ALLV103 - emnerapport 2008 høst
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Strykprosent og frafall
Karakterfordeling
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Oppsummering av innspill
Gjennomføring av undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført som et spørreskjema på papir. Skjemaet ble delt ut på nest siste forelesning, og samlet inn igjen på siste forelesning dagen etter. De som evt ikke var første dagen fikk fylle ut og levere inn i forelesningen den siste dagen. Studieleder har gått gjennom undersøkelsen og oppsummert de viktigste hovedlinjene. Skjemaet omfattet 31 spørsmål, derav 6 spørsmål med fritekst-svar.
Hovedbolkene i undersøkelsen var A) Bakgrunn og motivasjon, B) Pensum og arbeidsmengde, C) Forelesningene, D) Gruppeundervisningen, E) Eksamen og obligatorisk muntlig innlegg, og F) Oppfatninger om emnet som helhet.
Det var 22 studenter som fylte ut skjemaet. Totalt var det ca 40 oppmeldte studenter, men de 22 som svarte tilsvarer størstedelen av de som til normalt har fulgt undervisningen.
Hovedtrekk i studentenes svar
Studentene er forholdsvis homogene i sine svar og undersøkelsen gir dermed et godt bilde av hvordan emnet oppleves av studentene. I all hovedsak ser det ut til at studentene er fornøyde med emnets innhold, pensum, arbeidsmengde og undervisningsopplegg. Foreleserne får jevnt over skryt for god formidling, kompetanse og engasjement, men det kan se ut til at det er noen unntak. Gruppelederne og -undervisningen får også i all hovedsak svært positiv omtale, men også her kan det se ut til at gruppene har fungert noe ulikt.
Studentene er så godt som entydige når det gjelder det muntlige innlegget. Dette oppleves som faglig bra. Eksamensformen er noe mindre populær og mange studenter kunne ønske seg en annen eksamensform.
Det ser ut til at det har vært noe fravær fra en eller flere av foreleserne og at dette ikke har blitt formidlet i tide til studentene (gjelder det akutt sykdom er jo dette heller ikke så enkelt å få til).
Under kommer en oppsummering av hovedpunktene i undersøkelsen:
A) Bakgrunn og motivasjon
Størstedelen av de som svarte (14 av 22) er mellom 21 og 25 år. Seksten følger samtidig parallellemnet ALLV104, og sytten tar full arbeidsmengde høsten 2008, dvs 30 sp. Fjorten studenter går på Litteraturstudier, sju på Estetiske fag og én på Kjønnsstudier. Tjue av de som svarte sier at de vil gå videre på litteraturvitenskap. Halvparten av studentene svarer at de valgte ALLV103 fordi det er obligatorisk i spesialiseringen, mens sju svarte at de valgte emnet fordi tematikken engasjerer dem.
B) Pensum og arbeidsmendge
I all hovedsak mente studentene at pensum hadde en vanskelighetsgrad som forventet (19 av 22), og at arbeidsmengden passet til et emne på 15 sp (18 av 22). Til sammen fjorten studenter svarte at de totalt bruker mellom 11 og 20 arbeidstimer på emnet per uke. Fire bruker 6-10 timer, fire bruker mer enn 21 timer per uke på emnet.
C) Forelesningene
Femten studenter svarer at de har fulgt alle eller nesten alle forelesningene, mens 7 har vært på mer enn halvparten. Når det gjelder hvilket utbytte de har hatt av forelesningene, svarer 12 at de i stor grad har hatt et godt faglig utbytte, mens 10 har hatt et middels godt faglig utbytte av forelesningene. Det er ingen som svarer at de i liten grad har hatt faglig utbytte.
Studentene blir bedt om å trekke frem det de synes er spesielt bra med forelesningene. De nevner da at det er mange engasjerte forelesere og at enkelte forelesere er svært flinke til å formidle sitt fag og sin kunnskap og viser en smittsom glede til faget. Det som oppleves som bra er videre når foreleser lykkes i å gi en nøktern, saklig og strukturert oversikt over perioder, sjangre og historisk og politisk kontekst. Det blir også nevnt at det er bra at studentene får presentert ulike tolkninger og vinklinger og ulike perspektiv av de ulike foreleserne.
På spørsmål om det er ting som ikke har fungert godt, svarer studentene at enkelte forelesere ikke er like flinke til å formidle og at forelesningene da blir ustrukturerte og rotete med for mange digresjoner. Én av foreleserne har ifølge flere av studentene gjentatte ikke dukket opp.
En del trekker frem at det er spesielt viktig med gode forelesninger og oversiktlige fremstillinger fordi det er lite sekundærlitteratur på pensum og studentene trenger hjelp til å trekke linjer og til å tolke tekstene.
Tre-fire studenter etterlyser forelesningsnotater i Power Point/ på Mi side.
Studentene foreslår følgende forbedringer i forelesningene:
Notater på nettet/hand outs/power point. Litt mer struktur i forelesningene, punktvis plan for forelesningene. Flere nevner at det trengs mer tid til lyrikken. Oversiktsforelesning først og/eller sist i kurset/oppsummering før eksamen. Mer fokus på helhet og tendenser i historien. Flere forelesere som er flinke til å formidle, som har god nok kunnskap og kompetanse. Mer moderne litteratursyn (én student).
D) Gruppeundervisningen
Femten av de 22 studentene deltar i gruppeundervisningen, seks har deltatt noen ganger. Halvparten av studentene sier at de har hatt godt faglig utbytte av gruppene, 1/3 har hatt middels godt utbytte. Fire sier at de i liten grad har hatt godt faglig utbytte av gruppene.
Med hensyn til det sosiale utbyttet svarer studentene mer midt på treet, litt under halvparten har hatt et middels godt sosialt utbytte av gruppene, mens seks har hatt godt sosialt utbytte.
Ting som blir sagt å ha fungert spesielt godt i gruppeundervisningen er anledningen til dialog og diskusjon omkring faget i en mer uformell situasjon enn forelesningene. Man får tatt opp tema som fortsatt er uklare etter forelesningene, og får et mer helhetlig grep om emnene. Gruppelederne får stort sett skryt for å være kompetente og godt forberedte, og for å gi gode tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver.
Ting som ikke har fungert godt i gruppene:
Det ser ut til at studentene opplever gruppene noe ulikt, og det kan kanskje skyldes at noen grupper har fungert bedre enn andre. En student trekker frem at det blir for mye monolog fra gruppelederen, mens man heller burde sett an hva som var behovet i gruppen. Noen hevder at gruppelederen ikke er godt nok forberedt og ikke alltid har lest pensumverkene. Koordinasjonen mellom det som blir gjennommgått på forelesning og det som tas opp i gruppen kunne vært bedre. Noen kritiserer gruppelederen for å gi for slapp tilbakemelding på det muntlig innlegget, slik at det er vanskelig å vite hva som er faglig bra og ikke. Litt mer varierte undervisningsmetoder etterlyses av noen. Det blir av flere nevnt at det er for liten tid i gruppene og at det muntlige innlegget stjeler for mye av tiden i gruppene. Det blir også nevnt at studentene har lite å tilføre hverandre, at for mange ikke møter og at de møter for dårlig forberedt.
Forslag til forbedringer er:
Anpasse undervisningen etter gruppens behov. Obligatorisk oppmøte. Mer gruppeundervisning nevnees av flere. Passe på at de muntlige presentasjonene ikke stjerel for mye av tiden, at de ikke blir for lange eller at det blir for stor opphopning av dem. Noen foreslår egne timer for muntlige presentasjoner. Mer kompetent gruppeleder, bedre tilbakemeldinger på gruppepresentasjonene. Legge ut spørsmålsark/oppgaver på forhånd slik at studentene kan forberede seg. Stille krav til forberedelse fra studentenes side.
E) Eksamen og obligatorisk muntlig innlegg
Studentene blir spurt om de kunne tenke seg en annen eksamensform enn skoleeksamen på emnet. Åtte ønsker seg i stedet hjemmeeksamen, to ønsker seg muntlig og én mappe, mens seks foretrekker skoleeksamen. (Fem sier vet ikke, eller har ikke svart.)
Det obligatoriske innlegget er derimot godt likt og oppleves som nyttig og lærerikt. De aller fleste (17 av 22) mener at dette fungerer godt. Det er nyttig å måtte fordype seg i et emne, og det er god trening å måtte legge det frem muntlig i gruppen. De som ikke er fornøyd med ordningen (4 av 22) mener det tar for mye tid av gruppeundervisningen.
F) Informasjon og Mi side
Seksten studenter sier de er innom Mi side daglig eller flere ganger i uken. Studentene som har vært i kontakt med administrasjonen ved instituttet opplever at de har fått tilfredsstillende hjelp. Unntaket er to studenter som har fått behandlet søknader om faglig innpassing. Disse to opplevde at behandlingen tok for lang tid. Én av disse nevner også at det har blitt gitt for dårlig informasjon ved avlysning av forelesninger og en sier at kursene er rotete satt opp.
G) Oppfatninger om emnet som helhet
Studentene opplever i hovedsak å fått et godt faglig utbytte av emnet: Tretten svarer godt eller svært godt, mens åtte svarer middels. Ingen svarer negativt her. Så mange som nitten svarer ubetinget at de vil anbefale andre å ta emnet. (To svarer vet ikke og én har ikke svart). Sosialt er studentene ikke like enstemmige, men fjorten sier de har hatt et middels godt sosialt utbytte og seks har hatt et godt sosialt utbytte av kurset. Tolv opplever i middels grad en tilhørighet til allmenn litteraturvitenskap og seks opplever i stor grad en slik tilhørighet.
Helt til slutt i undersøkelsen ber vi studentene komme med eventuelle tilføyelser som kan bidra til å gjøre emnet enda bedre.
Her er det som blir nevnt:
- Samisk litteratur må med!
- Varmere, penere klasserom og bedre pulter.
- Flere engasjerte forelesere og skjerp de som bare gjør jobben sin!
- Lettere tilgjengelig info på studentportalen og forelesningsnotater på Mi side.
- Obligatoriske øvingsoppgaver i analyse og tolkning.
- Filmvisninger som støttestoff.
- Og til sist en liten påminnelse til oss på innsiden om at det viktigste for studentene er å få et godt tilbud her og nå: Det går rykter om at det er dårlig stemning på instituttet, men det nytter ikke å sutre over kvalitetsreformen og at det er færre studenter enn på 80-tallet! Engasjerte forelesere = glade studenter og motsatt.
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak