INFOMEVI300 - emnerapport 2008 vår
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
INFOMEVI300 v08 arvet mye fra foregående semester mht målsetting og opplegg:
Som ledd i arbeidet for å øke gjennomstrømmingen på mastergraden ble oppstarten av arbeidet med masteroppgaven trukket inn som en del av kurset. Spesifikt skulle studentene finne problemstilling. Dernest skulle de fokusere på metode knyttet til egen problemstilling og fikk tid til å sette seg inn i relevant forskningslitteratur. Gjennom to innleveringer skulle de skrive utkast til kapitlene om metode og problemstilling i masteroppgaven.
Produksjonsmålet for kurset var en prosjektbeskrivelse som i tillegg presenterte forskningsdesign og plan for arbeidet.
Studentene fikk godkjent kurset på basis av prosjektbeskrivelsen. Det var ingen eksamen og heller ikke noe fastlagt pensum.
Vi gjorde noen justeringer i forhold til det foregående semesteret:
- Kontakt med stab var basert på frivillighet, men sterkt oppfordret. (I stedet for at noen i staben ble utpekt som en midlertidig kontaktperson.)
- Noen færre obligatoriske innleveringer.
Kurset ble organisert i 4 faser:
- Finne problemstilling: Målet for denne fasen er å finne en problemstilling og spesifisere en problemformulering for masteroppgaven.
- Metode: Målet for denne fasen er å orientere seg om vitenskapelig metode og finne frem til passende metode for egen masteroppgave
- Litteratur-søk og studier: Målet for denne fasen er å orientere seg i relevant faglitteratur for egen masteroppgave og sette seg inn i sentrale arbeider.
- Prosjektutkast: Målet for denne fasen er å fullføre prosjektbeskrivelsen.
Fasene er ikke uavhengige av hverandre, for eksempel kan problemstilling og metode revideres på bakgrunn av litteraturstudiene i fase 3.
Undervisningen bestod av ulike aktiviteter:
- 7 samlinger. Disse omfattet forelesninger, studentpresentasjoner, presentasjoner av forskningsgrupper og UB. Når det var naturlig ble medieviterne og infoviterne delt i grupper.
- I tillegg ble det gitt undervisning i EndNote (arrangert for INFOMEVI300 av UB).
- 2 innleveringer underveis før den endelige prosjektbeskrivelsen
- 2 runder med individuell veiledning i forbindelse med innleveringene
- Selvstudium:
Etter en oversiktsforelesning om metode skulle studentene sette seg inn i relevante metoder knyttet til egen problemstilling.
Litteraturstudier knyttet til egen problemstilling
- Workshop: I utgangpunktet planla vi å arrangere en workshop mot slutten av kurset der studentene presenterte sine prosjekter og fikk en samlet tilbakemelding fra kursansvarlige og medstudenter før endelig innlevering av prosjektbeskrivelse. Etter studentenes ønske ble planen omgjort til individuell veiledning i stedet. Men studentene arrangerte selv en slik, mer uformell og ikke obligatorisk workshop, med støtte fra instituttet i form av pizza og brus. Slik fikk alle studenter tilbakemelding fra kursansvarlige, og dem som ønsket det fra medstudetner i tillegg. Dette så ut til å fungere meget bra.
Strykprosent og frafall
Karakterfordeling
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Oppsummering av innspill
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
De aller fleste studentene var i kontakt med staben, men det varierte hvor godt de utnyttet denne muligheten. Noen brukte for lang tid på å finne problemstilling. Kanskje bør tildeling av veiledere skje tidligere, kanskje så tidlig som i midten av februar. Dette tvinger studentene til å komme raskt i gang med å finne problemstilling. De som ønsker å arbeide med egne prosjektideer må tidlig ha fått aksept for ideen av noen i staben som er villige til å forplikte seg, i egenskap av veileder, til å være med på å utvikle ideen.
I den første innleveringen skulle studentene presentere valg av metode. Tanken var at de i kurset skulle tilegne seg metodekunnskaper generelt men gå i dybden på det som var relevant for egen problemstilling. Dette var ikke særlig vellykket. Mange innleveringer var lite overbevisende mht hva studenten hadde tilegnet seg av kunnskaper om metode.
Det kan være flere årsaker til dette:
- Våre forventninger til innleveringene kom ikke klart nok frem, eller studentene har ikke skjønt alvoret. Kanskje kan vi ha mer eksplisitte krav til metodekunnskaper. For eksempel i form av en eksamen, eller at den første innleveringen skal være et metode-essay som blir vurdert separat. Et slikt essay bør gå bredt ut om metoder generelt men studenten kan få snevre inn mot egen problemstilling når han/hun går i dybden. Det virker sannsynlig at et slikt essay både kan tjene som dokumentasjon på at studenten har tilegnet seg metodekunnskaper og kan være utgangspunkt for metode-kapittelet i masteroppgaven.
- Mangelen på fast pensumkrav kan ha bidratt. Det er fornuftig at studentene får velge selv hva slags metoder de skal fokusere på, men man kan tenke seg at de må sette opp et eget pensum som må godkjennes, eventuelt komponert ut fra gitte lærebøker og artikler. Alternativt kunne studentene velge en blant flere predefinerte alternative kapittelsammensetninger. På den måten kan vi sikre passelig omfang og bredde/dybde samtidig som vi stiller tydeligere krav til studentene.
Et annet gjennomgående problem var at teori ikke var forankret godt nok i kursets forløp. Vi rettet nok heller ikke tilstrekkelig oppmerksomhet mot problemet om hva som er teori, hva som er modeller, og hva som er forskningslitteratur. Teorirefleksjoner bør komme inn ganske tidlig i forløpet, først i forhold til dens overordnete rolle i en masteroppgave, så konkret i forhold til valgt problemstilling og metode. Uansett kan det være vanskelig for studentene å avgjøre teoretisk grunnlag så tidlig i forløpet, muligvis enda vanskeligere enn å avgjøre metode.