INFO100 - emnerapport 2008 høst
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Kurset fulgte i stor grad samme modell som fjorårets kurs, med enkelte modifikasjoner. Den obligatoriske oppgaven ble utvidet med obligatorisk veiledning samt at alle grupper måtte lage en vevside. Det var flere forelesninger i år enn ifjor, antallet kjerneforelesninger var det samme mens alle gjesteforelesninger nå var på 2 timer pr. Gjesteforeleser. Totalt så var det 14 dobbelttimeforelesninger på kurset.
Forelesninger
De første 6 forelesningene på kurset ble kalt for kjerneforelesninger. Disse dekket grunnleggende temaer innenfor informasjonsvitenskapen (teknologi og samfunn, datamaskinen, nettverk, programmering, systemutvikling, osv.) og var i stor grad basert på pensumbøkene til Braadland og Zittrain. Studentene ble sterkt oppfordret til å delta aktivt på ukentlige seminargrupper hvor det etter hver forelesning ble gjennomgått spørsmål fra den aktuelle forelesningen.
Gjesteforelesningene ble utvidet i forhold til ifjor. Alle gjesteforeleserene fikk nå 2 timersforelesninger. Denne endringen fra ifjor virket som om den var gunstig. Enkelte temaer er såpass kompliserte og omfattende at de vanskelig lar seg forklare på 1time bare. Responsen fra studentene var at etter den første timen til enkelte gjesteforelesere så følte de seg litt forvirret, men etter den andre timen så følte de at de forstod stoffet bedre og at de hadde en klarere oversikt. Derfor vil jeg anbefale videre bruk av 2timers gjesteforelesninger neste år også. Det kan også nevnes at enkelte gjesteforelesninger ble litt tungt fordøyelige for noen studenter, det er naturligvis en utfordring å finne en balansegang som tilfredsstiller den faglige bredden blant studentene (IKT til Nye Medier), så dette er noe en bare må akseptere. Eksempelvis så var IKT studenter veldig tilfreds med de litt tyngre tekniske forelesningene som Nye Medier studenter ikke fikk like mye glede ut av.
Obligatorisk oppgave
Studentene fikk en større obligatorisk oppgave å løse for å kvalifisere til eksamen. Den obligatoriske oppgaven ble gjennomført i grupper på 2-3 studenter. Alle studentene måtte bidra med like mye i forhold til å løse oppgaven. Oppgaven bestod i å skrive en rapport om en problemstilling i krysningen mellom samfunn og teknologi. Det tematiske spennet var vidt, enkelte skrev om etikk i forhold til kunstig intelligens, andre valgte å skrive om personvern og den sosiale veven, mens andre fokuserte på søkemotorer og hvordan informasjon en gir fra seg kan brukes til identifikasjon og/eller overvåkning.
Den obligatoriske oppgaven bestod av flere trinn. I den første delen av den obligatoriske oppgaven måtte alle grupper gjennomføre veiledning med faglærer eller studentassistent. Til denne veiledningen måtte de levere et utkast til den endelige teksten. Den andre delen bestod i å levere en ferdig rapport på mellom 4.000 5.000 ord. Denne rapporten ble enten vurdert til godkjent, må rettes, eller ikke godkjent. Grupper som fikk må rettes fikk 14 dager på seg til å levere en ny revidert utgave. Alle grupper måtte i den tredje fasen av den obligatoriske oppgaven lage en vevside hvor den obligatoriske oppgaven ble lagt ut, dette delen av oppgaven ble gjort i forbindelse med at studentene lærte om HTML og hvordan å lage vevsider på datalab-timene. Den siste fasen av den obligatoriske oppgaven innebar en presentasjon av rapporten i gruppens seminargruppe. Alle gruppemedlemmer måtte bidra like mye på presentasjonen som bestod av 20 minutter presentasjon og 20 minutter åpen diskusjon i plenum. Min vurdering av opplegget rundt den obligatoriske oppgaven er at det fungerte godt, tilbakemelding fra studentene har stort sett vært positiv og de har indikert at læringsmålene ble oppnådd i form av akademisk skriving, kildekritikk, lære å se samspillet mellom teknologi og samfunn, få en forståelse for dagsaktuelle temaer, lære å presentere arbeid/formidle til et publikum, lære seg å lage enkle vevsider.
Strykprosent og frafall
Noen stryk og noe frafall, men ikke unormalt for et xxxx100-kurs.
Karakterfordeling
Snitt totalt C. Snitt Nye Medier D.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Jeg har ikke opplevd noen problemer med tilgang til studieinformasjon eller dokumentasjon iløpet av kurset. Store deler av kurset har vært bygd opp som et rent digitalt kurs, det vil si studentportalen har blitt flittig benyttet spesielt fillageret hvor tekster fra alle gjesteforelesere, samt lenker og pekere til andre relevante dokumenter/videoer o.l. har blitt lagt ut. INFO100 er et stort kurs på mange måter og med det høye studenttallet så vil det være noen som ikke får med seg all informasjon (eks. seminartider, bytte av seminarrom, o.l.) men på generelt grunnlag så har informasjonsflyten og informasjonstilgjengeligheten vært tilfredsstillende.
Som prinsipp så har all informasjon som har blitt formidlet på forelesninger (enten i skriftlig form -> Powerpoint, eller muntlig) også blitt lagt ut som meldinger / innhold i fillager på studentportalen.
Tilgang til relevant litteratur
Studentene har fått et utvidet pensum i år i forhold til ifjor. Boken fra ifjor (Braadland, T. Innføring i informasjonsbehandling, Fagbokforlaget, 2.utgave (2002)) ble benyttet som pensumbok på den første delen av kurset. Det skal vedgås at boken begynner å bli utdatert samtidig må det bemerkes at det finnes få gode innføringsbøker på norsk innenfor informasjonsvitenskapen. Jeg fikk tilbakemeldinger allerede ifjor om at boken forsåvidt var grei, men begynte å bli litt gammel. Ønsket var å bytte ut boken med en mer oppdatert variant, men jeg fant ingen norske bøker som jeg synes var noe særlig mye bedre. Istedenfor så falt valget på å utvide pensumet med en til bok, ( Zittrain J. The Future of the Internet: And How to Stop it. Yale University Press (2008)). Denne boken problematiserer utviklingen av internett og den generelle trenden mot utvikling av lukkede løsninger. Boken viste seg å være svært god, den tok opp rykende aktuelle problemstillinger som alle studentene klarte å engasjere seg i og gav grobunn for mange fruktbare diskusjoner på seminargrupper. En annen fordel med boken er at den er publisert både som papirbok, men også utgitt under Creative Commons lisens digitalt. Sågar kunne studenter velge mellom å kjøpe boken i papirform eller forholde seg til en gratis digitalutgave. En tredje fordel med boken er at den bryter med den rent objektive fremstillingen av teknologi fra Braadland boken uten å gi slipp på den akademiske integriteten til forfatteren. Boken er i seg selv et studium i grundig kilde- og referansebruk.
Gjesteforeleserene leverte tekster som dekket temaet deres. Disse tekstene ble sammenfattet til et digitalt kompendium og tilgjengeliggjort på studentportalen under fillageret.
Oppsummert så kan jeg si at Braadland boken burde absolutt skiftes ut dersom en kan finne bedre alternativer til neste år. Zittrain boken var overraskende god, og flere studenter uttrykket en viss begestring over at en slik engasjerende bok var på pensumlisten.
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Andre forhold
Jeg har ingenting å utsette på det administrative rundt kurset. Ting der har fungert veldig greit. Videre har alt teknologisk utstyr på det store auditoriet fungert ved alle anledninger.
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
INFO100 ble ikke evaluert av studenter høsten 2008.
Oppsummering av innspill
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Gjennomføringen av INFO100 kurset i år har gått bra. Forbedringstiltak vil stort sett være på litteraturfronten i form av å bytte ut Braadland pensumboken med en mer relevant og oppdatert bok.