BAHF-MØST - studieprogramrapport 2009 høst
Studieprogramleders vurderinger
Studieprogrammet; profil, struktur, forekomst av felles undervisning og emner spesielt utviklet for studieprogrammet, faglig- sosiale aktiviteter
Profil:
Bacheolorprogrammet i Midtøstenkunnskap har som mål å gi innsikt i historie, politikk, religion, kultur og samfunnsforhold i Midtøsten og den islamske verden. Studiet gir kunnskap både om Midtøsten som geografisk region fra tidlige tider fram til i dag, og om den store kulturkretsen vi kaller den muslimske verden - fra vest i Afrika til øst i Asia. Programmet gir innsikt i den rollen islam spiller i denne verden, men også i andre samfunnsforhold av i dag, og viser båndene til tiden før islam.
Det treårige programmet er et tverrfaglig samarbeid mellom samfunns- og humanistiske fag, nemlig arkeologi, arabisk, historie, religionsvitenskap og sosialantropologi.
Programmet er basert på en felles forskingsinteresse i regionen basert på de ulike disiplinene som er involvert i programmet. Dette blir godt reflektert og fundert i undersvisningen på programmet (mao. forskningsbasert undervisning). Programmet er ikke bare flerfaglig, men intenderer også å være tverrfaglig, reflektert ikke minst i emnebeskrivelsen for MKU101 (innføringsemnet). Dette er krevende og utfordrende for både lærerkrefter og studenter.
Struktur:
1. semester: orienteringsmøte i starten av semesteret samt halvdags faglig velkomstseminar midt i semesteret
2. semester: HIM101 Oversikt over Midtaustens historie og MKU101 Innføring i Midtaustenkunnskap. Kultur, religion og samfunn: dei lange linene (programemner, felles undervisning)
3. semester: Fordypningsfag (dvs. historie/antropologi/arkeologi/religionsvitenskap) og eventuelt valgfrie emner
4. semester: ARA101 Innføring i moderne standard arabisk (obligatorisk emne, og derfor felles undervisning)
5. semester: Fordypningsfag/Utvekslingssemester (alle spesialiseringer)
6. semester: MKU250 Bacheloroppgave i Midtøstenprogrammet (programemne, felles undervisning) og fordypningsfag
Felles undervisning:
2., 4. og 6. semester, se over.
Emner er utviklet spesielt for programmet:
Programmet har utviklet flere Midtøsten-emner: MKU101 Innføring i Midtaustenkunnskap. Kultur, religion og samfunn: dei lange linene, MKU250 Bacheloroppgåve i Midtaustenprogrammet (og MKU251 Bacheloroppgåve i Midtaustenprogrammet for studenter som må ta dette emnet om høsten), og HIM101 Oversikt over Midtaustens historie (delvis nylaget på basis av et eldre 30-poengsemne), dessuten HIM102 Det moderne Midtausten 1880-2000, HIM201 Fordjuping i Midtaustens historie og HIM202 Kjønn, religion og nasjonalisme i Midtaustens historie, ARK203 Kulturkontakt. Midtaustens forhistoriske og tidlege historie og MKU001 Midtausten i dag - Introduksjonsemne til dagens politiske, samfunnsmessige og kulturelle situasjon.
Noen av emnene er det ikke lenger undervisning i på grunn av manglende ressurser, og disse ligger på is. Dette gjelder ARK203, MKU001 og HIM202.
Faglig-sosiale aktiviteter:
Programstyret arrangerer faglig velkomstseminar i første semester og programkvelder. Programkveldene skjer vanligvis en gang i semesteret. Vi har også arrangert en del filmkvelder i noen semestre. Siden både MKU101/HIM101 og MKU250 går i vårsemestre er aktiviteten høyest i disse semestrene. Ekskursjon til Midtøsten er utvilsomt viktig for utvikling av kullfølelse, med faglig og sosial planleggingsfase, gjennomføring og etterarbeid. Siste ekskursjon var høsten 2008, og en ny har vært på planleggingsstadiet for våren 2010. Med den nye økonomiske situasjonen til Fakultetet og mangel på personer og ressurser er det ikke mulig å gjennomføre en slik planlagt ekskursjon, noe vi mener er ytterst beklagelig for våre studenter.
Praktisk gjennomføring
MKU101 våren 2009 ble gjennomført på vanlig vis, med unntak av en sykemelding som førte til at programledelsen/instituttet måtte skaffe til veie en vikar og endringer i undervisningsplanen. Undervisningen ble (dermed) utført av to stipendiater som pliktarbeid og en postdoktor. Ettersom HIM101 inngår i Histories vanlige studietilbud vises det for dette emnet til Histories utdanningsmelding.
MKU250 ble våren 2009 lagt opp som en rekke seminarer med presentasjon og diskusjon av studentenes prosjekter. Opplegget ble spesielt tilpasset et lavt antall oppmeldte studenter. MKU251 er et høsttilbud for studenter som er i utakt med normert studieprogresjon, basert utelukkende på veiledning av bacheloroppgaven. Gjennomføringen i høstsemesteret 2009 var noe preget av sviktende rutiner for tildeling av veileder, men de oppmeldte studentene gjennomførte studiet og ga ikke uttrykk for noe misnøye. For neste gangs gjennomføring av MKU251 er rutinene blitt revidert.
Søkertall per studieplass, gjennomføring, strykprosent og frafall
Midtøstenkunnskap har i gjennomsnitt hatt gode søkertall, og har fylt opp sine studieplasser. Ved Samordna Opptak 2009 hadde vi totalt 609 søkere, hvor 69 av disse hadde Midtøstenkunnskap som sitt førstevalg. 479 av søkerne var kvalifiserte for opptak til programmet. 80 tilbud ble sendt ut, og 59 startet opp høsten 2009. Frafallet fra start til fullført bachelorgrad er imidlertid stort. I løpet av 2009 var det sju (tre i vårsemesteret, og fire i høstsemesteret)studenter som fullførte bachelorprogrammet (avla eksamen i MKU250/251).
Karakterfordeling
Mangler.
Ressurstilgang
Programmets viktigste ressurser er fagpersoner. Med unntak av historie er tilgangen til fagpersoner som kan ta del i ansvaret for å drive programmet på en god måte lite tilfredsstillende, noe som merkes godt ved sykdomstilfeller. Programmet er for avhengig av undervisningsinnsats ved stipendiater/postdocer. Bedre økonomiske betingelser enn vi har i dag ville også kunne gi mer studentnær undervisning, som for eksempel mer intensiv skrivetrening, som er et ønske for MKU101. Manglende økonomiske ressurser har resultert i at det ikke kan arrangeres ekskursjoner til Midtøsten.
Kommentar til studentevalueringene inkl. opplysninger om studentene opplever kullfølelse
Verken programmet eller programemnene har blitt evaluert i 2009. Programmet har ellers fungert godt sosialt og faglig. De fleste kullene (ett unntak er kull 2006) har gitt inntrykk av god kullfølelse. Det er vårt inntrykk også av kullene som startet høsten 2008 og høsten 2009 at det er en god stemning blant studentene.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Programstyret arrangerer Velkomstseminar i første semester og programkvelder. Programkveldene skjer vanligvis en gang i semesteret. Vi har også arrangert en del filmkvelder i noen semestre. Siden både MKU101/HIM101 og MKU250 går i vårsemestre er aktiviteten høyest i disse semestrene. Ekskursjon til Midtøsten er utvilsomt viktig for utvikling av kullfølelse, med faglig og sosial planleggingsfase, gjennomføring og etterarbeid.
Informasjon til studentene skjer gjennom Min Side og på forelesningene/seminarene. Studentene får egne informasjonsmøter om spesialiseringene. Vi har også informasjonsmøter ved semesterstart, samt egne møter om utveksling.
Tilgang til relevant litteratur
Det er et gjentakende problem for MKU101 at pensumlitteraturen kommer noe sent på plass på Studia i forhold til undervisningstart, eller i siste liten viser seg å ikke være tilgjengelig, hvilket innebærer utskifting av pensum og ofte ytterligere utsettelse av pensumlesing for studentene. I emnet MKU250/251 skal studentene selv sette sammen et pensum tilknyttet tema for bacheloroppgaven, i samråd med veileder. Her er tilgangen til litteratur tilfredsstillende, studentene god tilgang til litteratur via Universitetsbiblioteket og dets ressurser, særlig muligheten til å søke etter og laste ned relevante artikler.
Studieprogramleders samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
Program for Midtøstenstudier står overfor flere utfordringer, både når det gjelder å ta vare på studenter for å redusere et uforholdsmessig stort frafall, og for å fortsatt sikre god undervisning i programemnene. Det er vanskelig å tenke seg dette gjennomført uten en mer langsiktig garanti om programmets fortsettelse, og et visst tilflyt av ressurser som gjør undervisningssituasjonen mindre ad hoc-preget. Programstyret har tidligere kommentert situasjonen på denne måten:
1)Mye undervisning er basert på midlertidige ansatte. Dette gjelder i hovedsak fagene sosial antropologi og arkeologi, og til dels religion hvor man i ulik grad har trukket veksel på midlertidig ansatte, særlig Ph.D-stipendiater og Post. Doc.er. Dette har til en viss grad gjort at det reelle resursbehovet innenfor de ulike disiplinene på programmet ikke har blitt synliggjort i vesentlig grad. Det er viktig at stipendiater og Post. Doc.er får undervisningserfaring, men det blir også et problem med kontinuitet når disse gruppene ikke lenger har anledning til å undervise av ulike grunner. Miljøene er sårbare og det er her viktig at det settes inn ressurser til å dekke disse behovene.
2)Ekskursjoner og kulturell forståelse. Programmet har i en årrekke hatt et tilbud om ekskursjon til Midtøsten, særlig beregnet på de studentene som av ulike grunner ikke har anledning til å studere ett semester ved American University i Cairo (her er det også begrenset med plasser). Disse ekskursjonene er helt sentrale for å kunne gi studentene et tilbud om å få førstehåndskjennskap til regionen, både mht. kulturhistorie, religion, historie, dagens situasjon og problemer. Videre omfatter de fleste av disiplinene involvert i programmet feltarbeid i regionen på mastergrad. En slik ekskursjon gjør det også mulig å knytte kontakter med miljøer og studenter, samtidig som enkelte studenter har fått oppgaver knyttet opp mot det å gjøre feltarbeid i regionen. Dette er for programmet helt sentralt, ikke bare rent faglig, men det gir også en sosial dimensjon til programmet som ikke skal undervurderes. Videre er dette også et spørsmål om kvalitet som vi ønsker å gi studentene våre. Siste ekskursjon var høsten 2008, og en ny har vært på planleggingsstadiet for våren 2010. Med den nye økonomiske situasjonen til Fakultetet og mangel på personer og ressurser er det ikke mulig å gjennomføre en slik planlagt ekskursjon, noe vi mener er ytterst beklagelig for våre studenter.
Programleder ser et betydelig potensiale for forbedringer, men det vil kreve ressurser både i form av bedre økonomi og en mer forutsigbar basis av fagpersoner.