BAMN-KJEM - studieprogramrapport 2005 høst
Studieprogramleders vurderinger
Praktisk gjennomføring
Følgende emner ble undervist ved Kjemisk institutt, høsten 2005:
KJEM100 Kjemi i naturen
KJEM110 Kjemi og energi
KJEM120 Grunnstoffenes kjemi
KJEM121 Uorganisk og analytisk kjemi
KJEM202 Miljøkjemi
KJEM/FARM210 Kjemisk termodynamikk
KJEM214 Overflate- og kolloidkjemi
KJEM220 Molekylmodellering
KJEM225 Forsøksplanlegging og analyse av flervariable data
PTEK226 Prosess- og miljøkjemometri
KJEM231 Videregående organisk kjemi
KJEM232 Eksperimentell syntetisk kjemi
KJEM302 Prosjektplanlegging innen miljøkjemi
KJEM305 NMR-spektroskopi 2
KJEM334 Syntese og retrosyntese
KJEM345 Strukturbestemmelse ved røntgendiffraksjon
I tillegg: 8 ulike kurs uten ordinær kode (spesialpensum)
Kjemisk institutt hadde også ansvar for emnet MNF400 Kunnskapsformidling
Den praktiske gjennomføringen av undervisningen i kjemi har i det alt vesentlige forløpt i tråd med planverket og på en god måte.
Det er benyttet et mangfold i undervisningsformer, som favner fra forelesninger og kollokvier til labundervisning og prosjektoppgaver. Et tilsvarende mangfold finnes innen eksamensformer, hvor avsluttende skriftlig/muntlig eksamen i mange tilfeller kompletteres av midtsemestervurdering eller praktisk labeksamen.
Strykprosent og frafall
Totalt var det 641 eksamensoppmeldinger ved Kjemisk institutt høsten 2005, noe som er ca. 30 oppmeldinger færre enn høsten 2004. Flesteparten av eksamensoppmeldingene er i de to begynnerkursene våre, KJEM100 og KJEM110, som har henholdsvis 204 og 161 eksamensoppmeldinger. Oppmøteandelen var på 84%, det samme som høsten 2004, og de 537 oppmøtte fordelte seg slik: 169 på KJEM100, 140 på KJEM110, 68 på KJEM+FARM210, 40 på KJEM120 og 27 på KJEM121. Det var 80 som møtte til eksamen på øvrige KJEM2xx og KJEM3xx emner, noe som utgjorde 15% av de totale eksamensfremmøtte, mens det ikke var noen avlagte cand.scient.- eller mastergradseksamener høsten 2005. Eksamensoppmeldinger i KJEM100 og KJEM110 utgjorde 58% av det totale antallet eksamensfremmøtte høsten 2005. Dette er en svak nedgang fra høsten 2004, da antallet eksamensfremmøtte i disse to emnene stod for 60% av det totale antallet. Nedgangen skyldes i første rekke at det høsten 2005 var et høyere opptakskrav til programmer ved fakultetet enn høsten 2004, noe som medvirket til at antallet påmeldte i KJEM100 avtok. Opptakskravet har ikke påvirket KJEM110.
455 av besvarelsene endte med bestått, noe som ga en strykprosent på 15% totalt for instituttet høsten 2005. Dette er en nedgang fra høsten 2004, da strykprosenten totalt for instituttet var på 18%, men litt mer enn høsten 2003, da 13% av besvarelsene endte med stryk. Som høsten 2004, utgjorde fortsatt KJEM100 den største andelen av stryket, men strykprosenten var likevel redusert fra 26% (57 besvarelser) høsten 2004 til 17% (28 besvarelser) høsten 2005. Antallet stryk i KJEM100 utgjorde 36% av instituttets totale antall stryk høsten 2005, mens 60% av instituttets totale stryk skyldtes KJEM100 høsten 2004. Den aller viktigste årsaken til nedgangen er også her at det var færre og bedre studenter som tok KJEM100 høsten 2005 sammenlignet med året før grunnet det nye opptakskravet ved fakultetet. KJEM110 hadde noe høyere stryk sammenlignet med året før (14% H05 vs 10% H04), mens KJEM120 hadde den høyeste strykprosenten av begynneremnene (20%) (H04: 27%). I KJEM+FARM210 strøk 19% av studentene (H04: 11%). Den aller største strykprosenten for et enkeltemne ved instituttet fikk KJEM220, der 4 av 7 studenter (57%) endte opp med karakteren F.
Karakterfordeling
Den totale prosentfordelingen på ståkarakterene for emner ved Kjemisk institutt høsten 2005 var: 8% A 24% B 27% C 22% D 20% E. Dette gir en overvekt mot de svakeste karakterene. Generelt var karakterfordelingen på begynneremnene forskjøvet mot svakere karakterer i forhold til en normalfordeling, mens karakterene på emner med 2xx- og 3xx-koder var noe forskjøvet mot bedre karakterer enn normalfordeling. Dette er ikke uventet, ettersom besvarelsene er rettet i forhold til prestasjonene til studentene (og ikke en forhåndsbestemt fordeling), og studenter som tar kjemiemner på høyere nivå er ofte både mer kunnskapsrike og mer motiverte enn tilfellet er for begynnerstudentene.
Ressurstilgang
Kjemisk institutt har i betydelig grad prioritert undervisning ved disponering innenfor egne økonomiske rammer. Isolert sett har derfor de enkelte emnene hatt en ressurstilgang som samsvarer bra med behovet slik kursleder har sett dette. Et unntak fra dette utgjøres av KJEM210, noe som blir kommentert under. Totalt sett opplever fortsatt instituttets ansatte en betydelig økning i undervisningsbelastningen i forhold til før Kvalitetsreformen, og dette går i vesentlig grad utover andre arbeidsoppgaver.
Kommentar til studentevalueringene
Studentevalueringene på kjemiemnene ble høsten 2005 i helhet gjennomført elektronisk ved bruk av programmet Refleks. Spørreskjemaene ble sendt ut til alle som var eksamensoppmeldt pr. 18.november 2005. Skjemaet ble sendt ut 23.november, og svarfristen var satt til 6.desember. Dette var før eksamenene, og dermed svarte alle med samme forutsetninger. Totalt ble skjemaet sendt ut til 492 studenter, og 208 av disse svarte. Dessverre er svarprosenten for noen av emnene lav, særlig gjelder dette for KJEM100 og til dels KJEM110 og KJEM120. Det vurderes tiltak for å øke svarprosenten på evalueringene, særlig for 100-talls emnene.
Høstesemesteret 2005 ble følgende emner evaluert:
KJEM100 Kjemi i naturen:
Sendt til: 207. Endelig antall eksamensoppmeldte: 204. Møtt til eksamen: 169.
Svar fra: 62 (av sendt til: 30%, av fremmøtte til eksamen: 37%).
KJEM110 Kjemi og energi:
Sendt til: 162. Endelig antall eksamensoppmeldte: 161. Møtt til eksamen: 140.
Svar fra: 69 (av sendt til: 43%, av fremmøtte til eksamen: 49%).
KJEM120 Grunnstoffenes kjemi:
Sendt til: 47. Endelig antall eksamensoppmeldte: 46. Møtt til eksamen: 40.
Svar fra: 22 (av sendt til: 47%, av fremmøtte til eksamen: 55%).
KJEM121 Uorganisk og analytisk kjemi:
Sendt til: 29. Endelig antall eksamensoppmeldte: 27. Møtt til eksamen: 27.
Svar fra: 20 (av sendt til: 69%, av fremmøtte til eksamen: 74%).
KJEM/FARM210 Kjemisk termodynamikk:
Sendt til: 81. Endelig antall eksamensoppmeldte: 78. Møtt til eksamen: 68.
Svar fra: 46 (av sendt til: 57%, av fremmøtte til eksamen: 68%).
KJEM225 Planlegging av eksperiment og analyse av flervariable data:
Sendt til: 14. Endelig antall eksamensoppmeldte: 13. Møtt til eksamen: 11.
Svar fra: 8 (av sendt til: 57%, av fremmøtte til eksamen: 73%).
KJEM231 Videregående organisk kjemi:
Sendt til: 15. Endelig antall eksamensoppmeldte: 15. Møtt til eksamen: 14.
Svar fra: 10 (av sendt til: 67%, av fremmøtte til eksamen: 71%).
KJEM232 Eksperimentell syntetisk kjemi:
Sendt til: 10. Endelig antall eksamensoppmeldte: 10. Møtt til eksamen: 10.
Svar fra: 7 (av sendt til: 70%, av fremmøtte til eksamen: 70%).
Studentenes tilbakemeldinger:
Studentenes tilbakemeldinger for hvert enkelt emne (der det står nevnt poengsum, er dette snittscore på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra):
KJEM100: Foreleserens engasjement scorer bra i dette emnet (4,5), mens også foreleserens klarhet i fremstillingen av lærestoffet (4,2), kollokvielederens klarhet i fremstillingen og engasjement (begge 4,3) scorer bra. Det er gode tilbakemeldinger til undervisningspersonalet på laboratoriet, og kontakten med undervisningspersonalet gis også høy score (4,5). 28% av studentene var på mer enn 50% av kollokviene, mens nærmere 50% av studentene var på mindre enn hvert fjerde kollokvium. Generell oppfatning av emnet: 4,1
KJEM110: Av de emnene som ble evaluert ved Kjemisk institutt høsten 2005, har dette emnet høyest score på forleserens klarhet i fremstillingen av lærestoffet (4,9) og læringsutbyttet studentene hadde av forelesningen (4,6). Foreleserens engasjement roses også (4,8), mens kollokvieledernes engasjement fikk mye skryt (5,0). Oppmøtet på kollokviene er noe bedre enn for KJEM100, og 40% av studentene oppgir at de var på mer enn halvparten av kollokvietimene. Likevel var mer enn halvparten av studentene på færre enn hvert fjerde kollokvium. Generell oppfatning av emnet: 4,5
KJEM120: I dette emnet er deler av kollokviene obligatoriske, og kollokviene scorer også bra blant studentene: Dette emnet scorer høyest på klarhet i fremstilling av lærestoffet på kollokviene (4,7) og engasjementet til kollokvielederne (5,2) av emnene som ble evaluert ved Kjemisk institutt høsten 2005. Studentene mener også at det er et svært høyt læringsutbytte av kollokviene (5,1). Også foreleser scorer bra, både i klarhet i fremstilling av lærestoffet i forelesningene (4,8) og engasjementet i forelesningene (4,8). Generell oppfatning av emnet: 4,6.
KJEM121: Dette er et rent laboratorieemne, og læringsutbyttet av labkurset får høy score (5,1). Kontakten med undervisningspersonalet beskrives som svært bra, og er gitt en snittscore på 5,7, den høyeste enkeltscoren i samtlige av spørsmålene for alle emnene. Den generelle oppfatningen av emnet er det høyeste av alle emnene som ble evaluert: 5,2.
KJEM/FARM210: Kollokviegruppene scorer best i dette emnet, både kollokvieledernes engasjement (5,0), klarhet i fremstilling (4,3) og læringsutbytte (4,2). Forelesninger og laboratoriekurs oppleves mindre bra. Se for øvrig nedenfor med hensyn til forslag til forbedringer. Generell oppfatning av kurset: 2,7.
KJEM225: Dette emnet scorer høyest av alle evaluerte emner høsten 2005 når det gjelder foreleserens engasjement (4,9) og læringsutbyttet av kollokviene (5,1). Generelt kommer emnet bra ut, med score på over 4 i snitt på alle momentene, bortsett fra læremateriellet, som oppleves som mindre bra (2,8). Det kan også være verdt å legge merke til at dette emnet er det som studentene mener har mest riktig omfang i forhold til studiepoengene av de evaluerte emnene. Kun 13% av studentene oppgir at emnet burde gitt mer uttelling enn 10 studiepoeng. I de andre emnene mener fra 40% (bortsett fra KJEM/FARM210: 22%) og oppover av studentene at omfanget tilsvarer mer enn 10 studiepoeng. Generell oppfatning av kurset: 4,6.
KJEM231: Prosjektets læringsutbytte defineres som relativt høyt i KJEM231 (4,0), mens dette emnet har det beste læremateriellet av de evaluerte emnene (4,6). Foreleserens engasjement scorer bra (4,3), og læringsutbyttet av kollokviene vurderes som høyt (4,4). Studentene er kritiske til omfanget, og 60% av studentene mener at emnet burde gitt mer uttelling enn 10studiepoeng. Det settes også spørsmålstegn om overgangen mellom KJEM130 og KJEM231 er som den burde være. Generell oppfatning av kurset: 3,7.
KJEM232: Dette er et rent laboratoriekurs, noe som blant annet gjenspeiles ved at læringsutbyttet av selve labkurset er høyere enn det studentene følte de fikk igjen av forelesningen (4,1 vs 3,0). Studentene er imidlertid ikke svært tilfredse med læremateriellet (3,2), mens kontakten både med undervisningspersonalet og medstudentene scorer bra (4,3 og 4,7). Studentene er svært kritiske til omfanget av emnet, og også fordelingen mellom den organiske og uorganiske biten av kurset. Hele 86% av studentene mener at emnet har et omfang som tilsvarer mer enn 10 studiepoeng. Generell oppfatning av kurset: 4,0.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Informasjon er gitt på forelesninger, gjennom Studentportalen, og ved oppslag. Instituttets ansatte har i stor grad tatt Studentportalen i bruk, både til spredning av praktisk informasjon og for å gjøre forelesningsnotater tilgjengelig for studentene.
Instituttet har utarbeidet informasjonsmapper til bruk for sensor på enkeltemner, og også til bruk for sensor på masteroppgaver.
Tilgang til relevant litteratur
Relevant litteratur betyr her lærebok, som i de aller fleste tilfeller forelå på Studia ved oppstart. I enkelt emner var det bestilt for få eksemplarer, eller ingen bok forelå grunnet misforståelse mellom fagpersonalet og Studia. Dette ble løst ved utlevering av kopier av de første kapitlene av læreboka, til ny forsyning forelå.
Studieprogramleders samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
Kjemisk institutt er godt fornøyd med undervisningen som blir gitt. Vi har arbeidet bevisst og over tid for å få et godt fokus på kvalitet i undervisningen, og dette arbeidet bærer frukter. Det er likevel alltid forhold som kan forbedres, og vi konsentrer oss her om problemstillinger og forslag til forbedringer. Kjemisk institutt må fortløpende vurdere innsats på undervisning i forhold til økonomisk driftsgrunnlag, og p.t. har instituttet en lavere tilførsel av midler til undervisning enn instituttet bruker på undervisning.
1. Det er allerede vedtatt å fjerne laboratoriekurset i KJEM100 fra og med høsten 2006. Dette vil medføre at det teoretiske pensumet vil utvides noe, i tillegg til at det vil gis plass til praktiske demonstrasjonsforsøk på noen av forelesningene. Grenseoppgang i pensum mellom KJEM100 og KJEM110 vil drøftes i god tid før avslutning av vårsemesteret 2006.
2. De som tar KJEM110 våren 2007 vil være de første som tar KJEM110 med basis i et KJEM100-kurs uten laboratoriekurs. Det er ønskelig å styrke laboratoriekurset i KJEM110 etter at laboratoriekurset i KJEM100 forsvinner. Dette kan enten være å erstatte allerede eksisterende øvelser med andre, eller legge til en eller to nye øvelser. Et oppdatert laboratoriekurs vil undervises første gang våren 2007.
3. Det ble signalisert at det var for lite ressurser til å undervise KJEM/FARM210 på en fullgod måte etter emnet ble undervist høsten 2004. Som resultat av dette, ble det lagt inn ressurser til kollokvieledere høsten 2005. Fortsatt er ikke ressurstilgangen optimal, og det vil legges inn midler til vitenskapelige assistenter til laboratoriekurset fra høsten 2006. Dette er ikke minst nødvendig fordi det da er forventet en økning i studenttall som resultat av at KJEM210 er flyttet fra 5. til 3. semester i bachelorprogrammet i kjemi, og det derfor vil være to kull kjemistudenter som skal ta emnet, i tillegg til at farmasøytene og petroleums- og prosess-studentene også har emnet i studieplanene sine. Det vil også legges inn en økning fra 1t kollokvie pr. uke til 2t kollokvier pr. uke i KJEM/FARM210. Rutinene for organiseringen av laboratoriekurset til bli forbedret. De som har tatt KJEM/FARM210 frem til nå har hatt litt forskjellig bakgrunn, spesielt fordi emnet inngår i programmene for petroleum- og prosessteknologi, der de ikke har hatt krav om emnet KJEM110 tidligere. Dette emnet er imidlertid nå innført som krav også i disse programmene, og vi vil også fra høsten 2006 ha KJEM110 som forkunnskapskrav til KJEM/FARM210. Dette gjør at bakgrunnen til de som har emnet som obligatorisk i graden sin (kjemikere, farmasøyter, petroleum- og prosessteknologer) vil være langt mer homogenisert enn tidligere.
4. Både foreleser og studenter i KJEM231 ser ut til å mene at det er et gap i overgangen mellom begynnerkurset i organisk kjemi, KJEM130, og det videregående kurset i organisk kjemi, KJEM231. Pensum i de to emnene vil bli sett på for å finne ut hvordan gapet best kan fjernes. Det totale omfanget av KJEM231, må også ses på. Det vil også bli gjort noen grep rundt innleveringsoppgavene, slik at minst to oppgaver må være godkjent før midtsemesterprøven, og minst to etter midtsemesterprøven.
5. KJEM232 ble opplevd som svært omfattende av studentene. Den uorganiske delen av kurset vil reduseres ved at det blir få, men større oppgaver, i stedet for mange små som det har vært nå. Fra og med høsten 2006 vil emnet eksamineres med vanlige bokstavkarakterer, i stedet for bestått/ikke bestått som det har vært til nå.