Instituttets utdanningsmelding er i sin helhet lagt ut under punktet: "Instituttsledelsens samlede vurderinger, inkl. forslag til forbedringer"
Utdanningsmelding for 2009
Institutt for Filosofi og førstesemesterstudier, FoF Universitetet i BergenI. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet
FoF har i dag to studieprogrammer: et masterprogram og et årsstudium.
MAHF-FILO skulle hatt to studieretninger, en i filosofi (som vi har hatt siden opprettelsen av masterprogrammet) og en i idéhistorie. Dessverre ble ikke sistnevnte utlyst på søknadswebben våren 2009, og instituttet har derfor lagt denne studieretninger på is frem til høsten 2010 (vil bli utlyst via søknadsweb våren 2010).
ÅR-FILO ble utlyst via Samordna opptak våren 2009 og hadde et svært høyt søkertall (mer om dette under punkt II).
Det lenge etterlyste bachelorprogrammet i filosofi og idéhistorie starter høsten 2010.Førstesemesterstudiet
Exphil inngår i bachelorprogrammene ved alle fakulteter, i ulik grad integrert i førstesemesterstudiet. Akademisk skriving er det andre førstesemesteremnet FoF har det faglige ansvaret for, mens instituttet også har det administrative ansvaret for de to resterende førstesemesteremnene ved HF, nemlig Tekst og kultur og Språk og kommunikasjon.Exphil
Examen philosophicum består av et sett på 13 forskjellige emnekoder. Hver fakultetsvariant tilbys som både seminarmodell og skoleeksamensmodell. I tillegg tilbys en engelskvariant (EXPHIL-ENG). Alle 13 emner undervises på høsten (med et økende tilfang studenter høsten 2009). Kun ca. 4% av den totale kursporteføljen ved Exphil avvikles i vårsemestret, ved HF og SV.Akademisk skriving
Akademisk skriving undervises på høsten og våren. 95 % av studentmassen gjennomfører kurset i løpet av høstsemesteret.II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk:
Vi har i all hovedsak kommentert utviklingen under de andre punktene. Når det gjelder årsstudiet i filosofi ÅR-FILO vil vi imidlertid kommentere at den særdeles lave studiepoengproduksjonen høstsemesteret 2009 har sammenheng med at studentene ble tatt opp med oppstart høstsemesteret og ikke vårsemesteret, slik vi hadde skrevet i studieplanen for årsstudiet.
Studiepoengproduksjonen for instituttet (bare fagstudiene) har gått litt opp i 2009 sammenlignet med 2008. Studiepoengproduksjon per student har imidlertid gått litt ned. Dette siste mener vi henger sammen med to forhold. Det ene er den uheldig oppstarten for årsstudentene våre. Den andre er at vi har flere deltidsstudenter på masterstudiet vårt.
Vi har en klar målsetning om å øke både antall studiepoeng avlagt totalt og studiepoeng¬produksjonen per student i årene som kommer. Vi tror at årsstudenter som starter i vårsemesteret og et eget bachelorprogram vil kunne bidra til begge deler. Det er spesielt synligheten av fagene våre gjennom disiplinbasert bachelorprogram som vi tror vil gjøre UiB mer attraktivt for vordende filosofi- og idéhistoriestudenter. Det store antallet studenter som søkte seg til årsstudiet i filosofi ved forrige opptaksrunde, kan tyde på at våre mistanker om dette kan stemme.III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer:
STATUS FOR OPPFØLGING AV UNIVERSITETSSTYRETS MÅL OG PRIORITERINGER INNEVÆRENDE ÅR:
-Videreutvikling av lærerutdanningen (HF, MN, SV)
Filosofi er nå et av fagene som kvalifiserer for opptak til PPU. Vi har utviklet de to fagdidaktiske emnene DIDAFIL1 og 2 som er godkjent av både HF-fakultetet og PPU. Disse emnene er utviklet primært med tilknytning til programfaget Historie og filosofi i videregående skole. Vi har også fått et eget årsstudium i filosofi som primært er rettet mot lærere i skolen. I tillegg har instituttet representanter i RLE-faggruppen i UH-nett Vest, og vi jobber med å få filosofi sterkere representert innen RLE-faget både i skolen og i lærerutdanningen. Det er for øvrig et ønske fra RLE-faggruppen at filosofi kommer sterkere inn her.-Bachelorutdanningen studiegjennomføring, profil og kompetanse Vi har hatt en kontinuerlig evaluering, oppfølging og videreutvikling av spesialiseringstilbudene våre i filosofi og idéhistorie. Vi har i dag ingen egne bachelorprogram, men har nå fått opprettet Bachelorprogram i filosofi og idéhistorie som utlyses gjennom SO inneværende semester. Fra og med høstsemesteret 2010 vil vi dermed få våre egne bachelorstudenter. Det ser vi på som en stor fordel, ikke bare fordi filosofi blir langt mer synlig, men også med tanke på studentmiljø og mulighet for å følge opp våre studenter.
De aller fleste som så langt har valgt spesialisering i filosofi, er studenter på Bachelorprogrammet i historie og kulturfag. Det er interessant å registrere at stadig flere av våre studenter på bachelornivå tar et ekstra år som poststudiestudent etter fullført bachelorgrad, før de eventuelt søker seg til masterprogrammet. Det ser også ut til å være en økende andel studenter som ønsker å ta mer enn én bachelorgrad. Dette ser for øvrig ut til å gjelde uavhengig av spesialisering. For eksempel ser vi at på evalueringen av IDH201 har 7 svart at de har planer om å ta master i spesialiseringsfaget sitt, mens 9 har svart at de har planer om å ta nok en spesialisering (i de fleste tilfellene vil det også innebære en ekstra bachelorgrad i og med at en kan ha 90 studiepoeng som er felles for begge gradene). Dette er studenter som tar ulike spesialiseringer på HF eller SV (sampol, informasjonsvitenskap, historie, religion, Europastudier).Exphil
Etter å ha vært et prøveprosjekt de første årene, har seminarmodellen etter hvert blitt et permanent tilbud. Etter en pionérfase de første årene, kan emnet sies å ha vært inne i en driftingsfase de siste årene. Seminarmodellens to hovedintensjoner må sies å være godt oppfylt: studentene skal ikke bare lære filosofi (inklusive koblingene til deres øvrige studier), men også sosialiseres inn i akademias arbeidsmåter og verdier generelt. Spesielt peker studentene på skrivingen av seminaroppgaven som en verdifull dimensjon, og ofte nevnes dermed også veiledningen i samme ordelag. På flere måter har modellen funnet sin form, men både før H09 og H10 har det blitt gjort mindre justeringer i det pedagogiske opplegget for å effektivisere ressursbruken.
Seminarmodellens tiårsjubileum i 2010 er en passende anledning til å fokusere på ny- og videreutvikling. Her tenker man naturligvis på både pensa og pedagogisk opplegg for Exphil-emnene; men den kanskje viktigste utfordringen i årene som kommer er å sørge for at Exphil og de øvrige førstesemester- og innføringsemnene blir bedre integrert med hverandre. Exphils spesielle stillingsstruktur har vanskeliggjort et godt og kontinuerlig utviklingsarbeid i så måte: de fleste involverte arbeider på høsten og er i liten grad involvert på våren. Instituttet arbeider derfor med å oppnevne emneansvarlige ved de enkelte fakultetsvariantene, hvis hovedoppgave nettopp vil være å bidra i dette utviklingsarbeidet over hele året.Akademisk skriving
Akademisk skriving har siden oppstarten i 1999 kontinuerlig videreutviklet pensum fram til utgivelsen av læreboken Tekstens autoritet i 2007. I 2009 kom en ny utgave der det var foretatt mindre rettinger og endringer.
I det faglige utviklingsarbeidet vil det i tiden framover bli lagt vekt på å tydeliggjøre læringsutbyttet knyttet til skriving og også å drøfte tiltak for å gi studentene en klarere opplevelse av kursets overføringsverdi til senere studier. Det er opprettet en lesegruppe i argumentasjonsanalyse og retorisk argumentasjon som blant annet drøfter teoretiske og pedagogiske utfordringer knyttet til begrepsapparatet som brukes på Akademisk skriving.
Akademisk skriving vil i løpet av 2010 trekke inn fast ansatte som seminarledere. Den faglige gevinsten ved dette ligger i at Akademisk skriving slik vil bli tatt hånd om av de som skal motta studentene senere i studieløpet, noe som vil gi mulighet for skape faglig overføringsverdi og kontinuitet i skriveundervisningen ved fakultetet. Slik er denne forandringen i rekrutteringspraksis å betrakte som en direkte oppfølging av skriveinnstillingen Helhetlig og kontinuitetsbærende skriveundervisning ved Det humanistiske fakultetet.-Akademisk redelighet
Vi har i løpet av det siste året ikke hatt noen tilfeller av fusk på fagstudiet.Exphil
Selv om det hver høst leveres nærpå 4000 seminaroppgaver ved Exphil, er antallet plagiatsaker svært beskjedent. (Bruken av Ephorus gir støtte for denne påstanden. Vi har ikke endelige tall for H09, men normalt er antallet plagiatsaker mindre enn tosifret.) Delvis skyldes dette at terskelen for å reagere rimeligvis må være en annen på dette nivået (her ville uansett ressursene sette begrensninger det er de mest alvorlige tilfellene som forfølges); men viktigst er innsatsen seminarlederne gjør spesielt i veiledningssammenheng, hvor kildehåndtering gjøres til eksplisitt tema overfor studentene.
Dessuten tilbyr flere av fakultetsbibliotekene kurs i informasjonskompetanse, og her kan antagelig førstesemesteremnene bli flinkere til å bidra til rekrutteringen blant førstesemesterstudentene. Et annet satsningsområde er å sørge for at studentene overfører kunnskapen om etikk og redelighet over i sine neste emner og at fagmiljøene kan ha klare forventninger om studentenes informasjonskompetanse. En arbeidsgruppe for HF-førstesemesteremnene jobber for tiden med bl.a. disse spørsmålene.Akademisk skriving
På Akademisk skriving arbeider studentene med like problemstillinger i kollokviegrupper og de kommenterte utkastene kan leses av alle. I tillegg brukes tekstene i tekstkompendiet som regel i flere år, noe som medfører at forekomsten av tilgjengelige, ferdigskrevne oppgaver øker. Til sammen gjør dette at grensene mellom det som bare er faglig samarbeid eller inspirasjon fra andres arbeid og det som er plagiat blir flytende. Den pedagogiske gevinsten ved at kurset er organisert på denne måten er at studentene må ta ansvar selv og forholde seg til denne flytende grensen. De må selv må foreta valg som gjør at teksten de skriver ikke ligger for tett på andres tekster.
Et grep som vil blir foretatt for å minske fuskemulighetene består i å bytte ut tekstene i Akademisk skrivings tekstkompendium hyppigere. Ut over dette vil informasjon og diskusjon rund etiske problemstillinger fortsette å være en del av det pedagogiske opplegget.-Studentaktiv forskning
Vi legger stor vekt på forskningsbasert undervisning, i første rekke på masternivå, men til dels også på bachelornivå. Masterstudentene våre deltar i stadig større grad i våre forskergrupper og blir dermed mer fortrolig med filosofifaglig forskning. Vi arrangerer årlige Durham-seminarer, hvor våre masterstudenter og doktorgradsstudenter fra Durham legger frem sine prosjekter. Våre masterstudenter synes å være fullt på høyde med sine mer viderekomne kolleger fra England.
Vi vil også ha et sterkt fokus på å tydeliggjøre sammenhengen mellom forskning og den kompetanse studentene tilegner seg gjennom studiene våre, både på bachelor- og på masternivå. Blant annet har stipendiater og forskere ved FoF hatt innlegg på semesterstartdagene våre om hvordan filosofifaget har relevans i samfunnet utenfor universitetet. I den sammenhengen har vi lagt særlig vekt på å få frem personer som har fått eksterne forskningsmidler for å bruke filosofifaget i ulike sammenhenger i samfunnet (Kriminalomsorgen og Norsk industri er eksempler på dette).-Ev fakultetsvis oppfølging av øvrige prioriteringer fra universitetsstyret (Er det spesielle utfordringer knyttet til å nå målene? Hvilke virkemidler er tatt i bruk for å nå målene?)
FoF har to emner som bidrar til satsningsområdet Demokrati og rettsstat, IDH201 Politisk idéhistorie og FIL225 Moderne politisk teori, som har fått endret tittel fra Sosialfilosofi, blant annet fordi fokus i større grad er knyttet til nettopp satsningsområdet Demokrati og rettsstat. Begge emnene annonseres for studenter på ulike fag og fakultet. Vi rekrutterer da også en god del studenter både fra andre HF-fag og fra SV-fag til disse emnene. Høsten 2009 tok 31 studenter endelig eksamen i IDH201.
I tillegg har FoF, gjennom jevnlige seminarer og veiledningsaktivitet innen etikk og internasjonal helse, en sterk tilknytning til satsningsområdet Utviklingsforskning. Vi har og har hatt flere kvotestudenter både på master- og doktorgradsnivå innen dette området. Vårt nylig opprettet emne i miljøfilosofi, FIL222 Miljøfilosofi, kan også relateres til utviklingsforskning. Emnet finnes både som 10 og som 15 studiepoengs kurs for at det skal være mulig for studenter fra ulike fakultet og innpasse emnet i sine grader. I FIL222 søker en å se miljøspørsmål fra ulike sider, blant annet ved å ta opp etiske, psykologiske og kjønnsmessige aspekter ved ulike former for miljøproblem. Emnet er nå obligatorisk for masterstudenter ved BAS (Bergen Arkitekt Skole), som får hospitantstatus ved UiB for å kunne følge undervisning og avlegge eksamen her. Fra og med våren 2011 vil emnet bli undervist på engelsk for at vi også skal kunne tilby det til utvekslingsstudenter.STATUS I ARBEIDET MED INNFØRING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER OG IMPLEMENTERING AV DET NASJONALE KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET. HVOR ER DET BEHOV FOR STØTTE I VIDERE IMPLEMENTERING?
FoF har integrert læringsutbyttebeskrivelser i alle emne- og studieplaner på fagstudiet. I tillegg arbeides det kontinuerlig med å vurdere og forbedre disse, blant annet gjennom diskusjoner på lærermøter hvor alle lærerne som er involvert i undervisningen, deltar (i hvert fall inviteres til å delta). Vi har også trukket inn fagutvalget i dette arbeidet for å få tilbakemelding fra studentene om hvorvidt de opplever at vi når våre mål.
Det er viktig for våre fag at vi i det nye bachelorprogrammet gir studentene gode valgmuligheter når det gjelder de 60 frie studiepoengene i graden. Vi har en rekke studenter som ønsker å inkludere emner fra andre HF-fag og fra emner ved de andre fakultetene i sin filosofispesialisering. I den grad føringene i kvalifikasjonsrammeverket vanskeliggjør en slik fleksibilitet, vil vi kunne trenge støtte for å finne gode løsninger for å ivareta dette tverrfaglige aspektet, som er knyttet til filosofiens egenart. Også når det gjelder idéhistorie ønsker vi å knytte til oss studenter fra ulike fag og fakultet, men som har en felles interesse i sine respektive fags idéhistorie (gjelder primært masterstudiet i idéhistorie). Vi tror at på samme måte som flere studenter ønsker å ta mer enn én bachelorgrad, kan vi også få flere studenter som ønsker mer enn én mastergrad (særlig siden det også der er mulig å ha felles studiepoeng i to grader).Exphil
Alle 13 emnebeskrivelser ved Exphil må gjennomgås og revideres i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Hittil er dette arbeidet begrenset til å orientere seg i det nye regelverket, og instituttets førstesemesterutvalg har dette på sitt sakskart i vår. Et såpass omfattende arbeid må på den ene siden involvere flere personer, men på den andre samtidig koordineres og samkjøres. Det er derfor naturlig å se dette arbeidet som parallelt med instituttets oppnevning og igangsetting av emneansvarlige ved den enkelte fakultetsvariant. Disse vil samarbeide med instituttledelse, førstesemesterutvalg og faglig koordinator, og vil ha en viktig rolle i utformingen av de nye emnebeskrivelsene, ikke bare qua emneansvarlige, men også som representanter for den øvrige undervisningsstaben.Akademisk skriving
Akademisk skriving vil gjennomgå emnebeskrivelsen og endre læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Faglig koordinator vil ha hovedansvaret for dette, men det er naturlig at de fast ansatte tas med på råd. I tillegg vil det legges vekt på at utarbeidelsen av nye emnebeskrivelsen i store linjer følger samme mønster som det Exphil legger opp til.GJENNOMFØRING OG FRAFALL. HAR DET VÆRT GJENNOMFØRT TILTAK FOR Å HINDRE FRAFALL/ØKE FAGLIG-SOSIAL TILHØRIGHET?
Så langt har vi bare hatt ett studieprogram: MAHF-FILO. Det er derfor i forhold til disse studentene vi har gjort mest. Per i dag har vi da også fått et svært godt miljø blant våre masterstudenter, både faglig og sosialt. De arrangerer blant annet flere faglig-sosiale samlinger hvert semester hvor de også trekker inn bachelorstudenter. Instituttet har det siste året tatt flere grep for å styrke den faglig-sosiale tilhørigheten: fagutvalget har fått en egen post på instituttbudsjettet, og de har fått en egen spalte i vår internavis (FoF-bulletinen). I tillegg vil instituttledelsen og representanter fra fagutvalget fra og med våren 2010 ha jevnlige møter. Vi har tro på at dette vil styrke studentenes innflytelse på faget og deres opplevelse av tilhørighet. Våre årlige Durham-seminarer og de siste par årenes masterseminarer i Athen er i høy grad med på å styrke faglig-sosialt samhold og tilhørighet blant masterstudentene.
Det er mange studenter som er aktive i fagutvalget vårt (15 medlemmer som representerer alle nivå: årsstudier, bachelor- og masternivå). Fagutvalget er også trukket inn i vurderingen av læringsutbyttebeskrivelsene og mer generelt i å vurdere hele oppbygningen av studiet. De har blant annet fått i oppdrag å diskutere grunnutdanningstilbudet vårt (de obligatorisk emnene på 100-nivå) ut fra de ulike nivåene (års-, bachelor- og master).
I tillegg er alle kvinnelige masterstudenter og viderekommende bachelorstudenter invitert med i vårt nyoppstartede Bergensnettverk for kvinner i filosofi. Dette er et tiltak som våre kvinnelige studenter har uttrykt stor begeistring for og som også er viktig i et såpass mannsdominert miljø som filosofi er.
Høsten 2009 var første gangen vi fikk årsstudenter i filosofi. Det var svært uheldig at disse startet studiet i et høst- og ikke i et vårsemester, slik vi hadde skrevet i studieplanene for årsstudiet. Dette medførte at en stor andel av studentene ikke fullførte emnene de meldte seg opp i, sannsynligvis i første rekke fordi de ikke hadde tilstrekkelig forkunnskaper. Det var også en litt annerledes studentgruppe enn vi hadde forventet som søkte seg til årsstudiet. Vi har en mistanke om at en god del av disse søkte seg inn på årsstudiet i filosofi fordi de trodde det var det eneste tilbudet i filosofi har ved UiB. Vi har derfor god tro på at de som søker opptak til årsstudiet ved dette opptaket, i større grad vil være mer i tråd med målgruppen for studiet (primært lærere i skoleverket, først og fremt de som skal undervise i faget Historie og filosofi på videregårende skole, men også lærere i RLE-faget på alle trinn). Studenter som tas opp til årsstudiet i filosofi gjennom dette årets SO, vil ha oppstart våren 2011 og da starte med FIL111 og FIL112 som også er basisemnene i grunnstudiet i filosofi.
For å hindre frafall tidlig i studiet, har vi innført flere obligatoriske aktiviteter underveis i 100-emnene våre. Vi har blant annet krav til fremmøte på seminarer, og studentene må besvare oppgaver gjennom hele semesteret, med innlevering hver annen uke. Dette er et resultat av at vi blant annet gjennom evaluering av emner har et klart inntrykk av at en rekke studenter som kommer på universitetet i dag, har problemer med å strukturere studiene sine på egenhånd. Det er også påfallende få som faktisk bruker så mye studietid per emne som antall studiepoeng tilsier (avdekket gjennom sluttevalueringen på flere av emnene våre). Vi ønsker imidlertid ikke å innføre obligatorisk oppmøte og lignende på 200- og 300-emner, men heller arbeide for å få opp interessen for egen læring gjennom 100-nivåene.Exphil
Frafallet ved Exphil er hovedsaklig av to typer: De som melder seg opp, men aldri møter til seminarundervisningen; og de som faller fra underveis i seminarene pga. ikke oppfylte obligatoriske arbeidskrav (samt de som ikke leverer obligatorisk arbeid ved skoleeksamensmodellen). Mer gjennomførte rekrutteringsrutiner i 2009 gjorde at den reelle dekningen i seminargruppene var høyere og frafallet mindre enn tidligere. Ca. 2600 studenter meldte seg opp til Exphil i 2009, hvorav ca. 85% ved seminarmodellen. Antall oppmeldte pr. seminargruppe var i snitt 24 studenter . 94% av seminarmodellstudentene gjennomførte (dvs. møtte til eksamen), dvs. i snitt 22,5 studenter pr. gruppe. Endelig strykprosent ved Exphil for 2009 er ikke klar, men vil etter alt å dømme være som tidligere år, dvs. et stykke under tosifret. Vi antar at seminarmodellen i seg selv fungerer frafallsreduserende gjennom den tette oppfølgingen studentene får (til forskjell fra ved skoleeksamen hvor det prosentvise frafallet er langt høyere). Faglig-sosial tilhørighet er én av ideene bak fakultetsorienteringen, og i tillegg har man de siste årene programinndelt seminargruppene ved flere av fakultetene.Akademisk skriving
Som ved Exphil er frafallet ved Akademisk skriving hovedsaklig av to typer: På den ene siden studenter som melder seg opp, men aldri stiller på samlingene og på den andre siden de som faller fra underveis fordi utkastene deres ikke er i samsvar med obligatoriske arbeidskrav.
Av miljøskapende tiltak kan nevnes at det høsten 2010 ble opprettet en blogg på Kark som både skulle ha en faglig og sosial funksjon, blant annet gjennom at studenter her kunne avtale treff utenfor undervisningssamlingene.INTERNASJONALISERING. I HVILKEN GRAD ER UTENLANDSOPPHOLD INNARBEIDET I STUDIEPROGRAMMENE/ HVORDAN ER UTVIKLINGEN I DEN ENGELSKE EMNEPORTEFØLJEN, ANNET. FAKULTETETS VURDERING AV LÆRINGSMILJØET; FYSISKE RAMMEVILKÅR, AKADEMISK OG/ELLER SOSIAL INTEGRASJON? SPESIELLE UTFORDRINGER I UNDERVISNINGSLOKALER OG UTSTYR?
Filosofi har avtaler innen Erasmus-programmet både for studenter og lærere i Frankrike (Paris 1 og 8), Tyskland (Berlin), England (Warwick, Durham og Southampton), Italia (Genova) og Polen. Vi har også to Erasmusavtaler i Spania men disse er ikke opprettet av oss og er heller ikke avtaler vi bruker eller ønsker å bruke i fremtiden. Vi er også med i et Nordplusnettverk i filosofi.
Per i dag er det først og fremst masterstudentene våre som reiser på utveksling. Både Paris og Berlin er populære steder. Våre masterstudenter ser ut til å være de som reiser mest på utveksling innen Erasmusprogrammet sammenlignet med andre HF-fag.
Vi arbeider fortsatt med å kvalitetssikre eksisterende utvekslingsavtaler innen filosofi, samt utvikle nye avtaler både innen filosofi og idéhistorie. Dette vil blant annet være hovedtema på et av vårens UUI-møter (dvs. fagstudieutvalg-møter her ved FoF). Vi ønsker at alle våre utvekslingsavtaler skal ha basis i fagmiljøets kontakter ved andre universitet og vil derfor innhente oversikt over dette fra de faglig ansatte før møtet. Det vil også være aktuelt å opprette utvekslingsavtaler utenfor Europa, da først og fremst i USA, hvor flere av våre ansatte har gode kontakter. Vi vil også arbeide videre med utvekslingsavtaler for idéhistoriestudenter. Her tar vi først og fremst sikte på å få til et omfattende kontaktnett innen Norden. Redaksjonsmedlemmene i tidsskriftet History of Ideas vil være et knutepunkt i dette arbeidet. Både Paola de Cuzzani (FoF) og Nils Gilje (AHKR) er med i redaksjonsrådet.
I tillegg til våre internasjonale utvekslingsavtaler har vi de siste årene tilbudt et masteremne i Athen innen antikkens filosofi. Dette har vært et populært tilbud, som uten tvil har bidradd til å styrke det faglig-sosiale miljøet blant våre studenter. Dette er blant våre prioriterte tiltak som vi vil fortsette med dersom økonomien tillater det. Våre årlige Durham-seminarer bidrar også uten tvil både til en sterkere internasjonalisering og til et godt faglig og sosialt miljø blant studentene.
Når det gjelder akademisk og/eller sosial integrering vil vi forsøke å få til en bedre integrering av studenter på de ulike nivåene. Det at vi nå får vårt eget bachelorprogram, vil gjøre dette arbeidet langt enklere, men også mer fruktbart. I dette arbeidet har vi hele tiden tett kontakt med fagutvalget.
Instituttet tilbyr hvert semester minst to engelskspråklige emner.
Samlokaliseringen av både ansatte og studenter fungerer uten tvil meget bra for miljøet. Dette merker vi særlig når det gjelder våre masterstudenter. De har fått en egen kjøkkenkrok med blant annet nyinnkjøpt kjøleskap og en del kjøkkenutstyr, noe som ytterligere har bidratt til å øke trivselen for denne studentgruppen. Ideelt sett burde også våre nye bachelorstudenter få tilhold i samme bygning. Dette ville kunne bidra til en bedre integrering av filosofistudenter på ulike trinn i utdanningsløpet.
Siden forrige utdanningsmelding har vi fått trådløs nettilgang her på Sydnesplassen 12-13, noe som også er med på å bedre det faglig-sosiale miljøet blant våre studenter.Exphil
Det ble i 2009 ved Exphil alene avholdt noe over 200 kursenheter, dvs. emnedelsvise forelesnings- og seminarrekker. Tatt i betraktning at vi håndterer langt over 2000 studenter i året, må vi være noenlunde nøkterne med tanke på krav til det fysiske læringsmiljøet. Noen betenkninger bør likevel gis:
Exphil er nødt til å parallellkjøre forelesningsrekker ved fire av seks fakultetsvarianter, som følge av at auditoriene i Studentsentret (samt Dragefjellet og Realfagsbygget) ikke er store nok til å ta imot flere enn ca. halvparten av studentene ved hver variant.
Generelt er nok imidlertid en større utfordring at mange av seminarlokalene (inklusive seminarrommene på Studentsentret) langtfra er optimale med tanke på å ta imot så mange som 25 studenter pr. gruppe (hvilket i sin tur vanskeliggjør overbooking av grupper i begynnelsen av semestret for å ta hensyn til forventet frafall). En del rom mangler (delvis) AV-utstyr, men vi opplever at dette er i stadig bedring.
Det er nok også et problem at vi ennå har til gode å oppnå en unison samforståelse med fakultetene om det faktum at vi avvikler nærpå 4000 individuelle veiledninger hver høst, med de kravene dette stiller til tilstrekkelige veiledningslokaler. I for stor grad opplever vi at vi årvist må begynne arbeidet med dette på nytt overfor fakultetene. Positive unntak er imidlertid HF-fakultetet som har bygget dedikerte og gode lokaler for førstesemesterstudiet, og Psykologisk fakultet som har bygget enkelte slike rom.Akademisk skriving
Om høsten har Akademisk skriving mellom 450 og 600 studenter, og seminarundervisningen foregår på Sydneshaugen skole. Noen av de undervisningsrommene vi bruker er egnet, andre er ikke store nok til grupper på opptil 33 studenter. Standarden på IKT-utstyret er noe varierende.ETTER REVIDERT KVALITETSSIKRINGSHÅNDBOK (OPPFØLGING AV SAMDAL-UTVALGET) GIS FAKULTETENE STØRRE FRIHET I OPPLEGG FOR, OG BRUK AV PROGRAMSENSOR OG PROGRAMEVALUERING. HVILKE PLANER HAR FAKULTETET FOR KOMMENDE PROGRAMEVALUERINGSPERIODE? ANDRE ENDRINGER I OPPLEGG/METODE I EVALUERINGSVIRKSOMHETEN? HOVEDFUNN I GJENNOMFØRTE EVALUERINGER?
Vi ønsker i størst mulig grad å trekke inn og engasjere lærerne våre i evalueringen av de ulike emner og studieprogram. Vi har blant annet planer om å gå grundig gjennom kvalitets¬håndboken på et lærermøte i inneværende semester og med basis i gjennomgangen finne løsninger på hvordan vi alle (studenter, lærere og studieadministrasjon) kan bidra til å videreutvikle eksisterende og å utvikle nye enkeltemner. Vi vil også ha en kontinuerlig vurdering av sammensetningen på studieprogrammene våre på alle nivå. Best mulig bruk av eksisterende ressurser er målsetningen. Vi er også opptatt av å gi emner som rekrutterer studenter fra andre fag, en egen kode, slik at disse er mest mulig synlig. I dag er IDH201 Politisk idéhistorie, FIL225 Moderne politisk teori, FIL222 A og B Miljøfilosofi og FIL106/FIL226 Innføring i sinnsfilosofi typiske eksportemner i vår emneportefølje, men samtidig emner som også våre egne studenter tar.
Når det gjelder den løpende emneevalueringen, kjører vi i all hovedsak et opplegg med muntlig midtveisevaluering gjennomført av studiekonsulentene på instituttet, delvis på basis av spørsmål som lærerne for aktuelt emne utformer og delvis ut fra innspill studentene kommer med på selve evalueringsmøtet. Resultatene fra disse evalueringene formidles så til lærerne for at de eventuelt skal kunne gjøre forbedringer i siste halvdel av kurset. Mot slutten av semesteret gjennomfører vi en sluttevaluering via skjema på Mi side. Her tar vi utgangspunkt i et felles skjema som vi justerer i forhold til de enkelte emnenes undervisningsopplegg. Gjennom sluttevalueringen søker vi også å kartlegge studentenes interesser og planer for videre studier. Det er vår målsetning å få studentene mer engasjert i evalueringsprosessene, blant annet ved å tydeliggjøre at vi ønsker å ta studenters tilbakemeldinger på alvor og at deres stemme har noe å si for utformingen av faget.
FoF har så langt ikke tatt i bruk programsensor, men når vi nå får vårt eget bachelorprogram, vurderer vi å innføre dette.Exphil
Exphil benytter seg ikke av programsensor, men nytter eksterne sensorer. Den samlede evalueringen er derfor den som gjøres i) av studentene, ii) innad i staben og iii) gjennom evt. innspill fra de eksterne sensorene. Alle Exphil-emnene evalueres hvert høstsemester blant studentene. Som oftest dreier dette seg om elektroniske spørreundersøkelser i forbindelse med avslutningen av kurset. Etter noen år med bruk av spørreundersøkelsesmodulen i Mi side, gikk vi H09 over til å bruke det mer brukervennlige SurveyXact. Et klart flertall av respondentene svarer at de er fornøyd med Exphil-studiet. Vi sliter imidlertid fremdeles med å oppnå god nok oppslutning om disse spørreundersøkelsene (ved et flertall av variantene H09 var oppslutningen ikke større enn ca. ¼), og det er derfor noe uvisst hvor representative resultatene er. Erfaringene med underveisevaluering i møte med tillitsstudenter (et opplegg vi endel semestre har brukt ved HF) har fungert godt på det viset at vi har hatt god og direkte dialog med tillitsstudentene, men også her er det uvisst hvor representative tillitsstudentenes tilbakemeldinger er for den enkelte seminargruppe.
Resultatene fra studentevalueringene forelegges for de fakultetsvise undervisningslagene, og som regel avholdes det oppsummerings-/evalueringsmøter mellom undervisningsstaben, faglig koordinator og instituttleder.
Det nyopprettede førstesemesterutvalget ved instituttet ønsker å styrke evalueringen av førstesemesteremnene og har derfor gjort det til en av sine arbeidsoppgaver å velge seg ut 1-2 fakultetsvarianter av Exphil pr. år og jobbe for å evaluere disse på ulike vis, overfor både studenter og stab, for samlet å få frem mer grundige resultater og avdekke forbedringsområder. To satsningsområder som er kommet relativt klart til syne er behovet for større sammenheng mellom alfa og beta (Exphils to emnedeler), samt som nevnt ønsket om større integrering av førstesemesterstudiene og innføringsemnene ved de forskjellige fakultetene. Et sett av mindre arbeidsgrupper ved enkelte av fakultetsvariantene (for tiden HF og MO) arbeider dessuten med å integrere førstesemesteremnene med henblikk på etikk og redelighet.Akademisk skriving
Sensuren på Akademisk skriving gjennomføres av seminarlederne selv, da det ikke finnes tilsvarende kurs og dermed egnede sensorer andre steder enn ved UiB.. Fram til nå har studiet i hovedsak blitt evaluert av studentene, men fra og med høsten 2010 vil Akademisk skriving også regelmessig evalueres av seminarlederne. Fram til høsten 2009 ble det benyttet muntlig underveisevaluering, men nå har kurset gått over til evaluering etter gjennomført undervisning ved hjelp av den elektroniske spørreundersøkelsen som ligger på Mi side. Høsten 2009 svarte 186 av 510 studenter på spørreundersøkelsen, så her er det ønskelig å sette i verk tiltak for å øke oppslutningen. Evalueringen viser at studentene er svært godt fornøyd med både undervisningsopplegget og læringsutbyttet.
Vigdis Songe-Møller
instituttlederVigdis Kvam
studiekonsulentRune Falch
undervisningkoordinator
examen philosophicumBirger Solheim
undervisningskoordinator
Akademisk skriving