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter

Praktisk gjennomføring

Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall

Karakterfordeling

Ressurstilgang

Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse

Studieinformasjon og dokumentasjon

Tilgang til relevant litteratur

Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer

UTDANNINGSMELDING 2008 INSTITUTT FOR KIRURGISKE FAG (IKF)

2. STUDIETILBUDET VED INSTITUTTET

Undervisning gis på profesjonsstudiet i medisin i anestesiologi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, urologi, endokrinkirurgi, thoraxkirurgi, ortopedisk kirurgi, plastikkirurgi, nevrokirurgi, radiologi og øre-nese-hals kirurgi (ØNH). For øvrig følger studenter i farmasi og ernæring og odontologi kurs i førstehjelp.

Emnekoder

MEDGRUNN / Grunnkurs klinikk
MEDKIR1 / Kirurgi blokk 1
MEDKIR2 / Kirurgi blokk 2
MEDKIR3 / Kirurgi blokk 3 (desentral undervisning)
MED2KIR4 / Kirurgi blokk 4
MED2RAD / Medisinsk radiologi
MEDØNH / ØNH-sykdommer

Undervisningen i kirurgiske fag er oppdelt slik:

Grunnkurs klinikk: 4 uker v/Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS)
1.kir.blokk: 5 uker v/Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS)
2.kir.blokk: 6 uker v/Haukeland Universitetssykehus (HUS), Kysthospitalet og Legevakten.
3.kir.blokk: 4,5 uker v/utplasseringssykehusene i Stavanger, Haugesund og Førde.
4.kir.blokk: 10 uker v/HUS, Kysthospitalet og Legevakten.

Undervisningen i de 4 kirurgiske blokkene

Studentene får ved undervisningen i Bergen rotere rundt på de forskjellige seksjonene slik at de kan skaffe seg god oversikt. Undervisningen består av:
1. Studentene får følge med på den praktiske sykehushverdagen, herunder visitter, operasjoner, poliklinikker og konferanser.
2. Forelesninger
3. Klinikker pasientdemonstrasjoner
4. Undervisning i grupper (1215 studenter) i undersøkningsteknikk og andre praktiske ferdigheter
5. Undervisning i små grupper (4 6 studenter)

For å få godkjent blokkene må studentene ha deltatt i et visst antall operasjonassistanser, poliklinikker, visitter, tatt opp et antall journaler, epikriser, deltatt i gruppeundervisningen og diverse kurser. Alle blokker i kirurgi har sin obligatoriske del som må oppfylles.

Undervisningen i radiologi

Ved innføring av Medisin 2005-planen foregår undervisningen i radiologi i alle 4 kirurgiske blokker. Undervisningen gis i form av forelesninger, herunder nettforelesninger. Les mer om e-læringsprogrammet Rabilda her: http://www.med.uib.no/radioweb/undervisning/

Undervisningen i øre-nese-hals

Undervisningen foregår i 9 uker i samme termin som Øye. Studentene blir delt i 2 grupper, dvs. at studentene har 4,5 uker undervisning i ØNH. Undervisningen er som for kirurgiske fag lagt opp som både forelesninger og deltakelse i den praktiske sykehushverdagen. Man har spesielle studentpoliklinikker med pasienter som på forhånd har godkjent å være undervisningspasienter.

Nye læringsformer

Som nevnt ovenfor har Seksjon for radiologi høstet gode erfaringer med sitt e-læringsopplegg. Det er ønskelig at også andre fagenheter vurderer muligheten for bruk av nye undervisningsformer.

Masterprogram

Instituttet har ingen masterprogram, men flere av våre tilsatte er veiledere for mastergradsstudenter tilknyttet andre institutt.

3. STUDENTDATA

3.1 Opptaksrammer

Ved profesjonsstudiet i medisin er det tatt opp 175 studenter høsten 2008.

3.2 Studieprogresjon og frafall

For våre studenter i profesjonsstudiet er progresjonen god og frafallet lite.

3.3 Resultat 2008

Resultatene er i stor grad som foregående år når det gjelder studiepoengproduksjon.
Karakterfordelingen på den skriftlige eksamen har vært mellom C-D. Motsvarende på den muntlige eksamen har vært B-C.

4. KVALITETSSIKRING OG -UTVIKLING

4.2 Internasjonalisering

Instituttet har ingen obligatorisk plassering utenlands. Studentene kan tilbys å ta deler av tjenesten ved visse utenlandske universiteter.
De studenter som deltar på utenlandsopphold får utenlandsstudiene vurdert i relasjon til hva som planlegges her. Deretter får instituttet beslutte om fortsatt opplegg for studenten. Dette fungerer som oftest smidig.

4.3 Eksamens- og sensorordning

I de kirurgiske fagene består eksamen av 2 timer muntlig eksamen, der studenten undersøker en pasient, tar opp sykehistorie og gjør en bedømmelse. I tillegg kommer skriftlig skoleeksamen på 6 timer. I radiologi består eksamen av muntlig eksamen (0,5t) i 4. kirurgiske blokk. I ØNH består eksamen av muntlig eksamen (0,5t) og skriftlig eksamen (3t). Det benyttes eksterne sensorer (allmennleger) både på skriftlig og muntlig eksamen.

De respektive eksamensformer anses å utfylle hverandre, og er tematisk knyttet opp mot undervisningen som er gitt. Det foretas fortløpende evaluering av hvorvidt eksamensformen er hensiktsmessig. Det er i 2008 gjort en innskjerping i kravet for å bestå skriftlig eksamen i kirurgiske fag.

4.4 Evaluering av emne og program

Alle studenter må etter hver kirurgiske blokk svare på et omfattende evalueringsskjema vedrørende undervisningen. Svarprosenten er 100, ettersom alle må ha besvart før de kan få levere tjenestekort, som er obligatorisk. Resultatet blir gjennomgått ved instituttet, og forelagt alle som har undervist. Den er svært detaljert, noe som muliggjør oppfølging der dette er påkrevd. Hvis det avdekkes lite tilfredsstillende forhold, blir dette normalt fulgt opp i form av samtaler med den/de ansvarlige. I hovedsak må evalueringsresultatene sies å ha vært svært tilfredsstillende. Resultatene blir for øvrig oversendt Det medisinsk-odontologiske fakultet.

Hovedfunn fra evalueringene og tiltak for oppfølging

Ved evaluering gjør man kontinuerlig små endringer i undervisningen av studentene. Undervisningsansvarlig kontrollerer og følger opp de avsnitt som ikke har fått akseptabel evaluering av studentene.
Se ellers de enkelte punkt ovenfor.

For instituttet medførte overgangen fra 150-planen til Medisin 2005 at vi får kollisjoner mellom studentkull fra høsten 2007 til og med våren 2010 og dette innebærer kollisjoner mellom 2. og 4. kirurgiske blokk. Instituttet har vært tvunget til å redusere noen praktiske deler i undervisningen med tanke på periodene med fordoblet antall studenter.
I vårsemesteret har vi kollisjoner i 6 uker, om høsten 3 uker, og det er knyttet utfordringer til å løse problemstillingene dette medfører.
Både blant studenter og spesielt lærere har det store antallet studenter vært krevende. En betydelig undervisningstrøtthet har forekommet.

4.5 Rammevilkår

Undervisningen foregår i lokaler ved Haukeland Universitetssykehus (HUS), samt andre tilknyttede institusjoner, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen legevakt, Kysthospitalet i Hagavik, Haugesund Sjukehus, Stavanger Universitetssjukehus og Førde Sentralsjukehus. I hovedsak oppleves undervisningslokalene som tilfredsstillende, men når det gjelder data- og AV-utstyr samt inventar (stoler med skriveplate) er det stort behov for oppgradering hva gjelder undervisningsrom i Sentralblokken, HUS. Oppgradering av datautstyr gjelder også utstyr som er knyttet til sykehusnettet.

5. ANALYSE

5.1 Vurdering av studie- og fagtilbudet

Den planlagte undervisningen dekker basale kunnskaper innen de kirurgiske fag, og gir retningslinjer til studentene om hvor kompletterende informasjon skal hentes. Forelesningene får oftest god eller meget god vurdering av studentene. Klinikkene med pasienter er svært verdifulle. For å få optimalt utbytte av klinikken kreves det at studentene deltar aktivt. På grunn av det store studentantallet blir den direkte pasientorienterte undervisningen, dvs. kontakt pasient-student-lærer, i små grupper meget vanskeligere å gjennomføre. Dette er enda mer utfordrende når vi nå i en overgangsfase har to kull samtidig. Pr. dato er det ingen planer om vesentlige endringer, men vi har sett oss nødt til å foreta mindre justeringer i undervisningsopplegget, men dette evalueres selvfølgelig kontinuerlig.

5.1.1 Tid til forskning og utvikling

Det er ikke avsatt en spesiell tid til forskning, undervisning og klinisk arbeide som er strikt definert. Grensene er flytende og innebærer i dag at klinisk arbeid ofte tar for stor del.

5.2 Vurdering av opptaksrammer og opptak i forhold til studenttall og
samlet kapasitet

Undervisningslokalene er for små både når det gjelder fellesundervisning og gruppe-undervisning. Samme problemstilling finnes også ved den kliniske undervisningen på HUS.
Problemstillingen er meldt til HUS ifm planlegging av sykehusets fremtidige polikliniske aktivitet.

5.3 Vurdering av eksamens-/vurderingsformene og sensorordningen

Eksamen er todelt, skriftlig og muntlig. Den skriftlige delen omfatter alle kirurgiske fag, og har som siktemål å kontrollere breddekunnskapen. Den muntlige delen med eksamenspasient er svært ressurskrevende, men gir godt innblikk i hvordan en student undersøker pasienten og hvordan han/hun resonnerer. Eksamensformene gir god kunnskapskontroll og vurderes som rettferdige. Forskjellen mellom resultatene i eksamensformene er så store at vi vil gå nøye gjennom dette. Pr. dato benyttes eksterne sensorer både ved skriftlig og muntlig eksamen. Ulempen med sensorordningen er ekstra kostnader i forbindelse med eksterne sensorer, men dette er likevel beholdt, bl.a. fordi studentene ønsker dette.
Både av praktiske og økonomiske årsaker hadde det vært ønskelig å benytte interne sensorer, uten at dette har blitt innført foreløpig, bl.a. fordi det har vært knyttet en viss usikkerhet til hvorvidt vi har anledning til dette eller ei. Instituttet har ingen erfaring med programsensor, men regner med at det skjer endringer ved dette i inneværende år.

Effekten av kvalitetsarbeidet

Alle avgangsstudenter besvarer et omfattende obligatorisk evalueringsskjema. Dette gir godt innblikk i hvordan de vurderer de forskjellige deler av undervisningen, og man kan raskt foreta evt endringer. Evalueringen vil fortsette. Det finnes ingen offisielle vurdering av lærerne, verken dem i mellom eller av studentene. Imidlertid blir det ofte gitt slike vurderinger under de åpne spørsmålene i skjemaet. Vi føler oss trygg på at i alle fall de tilfellene der lærere gjør en svært god jobb, eller motsatt, blir oppfanget på denne måten.

5.5 Vurdering av læringsmiljøet

Læringsmiljøet må beskrives som godt. Den største ulempen er at studentgruppene ofte blir for store i forhold til antallet lærere. Vi frykter redusert kvalitet på læringsmiljøet når studentantallet i enkelte perioder øker kraftig pga kullkollisjoner.

5.6 Resultatoppnåelse

Kravene til eksamen tar sikte på å dekke basal kunnskap i kirurgiske fag for kommende leger. Studentene klarer seg i hovedsak bra både i skriftlig og muntlig. Foruten at studentene er dyktige, kan nok de gode resultatene også forklares med hvordan undervisningen er lagt opp. Medisinutdannelsen har alltid vært preget av mye direkte kontakt mellom lærere, studenter og pasienter. Studentene har ikke blitt overlatt til seg selv, men har hele tiden fått være med i det kliniske arbeidet. Forøvrig har man selvfølgelig justert undervisningen kontinuerlig i takt med det som skjer av pedagogiske/tekniske nyvinninger til enhver tid.

5.7 Samlet vurdering

Det som er etisk riktig vedrørende behandling av en pasient inngår som en integrert del av undervisningen.
Det er en hovedmålsetning å gi kommende leger basale kunnskaper i de kirurgiske fagene. Eksamensresultater og tilbakemeldinger på turnusleger bekrefter at vi lykkes i høy grad med dette. Det er imidlertid en utfordring å opprettholde/øke kvaliteten i framtiden pga. økte studenttall. Det viktigste aspektet ved undervisningen vil være å få studentene til kontinuerlig å stille spørsmål ved gamle kunnskaper og tilegne seg nye ut fra et akademisk tenkesett.

Torbjørn Jonung
Professor dr.med.
Visestyrer for undervisning