KJEM120 - emnerapport 2008 høst
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Forelesningene fordelte seg over 13 uker, med to dobbelttimer hver uke. Dette er én uke mer enn det som står oppført i emneinformasjonen, noe som skyldes at de muntlige presentasjonene av prosjektoppgavene ble gjennomført som en integrert del av forelesningene (se nedenfor). I tidligere år har én hel uke (med forelesningsfri) blitt allokert til presentasjonene alene. Den siste forelesningsuken i semesteret ble kun benyttet til repetisjon, der studentene selv kunne foreslå hvilke tema som skulle repeteres.
Det ble organisert 12 kollokvier der oppgavene ble gitt til foregående ukes foreleste pensum; dvs. at det ikke ble organisert kollokvium den aller første forelesningsuken. Orakeltjeneste ble tilbudt én gang per uke (én time hver gang) i uker med kollokvium (dagen før kollokviet) samt én gang noen dager før eksamen.
Kurset inneholder også en prosjektoppgave, og her ble det gjennomført en del endringer i forhold til tidligere år (se nedenfor for mer informasjon). Studentene fikk seks uker på den skriftlige delen av oppgaven. Den vanlige undervisningen (forelesninger, kollokvier, orakeltjeneste) ble stanset i to uker (én uke midt i september (hvor det ble organisert kurs i litteratursøk) og én uke i slutten av oktober (selve innleveringsuken med frist på fredag) for å gi tid til arbeidet med prosjektoppgaven.
Som beskrevet i tidligere evalueringer, ble det satset på ny lærebok i faget f.o.m. høsten-2007, Shriver & Atkins Inorganic Chemistry, 4e, Atkins, Overton, Rourke, Weller, Armstrong, Oxford University Press. Denne boken holder et noe høyere nivå enn de som har vært benyttet i faget tidligere, og er også grundigere spesielt hva teorigrunnlaget angår. Dette har gjort det unødvendig å dele ut supplementer (dvs. materiale kopiert fra andre bøker) til atomstruktur- og molekylorbitalteoridelen av læreboken, slik det ble gjort tidligere da andre lærebøker ble benyttet. Høsten-2008 ble det kun delt ut seks sider med informasjon om fremstilling av grunnstoffene, spesielt metallene., fra J. D. Lee: Concise Inorganic Chemistry.
Transparentene til alle forelesningene ble lagt tilgjengelig på Studentportalen i forkant av hver forelesning.
Kollokviene ble organisert etter en spesiell modell beskrevet i emnerapportene for tidligere år. Kort fortalt er kollokviene delvis obligatoriske (6 av 12 oppgavesett må være godkjent). Det arbeides i selvorganiserte grupper på inntil 4 studenter. Hver gruppe leverer én besvarelse til en studentassistent eller til faglærer i løpet av de 2 kollokvietimene. Denne blir vurdert umiddelbart etter innlevering, og vurderingen omfatter også kontrollspørsmål til gruppen (til et vilkårlig utvalgt gruppemedlem). Dersom det utvalgte gruppemedlemmet ikke kan redegjøre tilfredsstillende for den innleverte besvarelsen, får hele gruppen underkjent kollokviet. Vi legger imidlertid vekt på å holde en human og god tone ved kontroll av besvarelsene. I gjennomsnitt underkjennes én besvarelse i hvert undervisningssemester.
Prosjektoppgaven i KJEM120 ble innført høsten-2002 i daværende K102 som et ledd i Kvalitetsreformen. Opprinnelig ble gjennomføringen av praktiske årsaker lagt til et tidsrom på 34 uker i oktober-novemer hver høst, med et omfang stipulert til totalt 30 timer arbeid per student. Evalueringene har hele tiden bekreftet at studentene ikke bruker mer tid enn dette på prosjektoppgaven heller mindre. Oppgavene har typisk karakter av litteraturoppgaver, og gis primært til grupper av studenter, vanligvis med 4 studenter i hver gruppe. Opplæring i litteratursøk, inkludert kurs i dette på Realfagsbiblioteket, er følgelig blitt en sentral del av prosjektoppgaven, og dette fungerte også godt høsten-2008. Videre var det en forutsetning da prosjektoppgaven ble innført at oppgavene skulle gis av et bredt utvalg av ansatte ved instituttet, på frivillig basis, altså i en slags dugnadsånd. Siden denne dugnadsånden i praksis var fraværende, ble ansvaret i en periode (20052007) lagt til de ansatte ved Avdeling for nanostrukturer og modellering. Dette fungerte bedre selv om det også da var problemer med å få inn oppgavene i tide.
Høsten-2008 ble prosjektoppgavene gjennomført i tråd med forslagene satt opp i forrige emnerapport:
o Planen for 2008 er å beholde prosjektoppgavene som element i kurset, men la dem bli en fullstendig integrert del av pensum. Dette betyr at hver prosjektoppgave defineres som en del av pensum fortrinnsvis fra stoffkjemidelen. Den skriftlige rapporten vil kunne sammenlignes med et essay på norsk over et gitt tema fra (den engelskspråklige) læreboken. Omfanget av denne rapporten vil reduseres i forhold til tidligere år.
o Prosjektoppgavene vil bli gitt av kursleder. Ordningen der staben involveres avvikles.
o Den vellykkede ordningen med student-peer-review av prosjektrapporten fortsettes.
o Prosjektgruppene (typisk bestående av fire studenter som tidligere) skal gi en muntlig presentasjon av prosjektoppgaven. Omfanget (varigheten) av denne presentasjonen økes i forhold til tidligere år.
o De muntlige presentasjonene vil strekke seg over flere uker, med én til to presentasjoner (à ca. 20 minutter) per forelesningsdag, og utgjøre en integrert del av forelesningene i stoffkjemi. Dermed blir disse forelesningene mer varierte, og de muntlige presentasjonene vil ha en rolle og betydning som går ut over bare det å gi trening i presentasjonsteknikk.
I praksis ble presentasjonene fordelt over fire uker i den stoffkjemi-intensive delen av kurset (forelesningsukene 912). Hver presentasjon fant sted på riktig tidspunkt i forhold til fremdriften i forelesningene. Dette krevde en del planlegging og koordinering, men selve gjennomføringen gikk smertefritt. Fra faglærers ståsted så det ut til at det nye opplegget fungerte i den forstand at de stoffkjemirelaterte forelesningene ble mer varierte. Vi fikk også til en ganske bra dekning av pensum.
Problemene er selvsagt knyttet til at studentene, i og med det nye opplegget, i praksis blir overlatt ansvaret for presentasjon av utvalgte deler av pensum, dvs. at faglærer normalt ikke foreleser over pensumsidene som danner bakgrunn for en gitt prosjektoppgave. Kvaliteten på presentasjonene (herunder ment både innhold og selve fremførelsen) varierer betydelig fra gruppe til gruppe. I noen tilfeller vil en prosjektgruppe legge for liten, eller i verste fall ingen, vekt på en sentral del av pensumet denne gruppen er tildelt ansvaret for. Det hender selvsagt også at en gruppe presenterer noe som rett og slett er feil. Opplegget krever altså at faglærer er årvåken og helst har lest gruppens skriftlige rapport i forkant av den muntlige presentasjonen, og kan legge til/korrigere raskt etter presentasjonen. Det ble tatt høyde for dette under utarbeidelse av presentasjonsplanen, og som regel var det noen minutter tilgjengelig til spørsmål/diskusjon/korreksjon osv. like etter en muntlig presentasjon (hver gruppe ble gitt 18 minutter til selve presentasjonen). I noen tilfeller ble også en mer utfyllende korreksjon/presisering gitt i starten av neste forelesning.
Det bør også nevnes at hver gruppe fikk muntlig tilbakemelding på både skriftlig (rapport) og muntlig presentasjon, som regel like etter sistnevnte. Kommentarene for de muntlige presentasjonene inkluderte individuell vurdering av hver student.
Høsten-2005 ble det innført student peer-review av prosjektoppgavene. Hver student fikk i oppgave å vurdere én annen innlevert besvarelse, slik at alle prosjektoppgavene til sammen ble vurdert av 3-4 andre studenter. Dette har fungert bra. I all hovedsak har studentene gjort en god jobb med fagfellevurderingen, og de har fått innblikk i minst ett annet tema enn sin egen prosjektoppgave. Mens det høsten-2005 ble oppdaget et tilfelle av avskrift av allerede innlevert peer-review, ble denne muligheten i praksis blokkert f.o.m. høsten-2006 ved at innleverte peer-reviews ble gjort usynlige for andre enn faglærer. Noe av ideen bak både selve prosjektoppgavene og student-fagfellevurderingene er at disse skal være synlige for alle på kurset. Ulempen med blind innlevering blir dermed at faglærer manuelt må legge hver enkelt prosjektoppgave og peer-review ut igjen på Studentportalen i etterkant av de respektive innleveringsfristene. Inntil et mer fleksibelt innleveringssystem blir tilgjengelig på Studentportalen er dette allikevel å foretrekke fremfor et åpent system som fremelsker fusk.
Blant annet for å sikre studentene ytterligere tilbakemelding på de muntlige presentasjonene, dvs. i tillegg til faglærers, omfattet fagfellevurderingen for høsten-2008 også vurdering av den muntlige presentasjonen. I tillegg var håpet at arbeidet med å vurdere en annen gruppes innsats på podiet skulle gjøre studentene mer bevisste på hva som fungerer og ikke fungerer i muntlige presentasjoner. Det er vanskelig å måle hvorvidt dette tiltaket virker etter hensikten, men en bi-effekt er i alle fall økt oppmøte på forelesningene med slike presentasjoner.
Strykprosent og frafall
Strykprosenten i faget er relativt høy og ganske stabil (2004: 27%, 2005: 20%, 2006: 26%, 2007: 18%, 2008: 19%), men ikke unormalt høy for et grunnemne i kjemi. Det er vanskelig å peke på klare årsaker til at så mange studenter stryker i KJEM120. Fire ulike sensorer (også eksterne) har vært benyttet de siste fire-fem årene, og verken faglærer eller noen av disse sensorene har følt at eksamensoppgavene har vært for vanskelige. Det kan tenkes at dreiningen av fokus i teoretisk/grunnleggende retning (beskrevet i emnerapporten for tidligere år) kan ha gitt noen (teorisvake) studenter større problemer enn de ellers ville ha hatt. Det er imidlertid faglærers klare oppfatning at det økte fokuset på kjemiens prinsipper og teorigrunnlag vil betale seg på lengre sikt i form av kjemistudenter som i noe større grad har fått med seg fundamental kunnskap som vil være til nytte i andre fag senere i studiet.
Karakterfordeling
Karakterfordelingen for høsten-2008 viser en normalfordeling med maksimum for karakterene D (41% av alle besvarelser med ståkarakter), men også med mange på karakteren C (33%), og med like mange på A og E (8%). Gjennomsnittskarakteren er C, noe som må sies å være tilfredsstillende
Studieinformasjon og dokumentasjon
All informasjon, dvs. planer, forelesningsnotater/transparenter, pensum, kollokvieoppgaver m. løsningsforslag, eksamensoppgaver og løsningsforslag osv., ble lagt ut på Studentportalen. Det er ikke kommet tilbakemeldinger på problemer med dette opplegget.
Tilgang til relevant litteratur
Det er ikke meldt om problemer med å få tak i læreboken hos Studia.
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Forelesningene ble gitt i Auditorium 2 og 4 i Realfagbygget. Disse auditoriene er passe store for antallet studenter slik det er nå (6070 i starten av semesteret), og den tekniske utrustningen (fast PC, LCD-display med styring av lys og multimedia, etc) fungerer stort sett veldig bra. Prosjektøren i Aud. 4 ble stjålet helt i starten av semesteret, slik at det i flere uker var nødvendig å ta med egen prosjektør til forelesningene i dette auditoriet.
Kollokviene og orakeltjenesten gikk av stabelen i 3065/3069 (veggen mellom disse kan demonteres ved behov) ved Kjemisk institutt. Dette er stort sett velegnede rom, men det ble litt trangt i starten av semesteret. Problemet blir evt. å finne lokaler av typen klasserom, dvs. ikke auditorier dersom studenttallet på kurset stiger enda mer enn det har gjort frem til høsten-2008.
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Spørsmålene relatert til kurset er besvart elektronisk av 27-31 studenter, dvs. under halvparten av studentene oppmeldt til eksamen. Svarprosenten kunne m.a.o. vært bedre. Det foreslås å annonsere og gjennomføre denne evalueringen før eksamenperioden begynner.
Oppsummering av innspill
Poengene og kommentarene tyder på at studentene stort sett var fornøyde med faget (totalkarakter 4.21 på en skala fra 1 til 6, der 6 er svært bra), i alle fall med forelesningene og kollokviene. Ikke minst kollokviene og det spesielle opplegget rundt disse får rosende omtale og scorer høyt for eksempel på læringsutbytte (5.17, der 6 altså er maksimum).
Prosjektoppgavene kan betegnes som det soleklart minst populære undervisningstiltaket i faget, og høster, i likhet med tidligere år, en serie negative, og kun noen få positive, kommentarer. Prosjektoppgavene scorer kun 2.57 når det gjelder hvor motiverende de er, og scorer også lavt når det gjelder læringsutbyttet (2.9). Noen studenter anfører at oppgavene er for lite pensumrelevante, og at tidsbruken da blir meningsløs. Faglærer er helt uenig i dette siste synspunktet. Som en ny ordning høsten-2008, ble hver prosjektoppgave direkte knyttet til et antall (35) sider i læreboken, og konsekvent til sentrale deler av stoffkjemien. Videre anslår faglærer at eksamensoppgavene høsten-2008 var relatert til seks av totalt 17 prosjektoppgaver, og at disse eksamensoppgavene utgjorde nær 50% av eksamenssettet. Med dette menes at studenter som enten har jobbet med én av disse seks prosjektoppgavene selv, eller har gjennomført student fagfellevurdering av én av disse, burde ha en svært god mulighet til å gjøre det bra på de tilhørende eksamensoppgavene. Det er mulig at studentene svarer som de gjør på dette punktet i evalueringen fordi de ikke var klar over prosjektoppgavenes høye relevans på det tidspunktet evalueringen fant sted (tidlig i eksamensperioden). Mye tyder altså på at eksamensrelevansen kunne ha vært kommunisert tydeligere til studentene i starten av prosjektoppgaveperioden (se forslag nedenfor). Det ble opplyst om dette i forelesning, men det er altså ikke nok.
På spørsmålet omkring tidsbruk/omfang i forhold til nytteverdi ligger også gjennomsnittet (2.37) nærmest vel stort. Dette skyldes imidlertid ikke at det går mer tid enn stipulert til prosjektoppgaven. Studentene angir selv at omfanget er på 2025 timer for hver student, altså godt under de stipulerte 30 timene.
Flere angir i kommentarer at de kunne ønske seg karakter på prosjektoppgaven. Dette har vært oppe til diskusjon tidligere semestre også, og ble grundig evaluert (med egne spørsmål) høsten-2005. Da svarte et klart flertall av studentene at de ikke ønsket karakter på prosjektoppgaven. Det er denne faglærers klare oppfatning at man i fremtiden ikke bør gå inn for karaktergivning på prosjektoppgaven. Oppfatningen er forankret delvis i undersøkelsen av 2005 samt i det faktum at det er vanskelig å se for seg hvordan slik karaktersetting kan gjennomføres på en god og rettferdig måte.
Læreboken får en middels karakter (3.13%) av studentene. Dessverre er det praktisk talt ingen som har gitt utfyllende kommentarer til boken i evalueringen.
Studentene angir at arbeidsbelastningen i faget totalt sett er litt høyere enn 10stp. Det er også enkelte som kommenterer at det er for mange obligatoriske aktiviteter i kurset.
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Det er vanskelig å finne egnede lærebøker. Kursets nivå ligger på mange måter mellom begynnerkursene og de videregående kursene på amerikanske og engelske universiteter, og disse utgjør jo målgruppen for de fleste produserte lærebøker. Den nåværende læreboken er omfattende og litt vel avansert. Samtidig er den tilstrekkelig modulær i den forstand at det har vist seg mulig å velge ut de delene man vil ha med i pensum. Det bør nevnes at man tidligere har benyttet en annen bok (diverse utgaver av Rayner-Canham/Overton: Descriptive Inorganic Chemistry, fra Freeman). Denne var nok på et noe lavere nivå, ofte litt for lavt (denne faglæreren fant det nødvendig å dele ut en del ekstramateriale, som nevnt ovenfor), og den fikk heller ikke spesielt gode skussmål fra studentene. Det er altså slett ikke opplagt at man bør skifte tilbake til den tidligere læreboken selv om den nåværende ikke er ideell. Men man bør for all del fortsatt holde øynene åpne for alternative lærebøker.
Kollokviene fungerer veldig bra, og det anbefales å fortsette med nåværende ordning.
Prosjektoppgaven scorer fremdeles dårlig på studentevalueringen til tross for omfattende omlegging. Det er imidlertid denne faglærers klare oppfatning at studentene vil skifte syn på disse dersom eksamensrelevansen blir tydeliggjort, dvs. at det blir klart at de vil få betalt for strevet gjennom bedre resultater på eksamen, Opplegget fra høsten-2008 kan ellers i stor grad videreføres. Eksamensrelevansen kan gjøres klinkende klar for studentene ved å, tidlig i semesteret, love at en viss prosentandel av eksamenssettet vil være hentet fra eller nært relatert til prosjektoppgavene. Man kan i tillegg vurdere ordninger der en enda større andel av prosjektoppgavene er representert i eksamenssettet, muligens ved at det innføres en viss valgfrihet av typen svar på fire av følgende åtte deloppgaver. Dette vil nok også bidra til at det hele oppleves som mer rettferdig.
Til slutt, når det gjelder den totale arbeidsbelastningen (angitt som noe høy i evalueringen i 2008), er det sannsynlig at tydeliggjøringen av eksamensrelevansen av prosjektoppgaven (punktet ovenfor) vil redusere den totale opplevde belastningen. I tillegg kan man vurdere å fjerne den muntlige presentasjonen fra student fagfellevurderingen. Dette vil selvfølgelig lempe litt på arbeidsbelastningen, og kanskje enda viktigere ta bort ett obligatorisk oppmøte for studentene. Det anbefales ikke å fjerne hele student peer-review-ordningen da denne bidrar til at studentene hever blikket, og får med seg litt mer enn bare sin egen prosjektoppgave.