PRMEDISIN - studieprogramrapport 2008 høst
Studieprogramleders vurderinger
Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter
- UTDANNINGSMELDING 2008 -
INSTITUTT FOR KLINISK MEDISIN
2. Studietilbud ved Institutt for klinisk medisin
MED2ATF Adferdsfag 6 sp
De sosiale og psykologiske prosesser som er sentrale i lege - pasient forholdet er en viktig del av faget, og likeså praktiske ferdigheter i kommunikasjon. Medisinsk psykologi med vekt på personlighetspsykologi, utviklingspsykologi og forsvarsmekanismer er også vektlagt. Adferdsfag utgår som eget emne i den nye studieplanen Medisin 2005.
MED2FØD - Obstetrikk og gynekologi 21 sp
Undervisningen i fødselshjelp og kvinnesykdommer har fokus på kvinners reproduktive helse og sykelighet i organer knyttet til reproduksjon. Faget omfatter obstetrikk (fødselshjelp) og gynekologi og gynekologisk kreft (kvinnesykdommer).
MED2PED Pediatri 15 sp
Pediatri (barnesykdommer) er læren om det friske og syke barnet.
Undervisningen i pediatri har fokus på barn og unges helsetilstand og sykelighet.
MED2PSY Psykiatri 15 sp
Psykiatriske lidelser er hyppige i befolkningen. De ulike sykdommene vil gjennomgås i forhold til hyppighet og alvorlighet. Psykiatri har nær relasjon til andre medisinske fag, spesielt nevrologi og indremedisin.
MEDGEN - Medisinsk genetikk 5 sp
Genetikk er læren om arv og dens variasjoner. Medisinsk genetikk tar for seg den delen av arvelæren som er relevant for mennesker, både under normale forhold og ved sykdom. Undervisningen i faget vektlegger de delene som har betydning for praktisk medisin. I henhold til Medisin 2005 er medisinsk genetikk fra 2009 samlet i en termin i 4de studieår.
MEDGER Geriatri 2 sp
Geriatri er et aldersspesifikt fag, der alle pasienter i prinsippet er eldre en 70 år. Undervisningen i geriatri tar sikte på å beskrive fagets egenart, hvor pasientenes sykdomsbilde preges av aldring med ulike former for funksjonssvikt, multimorbiditet og multifarmasi.
MED2NEV Nevrologi 7 - sp
Nervesystemet sender impulser og tar imot informasjon fra alle organ i kroppen. Nevrologi er læren om sykdommer i dette system, i hjernen, ryggmarg, perifere nerver og muskler.
MED2ØYE Øyesykdommer 7 sp
Oftalmologi er læren om øyet, både dets normale funksjon og dets sykdommer. En rekke lidelser andre steder i kroppen vil for øvrig også kunne manifestere seg ved øyesykdommer.
NUCLI352 Klinisk ernæring del 2 10 sp
Emnet er en obligatorisk del av masterstudiet i klinisk ernæring. Formålet med ernæringsstudiet er å gi studentene det teoretiske, praktiske og adferdsmessige grunnlaget som er nødvendig for å utøve yrket som klinisk ernæringsfysiolog. Emnet ble første gang undervist ved IKM i 2008
Desentral II
Studentene får per i dag totalt 6 uker av sin kliniske undervisning, 2 uker i hvert av fagene psykiatri, obstetrikk/ gynekologi og pediatri, ved Stavanger Universitetssykehus, Førde Sentralsjukehus og Haugesund Sjukehus. Ordningen får generelt gode tilbakemeldinger.
I tillegg til undervisning i medisinstudiet, gir IKM også undervisning i bachelor- /masterprogram i klinisk ernæring, logopedi, farmasi og genetiske veiledere. Vi gir også undervisning og veiledning til forskerlinjestudenter og bidrar til undervisning på legers etter og videreutdannelses kurs.
3. Studentdata
3.1 Opptak
Profesjonsstudiet i medisin: 175 studenter tatt opp høsten 2008.
3.2 Frafall
Alle kandidater knyttet til vårt institutt, både master og Phd- kandidater, har fullført programmene. Det vil si at frafallet er lik null.
3.3 Resultat 2008
Vår 2008
EMNEKODE ANTKAND ANTKANDK ANTBESTT ANTBESTK ANTSTRYK
MED2ATF-0 66 42 66 42 0
MED2PSY-0 66 42 66 42 0
MED2FØD-0 67 43 67 43 0
MED2PED-0 67 43 67 43 0
MED2NEV 84 58 83 58 0
MED2NEV 2 0 2 0 0
MED2ØYE 82 54 80 52 1
MED2ØYE 1 0 1 0 0
Høst 2008
EMNEKODE ANTKAND ANTKANDK ANTBESTT ANTBESTK ANTSTRYK
MED2ATF 76 48 76 48 0
MED2FØD 77 48 77 48 0
MED2PED-0 77 48 77 48 0
MED2PSY-0 77 48 77 48 0
MED2NEV-0 1 0 1 0 0
MED2ØYE-0 3 3 3 3 0
I 2008 fikk 8 Phd-kandidater fikk sine grader ved Institutt for klinisk medisin.
4. Kvalitetssikring og utvikling
Institutt for klinisk medisin får som helhet gode tilbakemeldinger på sin undervisning. Evalueringene fra hver enkelt seksjon tas opp internt ved seksjonen og blir samlet tatt opp til vurdering i ledergruppen ved Institutt for klinisk medisin. Konstruktive endringsforslag blir tatt alvorlig og eventuelle tiltak/endringer blir iverksatt fortløpende dersom det er nødvendig eller ønskelig.
En mer aktiv bruk av studentportalen, både blant studenter, ansatte og enkelte sensorer har ført til tettere kommunikasjon og informasjonsflyten er blitt mye bedre. IKT utover powerpoint brukes lite i den daglige undervisningen.
4.1 Læringsutbytte
Våren 2009 vil det bli gjennomført en ny gjennomgang av emnebeskrivelsene for å tilpasse disse til den nye malen fra Utdanningsavdelingen. Adferd og læringsutbytte bil vektlagt i de nye emneemnebeskrivelsene.
4.2 Internasjonalisering
I desentral II har vi gitt studentene mulighet for internasjonal utveksling. Det er laget bilateral avtale med Makerere University/ Mulago Hospital i Kampala, Uganda, for at de kan ta imot inntil åtte studenter pr. semester. Ved omlegningen i anledning av innføringen av ny studieplan, Medisin 2005, har en gjort det mulig å få til en engelskspråklig termin i pediatri og obstetrikk og gynekologi. Av økonomiske årsaker har Fakultetet valgt ikke å sette dette tilbudet i verk.
4.3 Eksamens- og sensorordning
Sensorordning med ekstern sensor fungerer godt ved alle seks seksjonene, men ordningen kan bli endret noe fremover grunnet økonomiske forhold. Ordningen med muntlig eksamen for alle studentene vil bli evaluert. Dette skyldes både at det er vanskelig å få tak i nok pasienter og praktiske problem med selve gjennomføringen.
4.4 Evaluering av emne og program
Alle seksjoner benytter skriftlig evaluering etter hvert kull. Institutt for klinisk medisin har per i dag standardisert evalueringsskjema for fem av seks seksjoner. Psykiatri bruker, og vil også i fremtiden måtte benytte, egne evalueringsskjema tilpasset sin undervisning.
Evalueringsopplegget ved IKM er imidlertid under omlegging og det har vært lagt ned et stort arbeid i å lage webbaserte evalueringer. En pilotversjon er testet og responsen er god både fra studenter og emneansvarlig. IKM vil ta i bruk elektronisk evaluering så snart verktøyet er endelig ferdigstilt og dersom IT-avdelingen sentralt kan finne tekniske løsninger for gjennomføringen.
4.5 Rammevilkår (spesielt undervisningslokale og utstyr)
Institutt for klinisk medisin dekker mange fagområder som gjør at det er vanskelig å benytte lærekrefter på tvers av seksjonene og til dels også på fagområder innen samme seksjon. Institutt for klinisk medisin er geografisk svært spredt med hensyn til forskning, undervisning og kontorer. Dette er driftsmessig en stor utfordring.
Auditoriet på Psykiatrisk klinikk skal rives i forbindelse med bygging av nytt barne- og ungdomssenter. Ved Psykiatrisk klinikk, Sandviken er det nye auditoriet ferdigstilt og det ble tatt i bruk høstsemesteret 2008. Studentene får nå undervisning i Sandviken.
Sambruken av det nye auditoriet må formaliseres gjennom en avtale mellom Det medisinsk-odontologiske fakultet (UiB) og Divisjon for psykiatri (Helse-Bergen).
Et nytt Barne- og ungdomssenter er under planlegging i regi av Helse-Bergen. I dette senteret skal Seksjon for pediatri og Barnepsykiatri ha nye undervisningsarealer. Vi er i dialog med fakultetet, eiendomsavdelingene ved UiB og Helse-Bergen for å sikre at tilstrekkelig arealbehov blir dekket (både kontor- undervisnings- og lab / forskningsareal). Disse utbygningsplanene er skjøvet ut i tid og det er diskusjon rundt auditorier i det nye senteret.
Vi har hatt store kull som har medført at auditoriene vi disponerer er for små. De store kullene medfører også betydelige ulemper og praktiske problem for studentene i den kliniske undervisningen. Det er også et betydelig problem at flere av de tilgjengelige auditoriene ikke rommer flere enn 75 studenter. I noen av fagene er det også problematisk å få tak i nok pasienter til den kliniske undervisningen og eksamen.
Det er viktig at man får til en dialog med Helse-Bergen slik at poliklinikk arealer også tilrettelegges for undervisning av studenter.
5. Analyse
5.1 Vurdering av studie- og fagtilbudet
Institutt for klinisk medisin har et bredt og godt studietilbud innen de kliniske fagene (jfr punkt 2). Instituttet er i gang med en endring av terminene kvinne-barn og psykiatri inkludert desentral II. Bakgrunnen for disse forandringene er dels at endringer måtte gjøres i forbindelse med innføringen av Medisin 2005, ønske om en engelsk termin i pediatri og obstetrikk og gynekologi og viktigst økt styrking av klinisk undervisning i psykiatri, særlig med vekt på de lettere psykiske lidelser som ikke lenger behandles på sykehus med på de Distriktspsykiatriske sentre (DPS). For å få til dette er det tenkt en økt utplassering ved DPS-ene, noe som igjen vil føre til økte kostnader for Det medisinske-odontologiske fakultet. I 2009 er det gitt en ekstra bevilgning til såkalt ny psykiatrisk termin, som etter planen skal ha oppstart fra høsten 2009. Det er nedsatt et arbeidsutvalg.
Bachelor- og mastergrader
Institutt for klinisk medisin er bidragsyter i undervisning av farmasistudenter og studenter som tar genetisk veiledning, Instituttet deltar i tillegg i studieprogrammer innen logopedi, ernæring, naturvitenskapelige fag og helsefag.
Vi ønsker å videreutvikle undervisning også for andre masterprogram og vi ønsker å fremstå som en relevant og attraktiv samarbeidspartner. Men det er en forutsetning at vi blir belønnet og kreditert for denne undervisningen.
Barne- og ungdomspsykiatri
Institutt for klinisk medisin har et bevisst ønske om å styrke undervisningen i Barne- og ungdomspsykiatri. Vi har ansatt to personer i 20 % stillinger ved seksjon for psykiatri for å ivareta dette. På bakgrunn av et økende behov i vårt samfunn for kompetanse innen barne- og ungdomspsykiatri vil det være nødvendig med en ytterligere styrking i årene som kommer og vi håper at Universitetet vil bidra til en slik styrking.
IKM ser frem til å ha en gjennomgang av det tilbudet vi gir til medisinstudentene sammen med Programsensor for medisin Per Brodal
5.2 Tid til forskning og undervisning
Det er ikke gjort spesielle tiltak for å skjerme tid til forskning. De ansatte opplever snarere økte krav om deltakelse i undervisning, også i undervisningsprogram utenfor medisinstudiet, og for medisinerstudenter i preklinikken. Et unntak er nevrologi der de vitenskapelige er unntatt undervisning hvert 3. semester for fordypning i forskning.
Med innføring av undervisningsregnskap ved fakultetet, håper vi å få en enda bedre oversikt over tidsbruk til undervisning. Dette forutsetter imidlertid at vi for det første får et egnet verktøy til registrering og analyse av tidsbruken. Vi vil også kartlegge bruken av forskningsterminer og effekten av denne med tanke på publikasjonsresultat og andre forskningsresultat.
5.3 Vurdering av opptaksrammer og opptak i henhold til studenttall og samlet kapasitet
Store kull, som i tillegg blir supplert med utvekslingsstudenter, resulterer i en del utfordringer med hensyn til praktisk gjennomføring av undervisningen, spesielt i klinikk.
5.4 Vurdering av eksamens-/vurderingsordningene og sensorordningen
Institutt for klinisk medisin benytter både skriftlige og muntlige eksamensformer. Ingen studenter får gå opp til eksamen ved vårt institutt uten at tjenestekort er godkjent. Som statistikken viser har instituttet svært lav strykprosent. Fremmøtestatistikken viser at de fleste tar eksamen med det kullet de har tilhørighet til. Det vil være interessant å sammenligne snittkarakterene med andre institutt ved det medisinske fakultet. Det vil gi oss mulighet til å vurdere om vi har en høy eller lav snittkarakter.
Sensorordning
Alle våre program/emner benytter ekstern sensor, men ordningen med bruk av ekstern sensor vil bli tatt opp til ny vurdering for hvert enkelt emne.
5.5 Vurdering av læringsmiljøet
Læringsmiljøet ved seksjonene på Institutt for klinisk medisin evalueres generelt som godt av studentene. Institutt for klinisk medisin er tidligere kåret til beste institutt og studentene har gjentatte ganger gitt priser til våre forelesere. Spesielt god evaluering får vi på grunn av nærhet mellom klinikk og undervisning. Instituttet benytter smågruppeundervisning i alle fagdisipliner det undervises i, dette fordi det er mest hensiktsmessig og gir en bedre nærhet mellom pasient og underviser. Det blir i tillegg gitt undervisning i auditorier med pasient til stede.
Institutt for klinisk medisin har et kontinuerlig fokus på kvalitet på undervisningen innenfor alle emner som det gis undervisning i. Vi er opptatt av at studentene skal være sikret kvalitet på undervisning, også når de skal ta desentral periode andre steder enn Stavanger, Haugesund og Førde. Dette gjøres gjennom at studentene må dokumentere at de får dekket tilsvarende undervisning andre steder.
Institutt for klinisk medisin har innført tjenestekort i nær sagt alle emner, der studentene viser at de har deltatt i obligatorisk undervisning. Studentene får ikke gå opp til eksamen før tjenestekort er levert. Dette stiller også krav til det enkelte fagmiljø om ha høy kvalitet på det tilbudet som gis.
Ved Institutt for klinisk medisin er undervisningen et diskusjonstema som blir behandlet kontinuerlig i alle felles fora ved instituttet. Vi har til nå hatt gode evalueringsrutiner med gode tilbakemeldinger fra studentene. Konstruktive tilbakemeldinger fra studentene har vært behandlet på en profesjonell måte, og har ledet til endringer og forbedringer av undervisning vi gir.
Samordningen av fagene som Institutt for klinisk medisin underviser i er vanskelig, men vi har en pågående prosess for å se om vi kan bedre undervisning på tvers av seksjonene. Samt gjøre bruk av de synergieffekter som oppstod forbindelse med sammenslåing til et institutt.
Instituttets målsetninger for undervisning er:
- Ha konstant fokus på kvaliteten av vår undervisning
- Oppnå studiekvalitetsprisen
- Nominasjon til studiekvalitetsprisen
- Tilfredsstillende karakterfordeling ved eksamen.
- Gode evalueringer fra studentene
- Godt samarbeid med programsensor
- Øke andelen av internasjonal utveksling av studenter/stipendiater/forskere
- Øke antall mastergradstudenter og forskerlinjestudenter
- Øke kurstilbud til legers videre- og etterutdanning.
5.6 Resultatoppnåelse
Eksamensresultatene ved IKM er generelt gode og strykprosenten er svært lav.
5.7 Samlet vurdering
Undervisningen ved IKM vurderes som god ut fra evalueringer og tilbakemeldinger instituttet får fra studentene. Læringsmiljøet er bra. De største utfordringene er knyttet til plassforholdene for den kliniske undervisningen, spesielt på poliklinikkene. Programsensor skal gjennomgå emneplaner og studieplaner i løpet av våren 2009.
Praktisk gjennomføring
Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall
Karakterfordeling
Ressurstilgang
Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Studieprogramleders samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer