LLE - instituttrapport 2008 vår

Instituttsledelsens vurderinger

Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter



Praktisk gjennomføring

Studieåret 2007/2008 var første året Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier var i drift. LLE er det største og mest heterogene instituttet ved HF med rundt 200 medarbeidere og en emneportefølje på rundt 200 emner. Utfordringene i det første året på utdanningssiden har vært mange, ikke minst fordi de gamle instituttene som nå er slått sammen i LLE, hadde forskjellig praksis og rutiner på mange områder. Arbeidet i vinter har vært mye viet til å standardisere disse rutinene. Dette har tildels skapt misnøye blant de ansatte men i det lange løp tror vi at dette er den beste løsningen.

I det organet som har med undervisningssaker å gjøre ved LLE, dvs. Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) sitter fagkoordinatorer fra alle fagene, dvs. fra nordisk språk og litteratur, kunsthistorie, allmenn litteratur, lingvistikk, klassisk, norskkursene, humanistisk informatikk og teatervitenskap. Dessuten sitter det koordinatorer for de programmene LLE har ansvar for, dvs. Litteraturstudier, Retorikk, Kjønnsstudier og den 5-årige integrerte lektorutdanningen med master i nordisk. Estetiske fag hører også med til LLE men har ingen faglig koordinator da dette er et såkalt fritt program.

I vinter har en stor del av arbeidet i UUI gått til å behandle studieplanendringer, til dels omfattende, innenfor fagmiljø som Nordisk, Lingvistikk, Kunsthistorie og Humanistisk informatikk. Målet har vært å dimensjonere emneporteføljen i forhold til de faste ressursene LLE har. Dette har medført ekstrautgifter i form av overgangskostnad fra gammel til ny ordning og bl.a. gjort at undervisningsbudsjettet for 2008 vil ha underskudd.

Studieseksjonen har hatt fokus på å lage felles rutiner for hele instituttet, slik at ansatte og studenter fra de ulike fagmiljøene kan forvente en ens sørvis og behandling fra administrasjonens side. Foreløpig har det vært jobbet frem rutiner for eksamensadministrasjon, undervisningsplanlegging og studieplansaker. For tur står rutiner for evaluering og en kartlegging av internasjonaliseringsfeltet på LLE.

Rutinene legges etter hvert på intranettet: http://link.uib.no/?5o3YU 

Enn videre er instituttet så vidt i gang med å diskutere strategier rundt undervisningen, men en del ting har forstyrret dette arbeidet, bl.a. usikkerhet rundt fremtidige BA-ordninger.

De fleste fagmiljø melder fra om at undervisningen har gått relativt bra og hvor det oppsto problemer ble de tatt hånd om av fagkoordinatorene. Noen fagmiljø uttrykker bekymring over manglende oppfølging av timeplanlegging og eksamensavvikling fra administrasjonen sin side. Og programkoordinatorene legger vekt på at de respektive programmene bevares ved eventuell overgang til en ny BA-ordning.

Fra almenn litteratur meldes det bl.a. følgende: ”Av spesielle faglige behov vil vi understreke kollokvietilbudet vi har på 100-nivå. Dette er innarbeidet som et integrert tilbud i tilknytning til alle fire modulene. Vi bruker (flinke) nylig uteksaminerte masterkandidater som kollokvieledere som organiserer diskusjon/samtale omkring emner/verker/problemstillinger i overensstemmelse med progresjonen i undervisningen. De gir også tilbakemelding på studentenes muntlige og skriftlige presentasjoner. Vi mener det er meget viktig å bevare dette tilbudet også i fremtiden, for både studentene og de faglig ansatte er svært fornøyd med måten det fungerer på.

Det er også viktig å bevare den faglige integriteten i de (velfungerende og velfunderte) gamle enhetene, som allmenn litteraturvitenskap. Derfor er det viktig at fagmiljøene blir hørt (og tatt hensyn til) i saker som angår faglige og pedagogiske spørsmål. Det kan virke som om det som vi (tidligere) hadde av demokratiske prosesser og organer er i ferd med å forvitre.”

Fra lingvistikk blir det uttrykt misnøye med datatilgangen til noen av undervisningsrommene og det blir fremført en betydelig kritikk på det hvordan datahjelpen er drevet ved UiB. Det er uklart hvem som hadde ansvar for driften av de forskjellige tekniske hjelpemidlene og hjelpen har kommet seint og vært utilstrekkelig. Lingvistikk peker også på at faget er tilnærmet usynlig for studenter som søker på nettet, dvs. i Studentportalen. Lingvistikk ber om at det satses på åpent program med muligheter for spesialisering for å ordne opp i dette.

Fra teatervitenskap uttrykkes det et ønske om å tilby mer praktisk undervisning men til det trengs det mere midler. Teatervitenskap ønsker videre å bli mer synliggjort enn før ved at faget kommer opp som eget studieområde. Faget vil gjerne ha en BA og diskuterer nå om teatervitenskap kan tilbys som et årsstudium. Teatervitenskap ber om en ny stilling i sin rapport og den skal knyttes til arkivene og undervisning.

Fra kunsthistorie meldes det et behov for forbedring av de digitale undervisningsressursene. Det vil bli fulgt opp i en egen søknad til fakultetet. Kunsthistorie har også vedvarende behov for ekskurssjonsmidler; det følger av fagets egenart og setter faget i en særstilling blant fagmiljøene på LLE. Angående praktisk gjennomføring av undervisningen meldes det om problemer med prosjektorer i undervisningslokalene og at faget har brukt mye tid på å forhindre feil under timeplanleggingen. Ennvidere meldes det om problemer grunnet mye sykdom, permisjoner etc. i den delen av LLE-staben som har det administrative ansvaret for undervisningen i kunsthistorie. Det meldes om at informasjonen til studentene via Studentportalen er altfor dårlig og kunsthistorie etterlyser tiltak for å forbedre presentasjonen av fagene gjenerelt i universitetssystemet. Kunsthistorie har nettopp blitt ferdige med omfattende studieplanendringer med oppstart 1. januar 2009. Planene er organisert med fokus på forskningsbasert undervisning og det dreier seg om helt nye studieplaner for 100- og 200-nivå, og fra høsten 2009 også for masterstudiet.

Nordisk har også implementert omfattende omstrukturering av årsstudiet og skal i de nærmeste semestrene i gang med å omstrukturere 200- og 300-nivået. 100-nivået i norrøn filologi er også revidert, og man arbeider med radikale forenklinger av studietilbudet i norsk som andrespråk (studiefaget).

”Sommerkurs i norsk språk og kultur” ble sommeren 2008 arrangert av instituttet for 45. gang. Målgruppen er norskstuderende ved utenlandske universiteter og høyskoler. Det kom inn 130 søknader og 63 deltakere fra 45 studiesteder i 25 land ble tatt opp. Kurset gikk over 4 uker og ble avsluttet med skriftlig og muntlig eksamen. Eksamen gir 10 studiepoeng.

Norskkursene ved instituttet skal hvert semester gi norskundervisning til om lag 400 utenlandske studenter og ansatte. De har ulike forutsetninger, interesser, nivå og timeplan, og det er vanskelig å få alle plassert i grupper som passer den enkelte. I de to første ukene vil det derfor uunngåelig foregå en del gruppebytter, og dette går ut over undervisningen. Mange av deltakerne ønsker seg også undervisning på sein ettermiddags- og kveldstid, og dette er ikke gunstig for undervisningspersonalet. Norskkursene ønsker å utvikle flere spesialiserte kurs tilpasset målgruppens behov, blant annet kurs på høyere nivå. Det blir også viktig å utvikle undervisningstilbud og læremidler på nett for å få økt fleksibilitet.

Fra klassisk meldes det fra om stort undervisnings- og adminstrasjonstrykk på de fast tilsette i miljøet men at situasjonen antakeligvis vil forbedre seg nå i høst. sStudentevalueringer ble gjennomført på papir og det medførte at svarprosenten ble tilnærmet 100%. Studentene var relativt entydig fornøyd med omfang av undervisning og pensum samt lærerens innsats. Klassisk nevner ellers flere momenter som er særs viktige for faget, dvs. at antikk- og retorikkprogrammene samt middelalderprogrammet blir beholdt i en eventuell revisjon av BA-ordningen ved HF, særlig grunnet det at klassisk tilbyr emner innenfor disse programmene og får flere studenter derfra. Klassisk ser det også som viktig å samarbeide med andre fag om emnetilbud og nevner samarbeid med CMS om et MA-kurs i paleografi. Klassisk har også fått eksepsjonelt mange nye MA-studenter til høsten og det blir en utfordring for veilederkapasiteten i faget. Til slutt ber klassisk om å få lov til å ha en eksamenskonsulent i en lengre periode. Her har det vært hyppige utskiftninger som har til tider vært frustrerende for fagmiljøet.

Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall

Tallene fra våren 2008 over alle fag ved LLE viser 1802 eksamensmeldinger. 1409 møtte til eksamen og 1302 besto. Dette betyr strykprosent på 7,6 % som er godt tilfredsstillende men frafall fra eksamensmelding til eksamen er på 393 eller rundt 22 %. Lignende tall er å se ved andre institutter ved HF, og på noen steder til og med større frafall. Frafallet kan ha flere årsaker, og den ene er selvsagt overregistrering, dvs. at studentene registrerer seg i flere emner enn de makter å ta. Frafall av denne størrelsesgraden betyr rundt regnet ca. 6000 tapte studiepoeng pr. semester.

Karakterfordeling

Se FS-rapport.

Ressurstilgang

Undervisningsressursene ved LLE deles opp i undervisningsdelen hos de fast ansatte, som kan variere fra å være 45% til 75% etter stillingstype. I tillegg har LLE engasjert lærere i to typer engasjement, enten i delstillinger eller som timelærere, avhengig av arbeidsmengde og ansvar. LLE hyrer også inn kollokvieledere på timebasis. Det er da vanligvis studenter på MA-nivå. I tillegg til dette ligger det et betydelig potensiale i arbeidsplikta til stipendiater ved LLE, avhengig av behovet i fagmiljøene. Tilgangen til vikarer har vært god og sånn sett er LLE derfor temmelig godt rustet til å møte vakanser hos de fast ansatte i form av diverse typer permisjoner, enten vi snakker om forskningspermisjoner, frikjøp eller barselspermisjoner.

Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse

Emner innen LLE blir jevnlig evaluert etter en bestemt syklus, oftest i form av midtveisevaluering og eventuell sluttevaluering. Fagkoordinator og emneansvarlig går sammen gjennom resultatene og gir tilbakemeldinger til studentene om hva som bør utbedres og om resultatet av evalueringene generelt. Det er en målsetning at 1/3 del av LLE’s emneportefølje blir evaluert hvert år.

Ledelsen jobber nå med å få på plass gode rutiner for evalueringsarbeidet fra høsten 2008. Det har vært gjort forsøk med standardsett med spørsmål og elektroniske evalueringer på Mi side. Resultatet har vært blandet angående deltakelse og ikke alle har vært fornøyde med spørsmålene. Svarprosenten har vært svært lav på en del emner men opp mot 50% på emner der faglærerne fulgte opp og oppfordret studentene til å svare. Her er det åpenbart forbedringspotensial å hente og ledelsen er fullt klar over det. Ledelsen vil jobbe videre med saken høsten 2008 for å finne fram til den mest optimale evalueringsformen og behandlingen av resultatene.

Studieinformasjon og dokumentasjon

Fagmiljøene melder ikke fra om noe spesielt her.

Tilgang til relevant litteratur

Fagmiljøene melder ikke fra om noe spesielt her.

Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer

Alt tatt i betraktning er ledelsen relativt fornøyd med situasjonen på undervisningssiden etter det første året. Omfattende studieplanendringer ble behandlet slik at man kan forvente seg færre slike saker i de nærmeste semestrene. Enn videre har det vært lagt ned betydelig arbeid for både å skjerpe på de administrative rutinene rundt studieplanendringer, eksamensavvikling og timeplanlegging men rutinene har også vært samkjørt angående innmelding av behov for timelærere og ekstra hjelp rundt undervisningen (spesielle skjemaer). Ledelsen håper at dette etter hvert vil føre til mindre arbeid for fagmiljøene på disse områdene og bidra til økt gjennomsiktlighet på sikt. På den andre side gjenstår betydelig arbeid i å skjerpe på strategier og målsetninger ved instituttet på sikt og å skape den profilen på undervisnings- og forskningssiden som LLE ønsker å ha. Ledelsen regner med å sette i gang et arbeid av denne typen høstsemesteret 2008. En del ting har forstyrret denne prosessen i det siste og vært tidkrevende, f.eks. usikkerheten rundt fremtidige BA-ordninger og en viss treghet med å iverksette vedtak, gjort i det gamle fakultetsstyret, dvs. før sammenslåingen i august 2007. Man kan i lys av erfaringen siste studieår si at det var en uheldig kombinasjon å vedta endringer av stor prinsipiell og strukturell betydning før de nye instituttene var kommet i drift.

Det gjenstår også et betydelig arbeid med å kartlegge virksomhetene på internasjonaliseringssiden. Hvor mange studenter sender vi ut og til hvilke land og hvor mange kommer hit fra utlandet? Og hvordan kan vi øke antall utreisende og innreisende studenter? Alt er dette viktige spørsmål som ledelsen håper å få noen svar ved i løpet av studieåret 2008-2009.