INFO132 - emnerapport 2008 vår

Faglærers vurdering av gjennomføring

Praktisk gjennomføring

Kurset ble gjennomført med 14 forelesninger og to ukentlige gruppeøvelser pr student. Forelesningene fulgte sekvensen i læreboken og spesielt i begynnelsen av kurset ble det gjennomført hands-on programmering i auditoriet med forslag fra studentene.
 
Det var 5 obligatoriske oppgaver hvorav 4 måtte godkjennes for at studenten kunne gå opp til eksamen. Oppgavenes vanskelighetsgrad økte med hver oppgave. Studentene kunne jobbe med oppgavene på lab med veiledning fra gruppeleder. Det var varierende oppmøte på lab-øvelsene. 

Når en oppgave var rettet, ble kommentarer lagt ut på Studentportalen. Hvis en oppgave ikke ble godkjent, fikk studenten forklaring på hva som var feil eller manglet med evt. tips om hvordan det kunne rettes. Vedkommende fikk så 3 dager til å rette feilene og levere på nytt, hvorpå den ble vurdert på nytt. Bortsett fra 1. oppgave, hadde studentene anledning til å jobbe i par på innleveringene. Oppgave 2 og 3 bygget på foregående oppgave, og studentene fikk utlevert et løsningsforslag som det skulle bygges videre på. Dette fordi jeg ønsket at de skulle ha samme utgangspunkt for arbeidet. Oppgave 5 var det ikke alle som løste fordi de allerede hadde dekket studiekravet, men mange valgte å gjøre den for å lære mer.

Strykprosent og frafall

Diagrammet nedenfor viser hvordan kurset utviklet seg med hensyn på studentoppslutning. En god del studenter falt fra allerede før første innlevering. Denne innleveringen var veldig enkel. De skulle skrive en enkel klasse med et par attributter og metoder. Vanskelighetsgraden kan ikke ha vært grunnen til frafallet. Jeg mener at dette ikke var reelle studenter. Av 83 studenter som registerte seg på kurset, var det kun 67 studenter som fikk godkjent første oppgave. Senere var det få studenter som falt fra fordi de kunne få levere inn på nytt når oppgaven ikke ble godkjent. 64 fikk godkjent 2. oppgave, mens 60 fikk godkjent 3. oppgave. 61 fikk godkjent 4. oppgave. 

Karakterfordeling

Det var relativt mange gode karakterer, men også relativt mange dårlige (E). De gode studentene må ha vært dem som jobbet systematisk gjennom semesteret, mens assistentene ikke var overrasket over at det var såpass mange dårlige, fordi de hadde et inntrykk av at det var noen gratispassasjerer.  

Studieinformasjon og dokumentasjon

Forelesningsnotater og oppgaver ble lagt ut på Studentportalen etter hvert. Jeg hadde også gjort tilgjengelig ett kryssord for hvert kapittel (på engelsk) samt en ordbok med mine oversettelser av samtlige definisjoner som var gitt i boken. Det er litt uklart hvor mange studenter som gjorde seg nytte av disse ressursene. 

Tilgang til relevant litteratur

Kun en lærebok + noen nettressurser.

Faglærers vurdering av rammevilkårene

Lokaler og undervisningsutstyr



Andre forhold

Vi er oppfordret til å bruke Studentportalen til studentinnlevering, og dette er bra, men det er ikke tilrettelagt for et kurs hvor det er såpass kompliserte innleveringer som i dette kurset. Når hver student teoretisk kan ha 10 innleveringer, og det ikke er muligheter til å få en samlet oversikt over hvor mange innleveringer hver student har fått godkjent, må en lage et ”skyggeregnskap” slik jeg har gjort. Det er heller ikke noen muligheter til å definere grupper som skal levere – og få godkjent – samlet, slik at vi for enn innlevering måtte legge inn (eller få studentene til å legge inn) en tom innlevering på samarbeidspartneren. Vi ville jo ikke risikere å rette samme oppgave to ganger. Vi har ikke fått gjennomslag for at dette systemet kan forbedres. 

Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)

Metode - gjennomføring



Oppsummering av innspill



Ev. underveistiltak



Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak

På bakgrunn av evaluering fra i fjor var undervisningsoppegget endret slik at forelesningene var strukket lenger ut i tid. Dette for at studentene skulle få bedre tid til å forberede seg underveis. Mange studenter mente allikevel at det gikk for raskt. Uten at jeg vet dette sikkert, tror jeg det skyldes at studentene organiserer arbeidet sitt dårlig. Det var også ofte dårlig oppslutning om lab-øvelser, enda de ble fortalt at de ville lære mye av å delta på dem. 

Jeg kuttet det siste kapittelet i læreboken i år. Det beskrev en case hvor studentene skulle lære å kombinere det de allerede hadde lært, uten at det inneholdt noe nytt programmerings¬messig. Dette ble gjort ut fra erfaringene fra året før. Ca 30 stykker kom på forelesningene, antagelig de samme som også møtte på lab-øvelsene. Et par studenter deltok ikke i undervisningen fordi de arbeider innen IT-bransjen og kun trengte en formalisering av sin kompetanse. 
Forsøk på å få studentene til å gjøre øvelsene som står i læreboken – med forslag til tilleggsoppgaver – var vellykket til å begynne med, men med en gang de begynner å få obligatoriske oppgaver med en del arbeid, så slutter de å gjøre slike oppgaver. 

Forslag til forbedringer: 
For å unngå gratispassasjerer tror jeg at det kunne fungert bra dersom studentene var nødt til å forklare for assistentene hva de hadde gjort i de obligatoriske oppgavene før de fikk dem godkjent. Dette ville gjort at de ville føle mer ansvar for innleveringen. Dette har vært foreslått tidligere, men det vil mest sannsynlig være veldig ressurskrevende. Allerede nå brukes det veldig mange assistenttimer (mer enn 500 arbeidstimer) på dette kurset.