Kl.odont - instituttrapport 2008 høst

Instituttsledelsens vurderinger

Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter

Praktisk gjennomføring

Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall

Karakterfordeling

Ressurstilgang

Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse

Studieinformasjon og dokumentasjon

Tilgang til relevant litteratur

Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer

Utdanningsmelding Institutt for klinisk odontologi


Høsten 2007-2008




1 Kommentarer til instituttets arbeid med universitetsstyrets prioriterte oppgaver



1.1	Videreutvikling av lærerutdanningen 



Jfr. mal for utdanningsmelding. Dette punktet er ikke relevant for Institutt for klinisk odontologi (IKO).



1.2 Bachelor i tannpleie – studiegjennomføring, profil og kompetanse



Tannpleierstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) gikk i 2003 over fra å være et toårig studium til å bli et treårig bachelorstudium. Studieplanen for programmet har i utdanningsmeldingens periode blitt revidert blant annet med tanke på å tydeliggjøre studiets profil, noe som er i tråd med innspill fra programsensor. Dette ble også gjort for å komme endringer knyttet til tannpleierfaget på nasjonalt plan i møte. Sentralt her er stortingsmelding 35 fra 2007 om fremtidens tannhelsetjenester knyttet til folkehelsearbeid. 



Programutvalget for odontologiske fag har også satt ned en arbeidsgruppe som skal se nøyere på studiepoengfordelingen på tannpleierstudiet, for å sikre samsvar mellom omfang av tilbudt undervisning og uttelling i form av studiepoeng. Dette er ikke minst viktig for å synliggjøre tannpleierstudentenes faktiske kompetanse, for eksempel med tanke på videre studier (i første omgang påbygning med mastergrad).  



1.3 Iverksetting av tiltak for å styrke etiske verdier i utdanningen



IKO har i perioden hatt særlig fokus på aspektet skikkethet, noe som vi anser som å være relevant for dette punktet. I etterkant av at Det medisinsk-odontologiske fakultet presenterte sin rapport om skikkethetsvurderinger i helsefagutdanninger, så instituttet spesielt på rutinene for vurdering av studentene i klinisk undervisning. Skjemaet som blir brukt i denne sammenheng har blitt revidert, samt at det har fått utdypende vedlegg om Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning og om interne rutiner – disse spesielt myntet på de kliniske lærerne. En prioritert oppgave fremover vil være informasjon om vurdering av skikkethet til både ansatte og studenter i samarbeid med fakultetet. 



1.4 Bedring av romforholdene og undervisningsutstyret i læringssituasjonen



Vi vil trekke frem følgende angående bedring av romforhold og undervisningsutstyr:



•	Instituttet setter pris på at fakultetet har bedret IT-fasilitetene for våre studentgrupper ved at det har kommet flere surfe-pc-er tilknyttet printer i både Årstadveien 17 og 21.


 
•	Undervisningsrommet Å17:A1 (auditorium 1) har i løpet av året fått oppdatert opplegg for presentasjon og videokonferanse. 



•	Studentene bruker nå det elektroniske journalsystemet OPUS og digitalt røntgen i form av Sidexis, noe som begge representerer en betydelig modernisering av den kliniske undervisningen. 



Foruten dette gleder vi oss også over bevilgning gitt over statsbudsjettet i år til oppstart av arbeidet med nytt odontologibygg i Bergen. Et nybygg vil ha svært mye å si for rammevilkårene for våre utdanninger, noe som også ble påpekt i NOKUTs evaluering av studier ved instituttet. 




2. Studietilbudet ved instituttet



Grunnutdanning: Instituttet tilbyr to profesjonsstudier innen tannhelse; en 5-årig integrert mastergrad i odontologi (48 studieplasser) og en 3-årig bachelorgrad i tannpleie (21 studieplasser).  



Spesial-/Spesialistutdanningsprogrammet: Instituttet tar opp kandidater for spesial-/ spesialistutdanninger innen ulike kliniske fagseksjoner ved instituttet. Det er lagt til rette for både 3- og 5- årige heltidsstudier med varierende antall plasser. Utdanningsprogrammet er eksternt støttet av Helsedirektoratet.



Forskerutdanning: Fakultetet gir organisert forskerutdanning gjennom mastergrads- og doktorgradsprogrammet. Antall stipendiater på doktorgradsprogrammet påvirkes av rekrutteringssituasjon og tildelte stipend. 



Samarbeid med Odontologisk klinikk
Instituttet samarbeider både om grunnutdanningen og spesial-/spesialistutdanningen med Odontologisk klinikk om klinisk undervisning. Odontologisk klinikk ble fra 1.1.2008, ifm. sammenslåingen av Det odontologiske fakultet og Det medisinske fakultet, skilt ut som egen enhet under Universitetsdirektøren. Instituttet bidrar i tillegg med undervisningsressurser inn i det 1-årige kvalifiseringsprogrammet for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS, som nå ligger under Odontologisk klinikk. Kvalifiseringsprogrammet er eksternt støttet av Helsedirektoratet. 



Annen utdanning
Med tanke på faglig oppdatering gis instruktørtannleger ved Odontologisk klinikk anledning til å følge enkeltstående teorikurs ved spesialistutdanningen. Ansatte ved instituttet er også delaktige som veiledere i den engelskspråklige Master of Philosophy in Dentistry, som administreres av Senter for internasjonal helse. 



 
3. Studentdata



3.1 Opptaksrammer, søknad, opptak og studenter 



Det regulære antallet tannlege- og tannpleierstudenter er henholdsvis 48 og 21. I fakultetsstyret ble det med vedtak i sak 05/08 strammet noe inn på opptaksrammen for odontologistudiet fra høsten 2008. Fakultetsstyret vedtok ”at det ved opptak for høsten 2008 tas opp det regulære antall tannlegestudenter (48) uten overbooking, men med mulighet for supplering”. Tidligere har man dimensjonert med en prosentvis overbooking ved opptak, da kullstørrelsen i de fleste tilfeller stabiliserer seg før oppstart med propedeutisk og klinisk undervisning. På bachelor i tannpleie opplevde man i 2008 stor bevegelse i ja-svar-gruppen. Innen fristen for supplering hadde 21 søkere fått tilbud om plass, men bare 3 søkere takket ja.  



Tabell 1: Opptak av studenter til grunnstudiene 2007-2008



	
TABELL



På spesial-/spesialistutdanningsprogrammet ble det høsten 2007 tatt opp 14 kandidater av 49 søkere. I vårsemesteret 2008 var 30 kandidater registrert ved 7 ulike fagområder innen dette utdanningsprogrammet, hvorav 12 var i dobbelkompetanseløp. Høsten 2008 søkte 30 om opptak, og 5 nye kandidater ble tatt opp. 



3.2 Studieopprettholdelse og frafall



Grunnutdanningen: På profesjonsstudiet i odontologi ser man en del bevegelse i kullene de to første årene pga. stryk, endret motivasjon, overflyttinger til andre studier/læresteder og lignende. Ved de tre kliniske kullene var det ved årsskiftet 2008/09 et antall studenter på hhv. 45, 45 og 53 studenter (med 48 som det optimale antallet pr. kull).



For bachelorstudiet i tannpleie er situasjonen mer bekymringsverdig; det oppleves her et større frafall gjennom hele studieløpet. Antall uteksaminerte kandidater er vanligvis betydelig lavere enn antall studenter som er tatt opp. Ved årsskiftet 2008/09 var antallet studenter i de to siste kullene på hhv. 27 og 11 studenter (med 21 som det optimale antallet pr. kull). Også avgangskullet i 2007 var lite.



Spesial-/spesialistutdanningsprogrammet: Normalt er det ikke frafall på programmet, men to av kandidatene gikk ut i ettårs permisjon høsten 2008. I løpet av 2007 fullførte 14 kandidater sine spesial-/spesialistutdanningsprogram innen 5 ulike fagområder. I 2008 fullførte 6 kandidater sine spesialistløp fordelt på 2 ulike fagområder. 



3.3 Resultat H2007 og 2008



Jfr. mal for utdanningsmelding. Tall foreligger ikke per 20. februar 2009.  





4. Kvalitetssikring og -utvikling



4.1 Læringsutbytteomtaler 



Det har over tid blitt arbeidet med å inkorporere læringsutbytteomtaler i studieplanene, og dette er nå på plass i studieplanene for både integrert master i odontologi og bachelor i tannpleie.   



4.2 Internasjonalisering 



Studenter ut og inn: I løpet av perioden mottok vi 3 utvekslingsstudenter; én på odontologistudiet og to på tannpleierstudiet. Vi har i samme tidsrom sendt ut 6 odontologistudenter og 1 tannpleierstudent gjennom etablerte avtaler. Høsten 2008 var første gang studenter på tannpleierstudiet kunne reise på utveksling til University of Minnesota. 



Samarbeidspartnere: Det er instituttets mål å kunne tilby utvekslingsopphold til de studentene som er egnet for/ønsker et studieopphold i utlandet. Instituttet har derfor fortsatt arbeidet med å reetablere tidligere samarbeid innenfor NORDPLUS gjennom ERASMUS-avtaler der det er mulig/ønskelig, noe som gir stabil finansiering for studentene. Høsten 2008 startet også arbeidet med å vurdere en eventuell utvekslingsavtale med University of Science and Technology, Omdurman, Sudan for odontologistudenter, med mulig utveksling av studenter alt høsten 2009. Dette vil i så fall bli et spennende tilskudd til vår avtaleportefølje. Med tanke på økt kontakt med utenlandske samarbeidspartnere, har studieplanen for odontologistudiet i engelsk versjon gjennomgått en nødvendig språkvask.   



Arbeidsgruppe: I løpet av 2008 har en arbeidsgruppe nedsatt av programutvalget for odontologiske fag sett på internasjonalisering ved instituttet. Formålet med gruppens arbeid har vært både å se på status quo for internasjonaliseringsarbeidet, og se på hva som kan gjøres på kort, lang og lengre sikt for å øke internasjonaliseringen ved vårt institutt. Det er også tenkt at gruppens forslag skal bidra til å forbedre rutinene rundt utreise, mottak og hjemkomst. 



Utfordringer: Våre utfordringer er i første rekke knyttet til mottak av studenter. Vi mottar langt fra så mange studenter som vi sender ut, og instituttet ser derfor at opplegget for mottak av studenter trenger spesiell oppmerksomhet. Tilrettelegging av individuelt tilpasset klinisk undervisning krever store ressurser både faglig og administrativt. Odontologisk klinikk har meldt behov for midler til mottak av innreisende studenter. Dette har blitt videre-formidlet til fakultetet. Høsten 2008 begynte instituttet også en forsiktig innfasing av undervisning på engelsk rettet mot innreisende studenter, slik at vi i tillegg til klinisk undervisning også kan tilby et minimum av teoretisk undervisning på engelsk. I forståelse med fakultet tar vi sikte på å videreutvikle dette.    



Tendenser: Generelt opplever vi at interessen rundt utveksling er stigende. Det kan virke som om flere og flere studenter alt tidlig i studiet bestemmer seg for at de ønsker å ta et delstudium i utlandet på tredje (tannpleierstudiet), fjerde eller femte (odontologistudiet) studieår, og at instituttet derfor fremover sannsynligvis vil oppleve større konkurranse om plassene som er tilgjengelige. Studenter som har vært på utvekslingsopphold melder alle om stort utbytte, noe vi synes er svært gledelig. 



4.3 Eksamens- og sensorordning 



Profesjonsutdanningene ved IKO har høye krav til både teoretisk og praktisk kompetanse. Skriftlige eksamener, obligatoriske innleveringer av oppgaver og interne prøver brukes som de vanlige vurderingsformene for å kvalitetssikre studentenes kompetanse. Videre er det obligatoriske kliniske kurs med høye kvalitative krav, der den kliniske delen av undervisningen skal være bestått før avsluttende eksamen i aktuelle kliniske fag/blokker kan gjennomføres. 



Når det gjelder ordinære eksamener på tannlege- og tannpleierstudiet, har instituttet praksis for å nedsette eksamenskommisjoner bestående av faglærer(e) og ekstern sensor. Ved vurdering av prosjektoppgavene i tannlege- og tannpleierstudiet er det kun en intern sensur av oppgavene. Dette gjelder også for de studieplanfestede prøvene i studiene. I spesialist-utdanningen benyttes vanligvis en ekstern sensor sammen med en intern sensor og en intern eksaminator i hht. nasjonalt reglement. 



Profesjonsstudiene har siden studieåret 2005/06 hatt ordningen med programsensor. Nåværende programsensor er engasjert for en 4-årsperiode (frem til 01.07.09), og han har i samråd med instituttet definert fokusområder for sitt arbeid innenfor begge profesjons-studiene. Erfaringene med programsensor og rapportene han har levert er meget positive. Rapporten fremlagt våren 2008 hadde bl.a. fokus på undervisningen i kjeveortopedi og pedodonti.  



4.4 Evaluering av emner og program 



Gjennomføring: Instituttet har i stor grad brukt de samme rutinene for evaluering som det tidligere odontologiske fakultetet. Målsettingen med å evaluere 1/3 av studentkullenes emner i profesjonsstudiene hvert semester har blitt fulgt opp, samt at studentene har blitt stilt samme type spørsmål som tidligere. Etter at det i studieåret 2006/2007 ble forsøkt å ta i bruk survey-funksjonen på Mi side, gikk vi i denne perioden tilbake til å benytte det lisensbelagte programmet REFLEKS. 



Rutiner for oppfølging: Som tidligere blir resultatene fra evalueringene distribuert til den enkelte emneansvarlige, og disse bes legge inn sin rapport i Kvalitetsportalen. Det er også tenkt at programutvalget for odontologiske fag skal få en mer aktiv rolle knyttet til en mer strategisk tenkning rundt evalueringsresultatene. Det gjenstår å definere gode rutiner for tilbakemelding til Odontologisk klinikk om evaluering av klinisk undervisning. Instituttet tenker seg at de fagansvarlige ved instituttet vil få et særlig ansvar for å gjøre de faglig ansvarlige i klinikken (seksjonsovertannlegene) delaktige i oppfølgingsprosessen.  



Hovedfunn: Gjennomgående er studentgruppene positive i sine evalueringer av emnene og studiet. Det er først og fremst det fysiske arbeidsmiljøet som blir tatt opp som problem, samt mangel på lærere i klinikken og dermed lang ventetid. Studentene kommer også med kommentarer knyttet til ulik oppfølging fra gruppelærerne. Av masterstudentene blir også misnøye med prosjektoppgaven tatt opp som tema. Det nevnes her for liten tid til skriving og ulik veiledningspraksis blant veilederne. 



Oppfølging av funn: Dette er alt kjente problemstillinger for instituttet. Lærertettheten blir med jevne mellomrom tatt opp med Odontologisk klinikk, slik som i samarbeidsorganet for undervisning (se punkt 5.1), hvor spørsmålet om bemanningssituasjon tas opp som fast orienteringssak. Krav til lærertetthet vil også være noe av det instituttet ønsker å spesifisere i kravspesifikasjonene for klinisk undervisning som er under arbeid (se punkt 5.1). Videre har det i samarbeidsorganet blitt tatt initiativ til at man skal ha én eller to opplæringsdager per år, der alle kliniske lærere på tvers av ansettelsesforhold og stillingsbrøk skal samles for kurs og videreutvikling. Forhåpningen er at slike dager kan brukes til å samkjøre staben med tanke på undervisningsoppgaver, noe som kan bidra til at studentene oppfatter de kliniske lærerne som mer samstemte og oppdaterte. Til slutt har vi store forhåpninger til arbeidsgruppen nedsatt av fakultetet som skal jobbe frem forslag til en mer ensrettet praksis hva prosjektoppgaver/bacheloroppgaver/særoppgaver ved fakultetet angår. 



Ved Spesialistutdanningsprogrammet organiserer en del av de kursansvarlige ved teorikursene på utdanningsprogrammet selv evaluering etter avholdt kurs.



4.5 Rammevilkår 



Jfr. mal for utdanningsmelding. Se våre kommentarer under punkt 1.4.





5. Analyse 



5.1 Vurdering av studie- og fagtilbudet 



Den største utfordringen de to siste semestrene har vært å finne gode rutiner for samarbeidet med Odontologisk klinikk, hvor studentenes kliniske undervisning foregår. Det som stadig bekymrer, er situasjonen mht. pasientrekruttering, noe som hyppig blir nevnt som problematisk fra Odontologisk klinikk sin side. Det er vårt inntrykk at studentene opplever den dårlige pasienttilgangen i enkelte fag som et ekstra stressmoment i forhold til hvordan de skal få oppfylt kvantitetskravene som stilles.



Etter NOKUTs akkreditering av det integrerte masterstudiet i odontologi, er det spesielt tre punkter instituttet har hatt særlig fokus på. Det gjelder styrking av den kliniske undervisningen, styrking av studentenes medinnflytelse og bedre tilrettelegging for student-utveksling. Kommentarer til arbeidet med disse punktene (NOKUT-avrapportering) har blitt sendt fra fakultetet/instituttet ved to anledninger i perioden (jmf. sak 2006/852 og 2008/15625).   



Sentralt ift. styrking av den kliniske undervisningen har vært å sikre et forum for samarbeid og meningsutveksling knyttet til den kliniske undervisningen studentene får ved Odontologisk klinikk. I den nye strukturen ble det derfor som nevnt opprettet et samarbeidsorgan for undervisning, med representanter for studenter, institutt og klinikk. Det ble også inngått en samarbeidsavtale for undervisning (og forskning) som sier noe om ansvarsfordelingen mellom de to sistnevnte. I avtalen kommer det helt tydelig frem at det er instituttet som har det overordnede ansvar for studienes omfang, innhold og prinsippene for gjennomføring. Ettersom instituttet ønsker å være tydelige på hvilke krav det stiller til den kliniske undervisningen, har det også blitt satt i gang et arbeid med kravspesifikasjoner for klinisk undervisning, som vil gå inn i neste periode. 



Vi har videre sett at implementering av den nyeste studieplanen for odontologistudiet stadig har skapt behov for ad.hoc.-løsninger og tilpasninger underveis. Dette har spesielt gått ut over kull 2005-10, som i 2008 startet på sitt fjerde studieår. Samtidig har dette gitt den nye organisasjonen muligheten til å se hvordan man står rustet til å løse utfordringer som oppstår.   



For bachelorstudiet i tannpleie har studieplanen gjennomgått en revidering, som nevnt i punkt 1.2, for å tilpasses NOKUTs forskrift og gjeldende reglement ved UiB. Ved revideringen ble det også fokusert på en tydeligere egen profil for tannpleierstudiet, noe som er i tråd med både programsensors innspill og nasjonale føringer. Dette kan også ses på som en nødvendig prosess for å styrke rekrutteringen av studenter og stabilitet i studentkullene på studiet.



Ved spesial-/spesialistutdanningen er studieplanene for de 8 ulike fagspesifikke løpene under justering i tråd med nye, vedtatte spesialistregler fra helsemyndighetene, og ventes fullført i løpet av våren 2009.  



5.2 Tid til forsking og undervisning



Ett av flere viktige argumenter for å skille Odontologisk klinikk ut fra det nye medisinsk-odontologiske fakultetet var nettopp temaet om en balansert tidsfordeling mellom forskning og undervisning. Undervisningstradisjonen i odontologimiljøet er sterkt knyttet opp til de kliniske fagene, der mye av undervisningen foregår ved pasientbehandling i klinikken. Tanken har vært at utskillelsen av Odontologisk klinikk som en egen enhet – med tilsatte ledere for hver avdeling og seksjon – skulle bidra til et tydeligere ansvarsforhold mellom klinikk og institutt.  



Ettersom den nye modellen ennå ikke helt har satt seg, er det noe tidlig å evaluere eventuelle gevinster av den nye organiseringen. Spesielt ansvarsfordelingen mellom fagansvarlig på institutt/fagseksjon og den faglig ansvarlige seksjonsovertannlegen på klinikksiden har vist seg å representere en utfordring. 



Det har blitt diskutert, blant annet på instituttets strategiseminar høsten 2008, en løsning hvor institutt og klinikk gjensidig har bistillinger inn i hverandres enheter, for ytterligere å definere skillet mellom undervisnings- og forskningsstillinger. Dette er noe som spesielt vil aktualisere seg som et alternativ ved Odontologisk klinikks eventuelle overgang fra UiB til Den offentlige tannhelsetjenesten. Denne løsningen ble sterkt anbefalt av klinikkgruppen som var i arbeid før sammenslåingen av fakultetene.  



5.3 Vurdering av opptaksrammer og opptak i forhold til studentantall og samlet kapasitet



Av tabell 1 under punkt 3.1 ser man at det i 2008 ble supplert med hele 21 søkere på bachelorstudiet i tannpleie, men at bare 3 takket ja til plass. Her burde fakultetet muligens vurdere å øke antall tilbud i hovedopptaket fra 35 til 40.



Når det gjelder opptak av kandidater til spesialistprogrammet, har flere fagseksjoner ved instituttet i denne perioden opplevd stor usikkerhet rundt Odontologisk klinikks kapasitet knyttet til klinisk veiledning. I ytterste konsekvens vil instituttet måtte nedjustere antallet kandidater som blir tatt opp på programmet på grunn av denne usikkerheten.



5.4 Vurdering av eksamens-/vurderingsformene og sensorordningen



Instituttet har i 2008 brukt mye tid på å stimulere til gode rutiner for den vurderingen som skjer av studentene i klinikken. Programutvalget for odontologiske fag har jobbet for en ytterligere standardisering av vurderingen, der både tidspunkt for vurdering har blitt konkretisert og skjema for klinisk vurdering (kvalitativ og kvantitativ) har vært under revisjon, senest for å sikre at vurderingsskjema tar opp i seg vurdering av studenters skikkethet, jmf. Forskrift om skikkethet i høyere utdanning. 



Instituttet har inntil videre fortsatt ordningen med eksterne sensorer ved skriftlige eksamener på profesjonsstudiene. Det har så vidt vært diskutert at ordningen med programsensor, som man for øvrig er svært tilfreds med, kan demme noe opp for behovet for eksterne sensorer, men en endring av dette er foreløpig ikke på trappene. Instituttet avventer for øvrig også føringer fra universitetet sentralt på dette punktet (jfr. behandling av Samdal-utvalgets rapport om revidering av kvalitetssikringssystem for utdanning). 



5.5 Vurdering av læringsmiljøet 



Det er de fysiske rammevilkårene som mest åpenbart påvirker undervisningen og læringsmiljøet ved instituttet. Verken lokaler eller utstyr er tilfredsstillende med tanke på den høye aktiviteten. Vi ser også at det kommende nybygget med sin samlokalisering av grunnstudiene vil kunne ha en positiv effekt på læringsmiljøet både med tanke på faglige og sosiale aspekter. 



Spesielt for våre profesjonsstudier er at studentene har en sterk tilhørighet til kullet sitt. Ordningen med kulltillitsvalgte fungerer godt, og bidrar slik vi ser det til bedre kommunikasjon mellom studentene og instituttets ansatte. Studentene har også et velfungerende fagutvalg (Odontologisk fagutvalg), mens Odontologiforeningen tar seg av det mer sosiale. Studentene har i perioden hatt arrangementer i tilknytning til fagkritisk dag, men gjerne på ettermiddags-/kveldstid, noe studentene melder har vært en suksess.  



I tillegg til at det hvert semester arrangeres såkalte studentforum, der representanter for studentgruppene møter ulike ansvarspersoner i fagmiljø og administrasjon, er studentgruppene også representert i programutvalget for odontologi, samarbeidsorganet for undervisning og instituttrådet, samt i ad.hoc.-arbeidsgrupper.   



5.6 Resultatoppnåelse, herunder også internasjonalisering 



Som vi ser av punkt 3 er resultatoppnåelsen jevn for instituttet sett som helhet. En gjennomgående tendens de siste årene er at bachelorprogrammet har hatt en del frafall på kullene innen de uteksamineres. Vi håper at økt fokus på profil også kan ha en positiv effekt for rekruttering og kullstabilitet. Videre er vi fornøyde med utviklingen innenfor internasjonaliseringsfeltet, og vi vil jobbe for økt aktivitet spesielt knyttet til antall innreisende studenter neste periode. 



5.7 Samlet vurdering



For utdanningsfeltet ved instituttet ble perioden preget av sammenslåingen mellom de to fakultetene, opprettelse av et nytt Institutt for klinisk odontologi og utskillelse av Odontologisk klinikk som egen enhet. Nytt i den endrede strukturen var også program-utvalget for odontologiske fag. Instituttet er tilfreds med hvordan programutvalget har hatt en selvstendig funksjon i forhold til studieutvalget ved fakultetet. For utdannings-virksomheten har det vært viktig å få på plass gode samarbeidsrelasjoner mellom den instituttbaserte og den klinikkbaserte driften av virksomheten. Utfordringene for studieadministrasjonen har blant annet vært å finne sin form som del av et nytt institutt og å definere sitt arbeidsfelt i forhold til det nye medisinsk-odontologiske fakultetet.    






Morten E. Berge


Visestyrer for undervisning



Mona Heimdal


Seniorkonsulent - studie