Biomed. - instituttrapport 2009 høst

Instituttsledelsens vurderinger

Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter

Praktisk gjennomføring

UTDANNINGSMELDING 2009

Institutt for biomedisin
Det medisinsk-odontologiske fakultet
Universitetet i Bergen


1. 	Studietilbudet ved instituttet	
	
Institutt for biomedisin tilbyr undervisning i biologiske basalfag for studentgrupper på ulike nivå, og tilknyttet flere studieprogram:
Bachelorprogram
Bachelorprogram i human ernæring
Bachelorprogram i tannpleie

Masterprogram
Masterprogram i humanbiologiske fag (tre studieretninger)
Masterprogram i farmasi for reseptarer
Masterprogram i ernæring - Human ernæring
Masterprogram i nanovitenskap

Integrerte masterprogram/profesjonsstudier
Medisinstudiet
Integrert mastergrad i odontologi
Integrert masterprogram i farmasi

Instituttets emneportefølje omfatter totalt rundt 50 emner med naturvitenskapelig forankring. De fleste av våre emner er åpne og kan tilbys ulike bachelor- eller masterstudenter ved andre institutt/fakultet/institusjoner. Instituttet tilbyr også emner på PhD-nivå. PhD-kandidater kan i tillegg velge blant instituttets emner på 300-nivå, så lenge disse ikke inngår i opptaksgrunnlaget.
Enkelte av emnene gis som samundervisning for flere studentgrupper – dette gjelder både ernæring, odontologi, farmasi og humanbiologiske fag. Tanken har vært at man skulle få fordeler ved at studenter i flere programmer innen helsefagene arbeidet sammen og det dermed ble lagt vekt på det tverrfaglige aspektet. Sambruk har vist seg å fungere hvis:  

-	alle studentene kan følge den samme undervisningen gjennom hele emnet
-	det ikke blir logistiske problemer fordi studentene skal følge forskjellige andre emner 
-	studentene har den samme eller helt tilsvarende faglig bakgrunn for emnet.

Dette er ikke oppfylt i alle tilfeller og er en kilde til stadig kritikk fra studentene. På den andre siden representerer manglende eller utilstrekkelig finansiering en utfordring i forhold til å tilby programspesifikk undervisning, særlig gjelder dette ernæring og farmasi. 

Justeringer knyttet til studietilbudet
Fysiologi-undervisning på medisinstudiet: For å imøtekomme innspillene som hadde kommet over lengre tid ang. overlappende tema på medisineremnene ’MED1ORGBIO Organbiokjemi’ og ’MED1FYS Fysiologi’, ble disse erstattet med to nye emner våren 2009: 1) ’MED1ORGFYS Organfysiologi’, som skulle ivareta helheten i de to gamle emnene, og (2) ’MED1BIOMED Biomedisinske tema’, der tanken var å ta inn nye tema fra biomedisinsk forskning. Endringene ble godt tatt imot av studentene. 

Nytt emne med fokus på tolkning og kritisk lesning: Emnet MED1BIOMED ble lagt opp med basis i vitenskapelige artikler. Studentene skulle lese og tolke artiklene kritisk og få øvelse i denne måten å tilegne seg kunnskap på. Vurderingen skulle foregå ved to obligatoriske innleveringer, en underveis med konstruktiv tilbakemelding, og en ved slutten av emnet som gir en endelig vurdering til bestått/ikke bestått. Etter evaluering av emnet ønsker man i 2010 å innføre Kark som læringsstøttesystem, samt forsøke å i større grad tilpasse artiklene som velges ut til studentgruppen (2. års studenter).  

Programsensorrapport medisinstudiet: Rapport fra programsensor på medisinstudiet, Per Brodal, Universitetet i Oslo, ble levert på tampen av 2008. Hovedpunktene i tilbakemeldingen fra programsensor for medisinstudiet berører klarhet i kommunikasjon med studentene på læringsutbytte, samsvar mellom læringsutbyttet, undervisning og eksamen, samordning mellom emner innen studiet, og studentenes motivasjon helt i begynnelsen av medisinstudiet. Instituttet har i året som har gått sett spesielt på muligheter for å integrere undervisningen i anatomi og fysiologi. Det er enighet om at man kan få til bedre integrasjon på tvers av de to emnene med relativt enkle timeplangrep, men at god kommunikasjon mellom lærerne på emnene er det mest avgjørende. Instituttet så videre på programsensors innspill ang. læringsutbytte som svært nyttige for den pågående prosessen med utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser (se pkt. 3.1). 

Programsensorrapport medisinsk cellebiologi: Instituttet mottok våren 2009 rapport fra programsensor i humanbiologiske fag, Erik Lundgren, Universitetet i Umeå. Rapporten tok i hovedsak for seg studieretningen i medisinsk cellebiologi. I rapporten ble det poengtert at studieretningen har mange valgfrie emner og at studentene derfor kan ha utfordringer med å finne en rød tråd. Programsensor mente også at de tilbudte metodekursene hadde for mange momenter – med forslag om å la studentene fordype seg i færre metoder. Programutvalget for humanbiologiske fag, som har formell tilknytning til instituttet gjennom delegert sekretærfunksjon, var enig i kritikken og har i løpet av året arbeidet med å imøtekomme programsensors kommentarer. De to metodekursene på 10 stp erstattes med et nytt metodekurs på 25 stp. Videre opprettes det et nytt obligatorisk emne på 10 stp, mens antallet valgfrie emner reduseres kraftig. Endringene vil ventelig tre i kraft fra og med høsten 2010.

Profilering av masterstudiet: Programutvalget for humanbiologiske fag har også vært opptatt av profilering av studiet med tanke på å rekruttere flere studenter. Studieprogrammet har frem til nå sortert under ’Helsefag’, mens programmet i realiteten hører hjemme under ’Naturvitenskapelige og teknologiske fag’. For å tydeliggjøre programmets medisinske og naturvitenskapelige profil for potensielle søkere, har man ønsket å endre navnet til ’Master i medisinsk biologi’. Både endring av NUS-kode og programnavn vil forhåpentligvis komme på plass i løpet av neste periode. 

Anatomi-undervisning på odontologistudiet: I odontologiemnet ’OD1ANA Anatomi’ har evalueringer over flere år vist at studentene er misfornøyde med at undervisningen i emnet starter rett før sommerferien, for så å fortsette med full tyngde på høsten. I tråd med dette, og emneansvarligs emnerapport i Kvalitetsportalen, har man i løpet av perioden vært i kontakt med programutvalget for odontologiske fag for å avklare muligheten for å flytte de aktuelle undervisningsaktivitetene til høstsemesteret. Vi regner med at dette blir endret i 2010.  
Ny studieretning på masternivå: Nyere forskningsfelt har resultert i behov for nye studietilbud. Masterprogrammet i humanbiologiske fag fikk et nytt skudd til stammen med opprettelsen av en ny studieretning i Biomedical Image Sciences. Studieretningen, som også er åpen for internasjonale gradsstudenter, hadde opptak første gang høsten 2009. Instituttet ser at interessen rundt studieretningen og fagfeltet generelt er stigende, og regner derfor med at den ene studenten på studieretningen så langt vil få selskap av flere i neste opptaksrunde. Det er også en del aktivitet knyttet til utveksling (innreisende studenter som tar enkeltemner eller hospiterer på lab) innen det aktuelle fagområdet.

Fellesgrad i proteomikk og genomikk: Den planlagte fellesgraden mellom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Høgskolen i Bergen, en mastergrad i anvendt proteomikk og genomikk, der instituttet etter planen skulle stå for noe av undervisningen, ble lagt på is i løpet av året som har gått grunnet ressursmangel. 

Studietilbudet fremover
Det vil hele tiden være en utfordring å finne den riktige studieprogram- og emneporteføljen, samt hvilken type undervisning vi har ressurser til å tilby innen de ulike emner, også sett på bakgrunn av behovet for tid til forskning. Organisering av undervisningen er også viktig og vi har alt en god effekt av at lærerne har fått samlet sin undervisning i få emner (konsentrert i tid), fremfor å spre seg over flere emner på områder man har spisskompetanse. Vi vil fortsatt ha fokus på dette.

Videre vil instituttet måtte gå nøye gjennom sitt undervisningstilbud dersom antall studenter på profesjonsstudiet i medisin øker. Stadig trangere budsjettrammer sett sammen med et økende antall studenter og studentgrupper gjør dette nødvendig. Som en gjennomgang av ressurstilførselen koblet mot nyopprettete emner de siste fem årene viste (2009/9108), har instituttet ikke fått tilført nødvendig finansiering (inkl. stillingsressurser) for å opprettholde en robust og forutsigbar organisering av undervisningstilbudet for ernærings- og farmasistudentene. 

I tillegg til de allerede nevnte justeringene som gjøres på mastergraden i humanbiologiske fag, hvor instituttet har vært delaktig i prosessen, er instittet også interessert i å videreutvikle en rekrutteringsstrategi for å tiltrekke fagmiljøet gode masterstudenter. Masterstudentene er en viktig studentgruppe for instituttet, og vi ønsker derfor å se nærmere på og følge med på hvor masterprogrammet rekrutterer studenter fra. 


2. 	Studie- og studentstatistikk				

Instituttet finner det i denne sammenheng naturlig å fokusere spesielt på en kvalitativ omtale av studie- og studentstatistikk knyttet til masterprogrammet i humanbiologiske fag. I tillegg kommer betraktninger omkring statistikk for instituttets utdanningstilbud som helhet.  

2.1 	Opptak master

MAMD-HUMBI	Primær-søkere 2009	Primær-søkere 2008	Ja-svar
2009	Ja-svar 2008	Møtt
2009	Møtt 2008
MAMD-HUFY	11	18	5	6	4	6
MAMD-HUCEL	18+24	26	5+2	11	6+2	9
MAMD-HUIMG	1	-	0	-	0	-
Studieretningen Biomedical Image Sciences hadde opptak første gang høsten 2009, og fikk én student høsten 2009 etter suppleringsopptak. De lave søknadstallene kan i stor grad forklares med at at det ikke var tilgjengelig tilstrekkelig informasjon om studieretningen i forkant av søknadsfristen(e). Informasjonen har nå blitt forbedret og gjort mer tilgjengelig, slik at instituttet forventer at søknadstallet vil gå opp i neste runde.  

Masterprogrammet, med unntak av studieretningen i fysiologi, ble høsten 2009 for første gang åpnet for internasjonale gradsstudenter med selvfinansiering. På studieretningen i medisinsk cellebiologi var det totalt 24 internasjonale (primær)søkere, og to av disse tok imot plassen og startet på studiet.  
	
Opptakstallene for 2009 viser at antallet primærsøkere har gått ned, mens antallet studenter som møter og begynner på studiet holder seg noe mer stabilt. Det er allikevel langt igjen før alle studieplassene på programmet blir fylt opp, og dette er noe av bakgrunnen for at instituttet ønsker å gå rekrutteringen etter i sømmene.

2.2 	Studiegjennomføring og frafall master 
Det er jevnt over svært lite frafall blant kandidater som takker ja til studieplass og møter ved semesterstart. Ingen av studentene som begynte på masterprogrammet i høst har sluttet. De fleste masterstudenter gjennomfører på normert tid. For utsatt innleveringsfrist på masteroppgaven må det foreligge begrunnet søknad.

2.3	Produksjon master og institutt

Produksjon master
MAMD-HUMBI	Ferdige kandidater	Studiepoeng	Årsenheter
	2008	2009	2008	2009	2008	2009
MAMD-HUFY	12	22	660	480	11	8
MAMD-HUCEL			1260	1440	21	24

Det er gledelig at antallet uteksaminerte masterstudenter øker. Det er imidlertid bekymringsverdig at kun 5 av de i alt 22 uteksaminerte i 2009 gikk på studieretningen i human fysiologi. Mastergrads-produksjonen totalt utgjør så vidt over 8 prosent av instituttets samlede produksjon (jmf. tabell nedenfor). I tillegg kommer masterstudenter på andre program, samt PhD-studenter som tar emner på masternivå.

Produksjon institutt 
Periode	Studiepoeng	Årsenheter
H2009	7.584	126
V2009	16.031	267
H2008	8.011	134
V2008	16.670	278

Det er emnene BIOBAS og MED1ORGFYS som spesielt trekker opp studiepoengproduksjonen i vårsemesteret. Både BIOBAS og enkelte andre profesjonsemner starter undervisningen i høstsemesteret, mens selve vurderingen i emnet finner sted i vårsemesteret. Nedgangen i studiepoengproduksjon kan blant annet skyldes mindre overbooking på profesjonsstudiene i senere tid.

 
3. 	Kvalitetssikring og -utvikling						

3.1	Læringsutbyttebeskrivelser 
Instituttet startet høsten 2008 arbeidet med å beskrive læringsutbytte på emnenivå. Det har siden den gang blitt avholdt både lærermøte og workshop for lærerstaben. Arbeidet fortsetter inn i neste periode, med planlagt ferdigstillelse i henhold til fakultetets frist 1. desember 2010. Programutvalget for humanbiologiske fag arbeider med å oppdatere programbeskrivelsene for de tre studieretningene.

3.2	Internasjonalisering 
Studieplanene for fakultetets studieprogram har de siste årene blitt bedre tilpasset utveksling av studenter med andre universiteter, ved at de fleste emner nå går over hele semestre og avsluttes med eksamen i samme semester. Dette gjør det mulig å erstatte det faglige innholdet i et semester med tilsvarende fra annet universitet, og utenlandske studenter kan på samme måte fullføre emner ved vårt institutt. Med unntak av profesjonsemnene, kan de fleste emner undervises på engelsk ved opptak av internasjonale studenter.

Instituttet har per i dag avtaler om studentutveksling med følgende institusjoner:

-	Université de Strasbourg, Frankrike
-	Technical University of Lodz, Polen
-	Brno University of Technology, Tsjekkia
-	Université Blaise Pascal, Frankrike

Et satsningsfelt for instituttet i årene som kommer vil være å utnytte det potensialet som ligger i ulike former for internasjonalisering. I tillegg til master- og PhD-utveksling kan både lærerutveksling, cotuteller og fellesgrader være interessant å utvikle videre. Tendensen frem til nå har vært at vi mottar noen innreisende studenter som tar enkeltemner på masternivå eller hospiterer på lab, mens antallet utreisende studenter har vært lavt. Det finnes en reisestøtteordning på inntil kr. 5000.- pr. student i forbindelse med oppgaven på masterstudiene, men utover dette har ikke instituttet så langt jobbet systematisk for å få master- og PhD-studenter til å reise ut. 

Instituttet har tro på at studentutveksling fremmes best ved å bli knyttet opp mot allerede eksisterende forskningssamarbeid. Et savn har imidlertid vært at det ikke finnes særlige økonomiske incentiver for instittutene til å satse på og drive studentutveksling. Instituttet kunne ønske at arbeid med studentutveksling viste mer igjen både i form av RBO-baserte overføringer, overføring av hodepenger og anerkjennelse i undervisningsregnskap. 
 
To av studieretningene i masterprogrammet i humanbiologiske fag, medisinsk cellebiologi og Biomedical Image Sciences, er åpne for internasjonale gradsstudenter. Første opptak var høsten 2009 (se tabell under punkt 2.1). I etterkant av det har instituttet arbeidet med å oppdatere studieinformasjonen på nett og andre steder, noe som vi regner med kan få positivt utslag på søkertallene i 2010. 

3.3	Læringsmiljø
Instituttet er lokalisert sentralt i det biomedisinske og helsevitenskapelige miljøet ved Haukeland Universitetssykehus, og har et godt utgangspunkt for å kunne tilby undervisning av høy kvalitet på forskjellige nivåer. Forholdene ligger svært godt til rette for at instituttet kan tilby undervisning i biomedisinske fag til studenter i helseprofesjonene og i medisinske og biologiske fagretninger. 

Læringsmiljøet er karakterisert ved en sammensetning av profesjonsstudenter, bachelor- og mastergradsstudenter. Det er utfordrende å gi alle studenter undervisning som er tilrettelagt ut fra deres læringsmål og på bakgrunn av deres motivasjon. Men det gir også mulighet for gjensidig stimulering og læring, og kontakt mellom studentgrupper som kan fremme faglig kontakt både under studiet og i yrkeslivet.

Institutt for biomedisin administrerer masterprogrammet i humanbiologiske fag, med tre studieretninger. Den vitenskapelige staben gir i tillegg masteroppgaver i bl.a. farmasi og human ernæring. Masteroppgavene er forskningsoppgaver, og krever bruk av utstyr, forsøksdyr og materiell som er kostnadskrevende. Finansieringen av masteroppgavene er så knapp at det er vanskelig å tilby gode masteroppgaver uten betydelig finansiering fra eksterne kilder.

3.4	Kvalitetssikring: Emne- og programevaluering 
Emneevaluering: Som rutine brukes Mi sides spørreskjemafunksjon til studentevaluering. Skjemaet (redigerbart for de emneansvarlige) legges ut tidlig i semesteret for alle emner, og blir inaktivert senest 2 uker etter eksamen, før sensur. Spørreskjemaene inneholder en serie standardspørsmål, dels om emnet som helhet og dels om hver enkelt underviser. Emneansvarlige gir sin egen vurdering samt vurderer funn i studentevalueringen i emnerapporter som skrives i Kvalitetsportalen. 

Mi side vs. SurveyXact: Mi side sin survey-funksjon fungerer ikke optimalt til vårt bruk, ettersom 1) det må opprettes to separate spørreskjema for emner som går over semestergrenser, 2) alle administratorer på emnet kan lese evalueringene av de andre lærerne på emnet og 3) det ikke er mulig for studentene å mellomlagre svar, noe som kunne vært nyttig på store emner med mange forelesere involvert. I tillegg har vi utfordringer med lav svarprosent. På bakgrunn av disse punktene har instituttet vurdert å erstatte Mi side med SurveyXact til emneevaluerings-formål. Ulempen er at det vil frata de emneansvarlige muligheten for å selv kunne redigere i spørreskjemaet – vi betrakter nemlig terskelen for å beherske Mi side som mye lavere enn å lære lærerstaben opp i et eget spørreskjemaverktøy. Det blir vurdert å teste det ut på enkeltemner før vi tar en endelig beslutning. Det kan også være aktuelt å se på mer kvalitative metoder for emneevaluering.       
		
Hovedfunn og oppfølging: Evalueringene har gitt nyttig informasjon. Om emnene generelt har vi fått informasjon som har vært brukt til organisatoriske endringer slik som sammenslåing av emner, flytting av undervisning, modifikasjoner av rekkefølge på undervisning, oppfølging av enkeltlærere, samt nedlegging og oppretting av nye emner (se også pkt. 1).   

Programevaluering: Det medisinsk-odontologiske fakultet har opprettet programsensorordning for alle studieløp. Instituttet får mest med å gjøre med medisinstudiet, odontologistudiet og masterstudiene i humanbiologiske fag, men også arbeidet med studieplanene i farmasi, human ernæring, tannpleie og nanovitenskap berører vårt arbeid. Erfaringene med programsensorer og rapportene de leverer er meget positive. På bakgrunn av at det nå er på plass programsensor i alle studieprogrammene, har instituttet tidligere fremmet forslag til fakultetet om alternativ sensorordning. Instituttet stiller seg derfor helhjertet bak Samdalutvalgets forslag om å knytte programsensorene nærmere opp mot evalueringen av vurderingsmetoder. Generelt ser vi at det stadig blir vanskeligere å få UiB-ekstern sensor, ikke minst siden svært mange aktuelle fagpersoner tilsettes i bistilling ved UiB. 

3.5	Veien videre: Planer for 2010 oppsummert
Instituttet ønsker å fokusere på følgende områder i året som kommer:

- Internasjonalisering av studier med fokus på eksisterende forskningssamarbeid
- Synliggjøre behovet for økt finansiering knyttet til ernærings- og farmasistudiet
- Fullføring av arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser 
- Gjennomgang av emneevalueringsmetodikk
- Videreutvikle mastergraden, inkludert fokus på profilering og rekruttering
- Arbeide for økt integrering av anatomi- og fysiologundervisningen i medisinstudiet
- Oppfølging av endringene gjort på studieretningen i medisinsk cellebiologi


Vedlegg: 1 
Vedlegg: Opprettelse og nedleggelse av emner 2009 og 2010

Nedleggelse av emner 2009

MED1ORGBIO	Organbiokjemi
MED1FYS	Fysiologi

Opprettelse av emner 2009

MED1ORGFYS	Organfysiologi
MED1BIOMED	Biomedisinske tema
HUB901	Biomedisinsk forskarkurs: Nevrovitskapelig forsking
HUB902	Biomedisinsk forskarkurs: Sirkulasjonsforsking
HUB903	Biomedisinsk forskarkurs: Molekylære teknikkar for å klone og uttrykke eukaryote protein
HUB904	Biomedisinsk forskarkurs: Matrix biologi
HUB905	Biomedisinsk forskarkurs: Avansert proteomikkforsking

Nedleggelse av emner 2010

HUCEL320	Cellekultur og cellulære teknikker
HUCEL362	Cellulær signalomforming
HUCEL363	Cytoskjelettet
HUCEL366	Intracellulær trafikk
HUCEL374	Regulering av eukaryotisk genekspresjon
HUCEL370	Regulert celledød (apoptose)
HUCEL372	Tumorbiologi

Opprettelse av emner 2010

BMED320 	Metodar i medisinsk cellebiologi
BMED330	Cellekommunikasjon og intracellulær signalering
BMED331	Tumorbiologi og apoptose (?)

Emner som undervises siste gang 2010

HUCEL367A	Lipida sin struktur og funksjon


Kommentar:
Instituttet ønsker fra og med høsten 2010 å endre emnekode på alle HU-emner til BMED.

Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall

Karakterfordeling

Ressurstilgang

Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse

Studieinformasjon og dokumentasjon

Tilgang til relevant litteratur

Instituttsledelsens samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer