SOS303 - emnerapport 2010 vår
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Emnerapport for SOS303 våren 2010
Praktisk gjennomføring
Undervisningen ble gjennomført etter planen med to dobbelttimer forelesning per uke i begynnelsen av semesteret for å gi deltakerne nok teoribakgrunn til å kunne starte arbeidet med de obligatoriske innleveringsoppgavene. Undervisningsformen var forelesninger, øvinger i PC-lab og seminarer med gjennomgang av tidligere gitte eksamensoppgaver. Som obligatorisk studiekrav måtte deltakerne skrive og få godkjent en oppgave der de analyserte selvvalgte data i henhold til gitte krav om analysenes art og innhold. (Deltakerne gjorde individuelle valg av data fra liste over tigjengelige variabler og datasett.) Oppgavene ble først levert i utkast (med begrensede krav til innhold), kommentert av undervisningsassistent eller foreleser, og deretter levert for endelig godkjenning, med muligheter for oppretting av mangler dersom de ikke kunne godkjennes i første omgang.
Strykprosent og frafall
23 studenter meldte seg til kurset. Av disse deltok 21 i undervisningen og valgte tema/data for obligatorisk oppgave. Det var 19 som leverte utkast til slik oppgave. Alle disse fikk til slutt sine oppgaver godkjent, gikk opp til, og besto eksamen. Frafallet var ikke større enn normalt for et slikt kurs.
Karakterfordeling
1 A; 3 B; 7 C; 8 D
Studentinformasjon og dokumentasjon
Den skriftlige informasjonen til studentene har blitt gitt gjennom studentportalen. All nødvendig informasjon om emnet (frister, program, orientering om skriving av oppgaver, temaforslag og overhead brukt på forelesningene) har blitt lagt ut der. For dokumentasjon, se Studentportalen.
Tilgang til relevant litteratur
All anvendt litteratur og programvare har vært lett tilgjengelig.
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Forelesninger og eksamensforberedende seminarer ble gjennomført i Seminarrom B på Studentsenteret og i Auditorium 1080 i Stein Rokkans hus. Ingen av disse lokalene er godt egnet til formålet. I seminarrom B måtte stoler og bord omgrupperes før hver forelesning etter å ha vært brukt til seminarvirksomhet mellom forelesningene. Rommets form gjør plassering av sitteplassene i forhold til skjerm, tavle og foreleser problematisk, og muligheter for å styre prosjektorbildet fra forlesers plass mangler. I Auditorium 1080 fikk vi satt inn en mobil tavle. Dette bedret mulighetene for å kombinere bruk av tavle og prosjektor/skjerm, men mulighetene for slik kombinasjon er fortsatt ikke særlig gode, og kan på grunn av rommets form neppe heller bli det. Et felles problem med begge rommene er at dørene låses straks de lukkes, og at en enten må åpne dem for alle som ankommer etter forelesningens start, eller må holde dem permanent åpne under forelesningene, med støy i begge retninger samt pipende alarmer (i seminarrom B) som resultat.
PC-øvingene ble holdt i PC-lab 305 i U. Pihls hus. Ingen større problemer ble registrert med utstyr og lokaler.
Faglærers kommentar til student-
evalueringen
Metode - gjennomføring
Studentevalueringen ble gjennomført med spørreskjema som studentene fylte ut på en av de siste forelesningene. Av de som fulgte kurset leverte 53 prosent (10 studenter) inn utfylt skjema. (Oppmøtet på forelesningene var lavere eller mer variabelt på dette stadiet i kurset enn de første månedene.) Spørreskjemaet omfattet både spørsmål med faste svaralternativer og åpne spørsmål med plass for utfyllende vurderinger. På vurderingsspørsmål med faste svaralternativer kunne en i de fleste tilfeller gi svar som er kodet med verdier fra 0 til 10, der 10 står for beste karakter (svært fornøyd etc.) og 0 for dårligste karakter (svært misfornøyd etc.)
Oppsummering av innspill
De som leverte spørreskjema oppfatter kurset som middels relevant for seg selv (gjennomsnittscore 6,5 på skalaen fra 0 til 10). De er også bare middels fornøyd med foreleserens evne til å vekke interesse for emnet (6,6), men alt i alt rimelig fornøyd med forelesningene (7,8). De er meget godt fornøyd med PC-labseminarene og seminarlederens innsats (gjennomsnittscorer fra 8,6 til 9,10), men har ikke et like positivt forhold til Ole Jørgen Skogs lærebok, Å forklare sosiale fenomener, som får en samlet karakter på 5, og som i gjennomsnitt oppfattes som noe over middels krevende(6,8), og av enkelte som i overkant krevende (5,4 på en skala som går fra 0 for overhode ikke for krevende til 10 for Alt for krevende). Den gjennomsnittlige svarscoren på spørsmålet om hvor fornøyd en generelt var med kurset ble 7,7. Spørreskjemaet åpnet for kritiske kommentarer, men av slike kom det bare to. Den ene var et generelt ønske om enklere fremstillinger i forelesningene, mens den andre dreide seg om et aspekt ved det samme, nærmere bestemt et ønske om større overensstemmelse mellom notasjonen som brukes i lærebokens formler og den som brukes av foreleseren.
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Kurset har fungert rimelig bra. Det er ikke gjort store endringer de siste foregående semestrene, og studentenes vurderinger er i grove trekk de samme som de var ved evalueringen etter den siste større endringen i kursopplegget i 2007. Men eksamensresultatene har denne gangen og de siste foregående årene vært noe dårligere enn de var i 2007. Samtidig skal det imidlertid også tilføyes at samtlige som prøvde å fullføre kurset besto eksamen med karakteren D eller bedre, og at kvaliteten på de innleverte obligatoriske oppgavene har blitt noe jevnere og til dels bedre enn i 2007. Det siste skyldes trolig at rutinene for arbeid med og utforming av oppgavene har blitt mer strømlinjeformet, derunder at studentene har fått eksempelbesvarelser de kan ta utgangspunkt i. Utviklingen av karakternivået kan være tilfeldig, men det kan også ha sammenheng med at eksamensoppgavene gradvis har blitt endret litt, slik at de i dag stiller noe større krav til studentenes selvstendige vurderings- og problemløsningsevne enn i 2007. Dette har etter faglærers vurdering vært en nødvendig omlegging for å utvikle og måle studentenes evne til å takle eventuelle statistiske analyseoppgaver i sine seinere studier og arbeid. At karakternivået er svakere enn i andre mastergradsemner kan ha sammenheng med at gjennomsnittsstudenten både har begrenset interesse for emnet og oppfatter det som vanskelig. Det siste er ikke overraskende gitt at det store flertallet av studentene har svake forkunnskaper i matematikk og statistikk. Det ikke opplagt at vi i første omgang kan gjøre særlig mye for å rekruttere studenter med bedre forkunnskaper. Men det finnes trolig muligheter for å øke interessen for emnet blant den typen studenter vi allerede rekrutterer, blant annet ved å vise tydeligere hvilken relevans statistiske analyser har for de andre emnene de arbeider med. Dette må imidlertid innpasses i det tidkrevende arbeidet med å gi dem elementære kunnskaper av rent statistisk og praktiske art. En slik innpasning vil kreve mye arbeid fra den kursansvarliges side, og må nok gjennomføres stegvis, gjerne i samarbeid med andre av instituttets ansatte. Når det gjelder problemene med læreboken vises det til faglærers vurdering i evalueringsrapporten fra 2007.
Strykprosent og frafall
Karakterfordeling
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Oppsummering av innspill
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak