SOS320 - emnerapport 2010 vår
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Emnerapport SOS320 Velferd, ulikhet og livsløp
Våren 2010
Emneansvarlig: Karen Christensen
A) Vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
SOS320 er et 10 poengs valgfritt masterkurs knyttet til instituttets profilområde VUL: Velferd, ulikhet og livsløp, og det er første gang at SOS320 har vært gjennomført i sin nåværende form, dvs. som knyttet direkte til profilområdet VUL. Denne tilknytningen betød dels at VUL gruppen skulle ha ansvar for gjennomføringen av kurset og at kurset tematisk skulle ligge innenfor profilgruppens faglige områder. I tillegg til kursets emneansvarlige bidro henholdsvis Liv Syltevik og Hans-Tore Hansen fra VUL gruppen med en forelesning hver. Som tema for kurset ble valgt: Forholdet mellom velferdsstaten og borgeren.
I sin struktur inneholdt kurset tre deler: en forelesningsdel og to seminardeler (se vedlegg bakerst om kursplanen i sin helhet). Forelesningsdelen introduserte kursets tema på ulike måter. Mens den første forelesningen presenterte betydningen av ulike velferdsregimer for forholdet mellom velferdsstaten og borgeren, presenterte den andre forelesningen individualiseringstese-diskusjonen om individets løsrivelse fra stat og samfunn og den siste muligheten for en maktforskydning fra stat til borger basert på ideen om empowerment. Etter denne introduksjonsdelen gikk kurset over i sin første seminardel basert på lesning av boken Magtens former. Både Sylteviks og Hansens forelesninger samt seminararbeidet omkring boken Magtens former var undervisningsdeler inspirert av et tidligere velferds-kurs som imidlertid ikke var knyttet til VUL gruppen. Boken Magtens former presenterer en rekke ulike teoretiske perspektiver og peker på hvilke muligheter og begrensninger disse perspektivene gir for analyser av velferdstematikker. I denne seminardelen fikk hver av studentene til oppgave dels å velge et perspektiv for presentasjon og dels å bidra med kommentarer til et annet perspektiv presentert av en medstudent. Det faglige formålet med denne seminardelen var dels å lære å formidle et bestemt teoretisk perspektiv og dels å forstå på hvilken måte perspektivet kan legge føringer på en velferdsanalyse. Hver student skulle senest etter presentasjonen legge ut et lite skriftlig notat om det presenterte perspektivet. Etter denne seminardelen startet arbeidet for hver student med å utforme en egen problemstilling innen kursets tema for et essay. Etter en ide-utkast runde hvor studentene fikk veiledning av emneansvarlig til å konkretisere problemstillingen for deres essay startet presentasjonsrundene av eget essay-utkast med forberedte etterfølgende kommentarer på utkastet dels av en medstudent og dels av emneansvarlig. Essay-utkastene var således gjort tilgjengelig for kursets øvrige deltakere før seminaret. Studentene stod fritt til å velge et tema av interesse og dermed også til å velge hvilket pensum de ville oppgi for dette kurset. Det eneste fastlagte pensum for kurset var Magtens former. Kurs-essayet ble vurdert av emneansvarlig i samarbeid med en ekstern sensor og gitt karakter.
Strykprosent og frafall
Da kurset var etablert var det 8 studenter som fulgte undervisningen. Etter første seminardel falt en student fra og etter andre seminardelen falt ytterligere tre studenter fra. Mens den første som falt fra ikke var kommet i gang med eget essay var dette imidlertid tilfellet for de resterende tre, selv om det enda gjensto mye arbeid på essayet og de således ikke var kommet så langt som kurset la opp til for tidspunktet på presentasjonen av eget essay-utkast. Ettersom det var en liten studentgruppe å undervise var det mulig å få mye innsikt i studentenes studiesituasjon. Flertallet av dem fulgte sosiologisk analyse (SOS301) og kvantitativ metode (SOS303) samtidig og disse andre kurser ble klart oppfattet som svært krevende å komme igjennom. Med andre ord var det klart at studentene i stor grad måtte prioritere de andre kurser høyt for å komme seg igjennom mens dette valgfrie emnet dermed fikk en lavere prioritering i konkurranse med de andre. På tross av at kurset hadde trukket til seg i alt 8 studenter var det altså likevel kun 50 % som til slutt gjennomførte kurset.
Karakterfordeling
Mens en fikk B, fikk to C og den siste D. To kommentarer må knyttes til denne karakterfordelingen. For det første avspeiler den at studentene ikke la mye arbeid i dette essayet (uansett begrunnelsen) og for det andre avspeiler den et problem av en mer generell karakter for disse valgemner. Karakteren D var ikke et uttrykk for oppgavens faglige styrke (som lå klart over gjennomsnittet), men et uttrykk for at studenten med sin tematikk for essayet ikke i tilstrekkelig grad kunne sies å ligge innenfor kursets temaområde om forholdet mellom velferdsstaten og borgeren. Studentene stod som nevnt fritt til å velge problemstilling og det betød i den aktuelle situasjonen at interesseområdet ble forsøkt vinklet slik at det kunne falle inn under kurstemaet. Karakterbedømmelsen av dette er et uttrykk for at dette ikke lyktedes tilstrekkelig.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Al informasjon til studentene ble gitt via Mi side og ved viktige kortvarige endringer ble en masse-mail benyttet for å nå studentene direkte. Mi side dokumenterer også arbeidet på kurset dels gjennom PowerPoint presentasjoner fra forelesningene, studentnotater om teoretiske perspektiver og essay-utkast.
Bortsett fra en enkelt feil angående tidspunktet for den første gangen forløp dette informasjonsarbeid problemfritt. Feilen skyltes en kollisjon med et annet kurs som ikke kunne forutses da rom-planleggingen ble gjennomført fordi det ikke på det tidspunkt var besluttet hvem som i praksis skulle være emneansvarlig.
Tilgang til relevant litteratur
Magtens former som var det eneste felles pensum på kurset forelå ved studiestart og kunne kjøpes av studentene. Annen relevant litteratur skaffet studentene seg på egenhånd og i enkelte tilfeller med hjelp fra emneansvarlig når en valgt bok vanskelig kunne fremskaffes i tide.
B) Vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Instituttets seminar-rom ble benyttet til al undervisningen på kurset og i kraft av gruppens størrelse forløp dette problemfritt. Det var ikke behov for å bruke andre lokaler da det ikke inngikk gruppearbeid direkte i undervisningen.
Andre forhold
Da det som nevnt viste seg en kollisjon med et annet kurs ble løsningen på dette etter forespørsel blant studentene å gjennomføre al undervisning på de planlagte dager fra kl.16-18. Selv om studentene fant det uvant å gå til undervisning så sent på dagen var det imidlertid flere som så positivt på muligheten for å strukturere disse dager som lesedager med avsluttende undervisning.
C) Kommentarer til studentevalueringen
Metode gjennomføring
På det siste seminaret fikk studentene utlevert et evalueringsskjema. De som ikke var møtt opp denne siste gangen fikk e-mail om å evaluere kurset og hente evalueringsskjemaet fra Mi side. I betraktning av at kun fire studenter leverte inn deres eksamens-essay for kurset er det altså en ekstra student som likevel ha brukt tid på å svare på skjemaet. Skjemaene ble gitt tilbake til emneansvarlig enten direkte på det siste seminaret eller de ble lagt i hyllen til emneansvarlig. Skjemaene er anonyme.
Oppsummering av innspill med kommentarer
Helhetsinntrykket fra studentevalueringen er svært positivt (evalueringsresultatene er vedlagt emnerapporten i egen fil). Studentene finner kurset faglig interessant, middels vanskelig, utbytterikt og godt ledet. Fremmøtet var bedre på seminardelen enn på forelesningsdelen, selv om det kan tyde på at dette kan ha hatt praktiske grunner også. Helhetsinntrykket viser at VUL kurset har klare potensialer for å utvikles til et fast og godt tilbud på masteren. Det er likevel noen utfordringer som er verd å ta opp tidlig før kurset etablerer seg mer og som kan avleses av de forhold som studentene selv peker på som utfordringer i dette kurset.
En slik utfordring gjelder for eksempel det forhold at studentene finner det utfordrende å formulere en egen problemstilling. Slik det var lagt opp denne første gangen ble det ikke lagt andre føringer på dette valget enn gjennom det brede velferdstema for kurset. Ettersom studentene imidlertid et godt stykke inn i semesteret var svært opptatt med å klare de andre kurser de fulgte var det flere som hadde mye behov for veiledning til å nå videre med deres valg. I dette valget var det tydelig at studentene enten ønsket å relatere deres problemstilling tett til deres masteroppgave-ide eller at de ønsket å skrive om noe som de personlig ville syntes var svert interessant. At de først sent i semesteret kunne konsentrere seg om dette essayet harmonerte dårlig med dette utgangspunktet som er tidskrevende.
En annen utfordring som nevnes i evalueringen handler om det potensielle motsetningsforholdet mellom på den ene siden å velge et valgemne fordi det skal dekke et interessefelt for så å oppdage at det likevel er elementer i kurset som ikke oppleves relevant eller interessante personlig sett. I evalueringen kommer dette både til uttrykk i forhold til forelesningene (hvor de vurderes etter hvor interessante de var for den enkelte) og i forhold til det valgfrie pensum (hvor det for noen ikke fantes relevant litteratur).
En tredje utfordring kommer til uttrykk i det faktum at studentene stort sett arbeidet individuelt men i sine andre kommentarer nevner at det kunne være større rom for samarbeid på kurset. Selv om essayene skal skrives individuelt er det klart at undervisningen kan inkludere mye samarbeid underveis i prosessen. Ettersom teori-presentasjonene var lagt opp som individuelle presentasjoner og essayene var individuelle var det dermed lite organisert samarbeid studentene imellom bortsett fra det som kom i stand når det var mer enn en student som skulle presentere samme teoretiske perspektiv (se oversikten i vedlegget bakerst). Som det fremgår at kursplanen i vedlegget bakerst ble det underveis i forløpet stilt forslag om å anvende bestemte kilder i det valgfrie pensum (Esping-Andersen, Clarke et al. og Beck & Beck-Gernsheim. Men dette forslaget ble bare realisert av to studenter og det ga dermed ingen organisert mulighet for samarbeid fordi essayene tematisk likevel var svært forskjellige.
D) Samlet vurdering, inkl. forslag til forbedringstiltak
Så lenge SOS320 kjøres i samme semester som SOS301 og SOS303 er det grunn til å ta på alvor at disse kurser potensielt presser valgemnekurset. I en slik situasjon er det uhensiktsmessig å stille tidskrevende krav til studentene med hensyn til selv å velge en problemstilling. Dette innebærer også et betydelig merarbeid for emneansvarlig i forhold til å veilede studentene frem til en problemstilling. Et forbedringspotensial ligger således i å formulere problemstillinger for studentene slik at de hurtigere kan starte arbeidet med teoretiseringen og analysen rundt den valgte problemstillingen. Ulempen ved dette er imidlertid at interesse- og valgfrihetsgraden dermed innsnevres og for noen vil innebære at de skriver et essay av mindre relevans for deres masteroppgave. På den andre siden unngår man da sannsynligvis at studentene i utgangspunktet møter kurset med for snevre interesser og at utbyttet av kurset da i for stor grad avhenger av om det faller direkte inn under deres spesielle interesseområde.
I forhold til den (denne gang) praktiserte 200/500 siders fordeling av fast/valgfritt pensum for kurset ville det da også være en fordel om denne fordelingen heller var i nærheten av en 350/350 fordeling slik at arbeidet med å finne valgfritt pensum også ble redusert. Kurset ville da i høyere grad presentere seg som et valgemne med en bestemt tematisk innretning, men også da med en noe mindre valgfrihet/krav til eget-valg.
Når det gjelder innspillet om mer samarbeid er dette et konstruktivt innspill fra studentene og kan også tenkes fremover å bidra til å redusere frafallsprosenten. Et organisert samarbeid kan både organiseres i forhold til teori-presentasjonene og i forhold til å ikke foreslå flere problemstillinger for kurset enn at noen kommer til å velge den samme og dermed får mulighet for et samarbeid i forhold til essayet, også selv om dette skal skrives individuelt.
Når det gjelder temaet for kurset våren 2010 var dette et bredt tema som kunne romme mange ulike problemstillinger og muligheter. Alt etter hvem som overtar emneansvar for kurset kan dette imidlertid skiftes ut, også av hensyn til å la den enkelte anvende sin ekspertise innen VUL området. Dermed vil det også være mulighet for å skifte ut Magtens former.
Endelig kan det til sist nevnes at en viktig styrke ved kurset dette semesteret klart var kravet om stor deltakelse fra studentenes side i presentasjoner, kommentarer og diskusjoner. Dette er et viktig pedagogisk moment å medtenke for den videre planlegging av kurset siden dette også har bidratt til studentenes relativt store utbytte dette semester. Antakelig vil mer organisert gruppesamarbeid også kunne styrke denne deltakelsen fordi dette samarbeid kan styrke forberedelsene til seminarvirksomheten.
Strykprosent og frafall
Karakterfordeling
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Oppsummering av innspill
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak