KJEM120 - emnerapport 2005 høst
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
Det ble gitt 48 forelesningstimer fordelt over 12 uker. Det ble organisert 1 kollokvium (det første, helt i starten av semesteret) med repetisjonsstoff fra mer grunnleggende kjemikurs hovedsakelig med støkiometri som tema (etter avtale med resten av foreleserne samt Programstyret ved Kjemisk institutt). Videre ble det organisert 11 ordinære kollokvier hvor oppgavene ble gitt til foregående ukes foreleste pensum. Orakeltjeneste ble tilbudt 1 gang per uke (1 time hver gang) i uker med kollokvium samt i ukene like før eksamen. Kurset inneholdt også en prosjektoppgave. Studentene fikk 34 uker på oppgaven, og den vanlige undervisningen (forelesninger, kollokvier, orakeltjeneste) ble stanset i 3 uker (i oktobernovember) i forbindelse med prosjektoppgaven.
Det ble lagt noe mer vekt på grunnlag og teori enn i tidligere år for KJEM120. Læreboken (Descriptive Inorganic Chemistry, 3rd edition.Geoff Rayner-Canham and Tina Overton.W. H. Freeman and company, New York, 2003) har visse mangler i de innledende kapitlene, spesielt når det gjelder atomstruktur, erfaringene fra 2004 viste at studentene har behov for bedre skriftlig materiale på dette punktet. Det ble derfor delt ut kopier (20 sider) fra tilsvarende kapittel i en annen lærebok (Inorganic Chemistry, 3rd edition, Gary L. Miessler and Donald A. Tarr Pearson Education, Inc., New Jersey, 2004). Denne delen av kurset ble også forelest ganske detaljert. Til gjengjeld ble det lagt noe mindre vekt på stoffkjemi enn tilfellet var i forløperkurset (som gikk frem til 2002) K102.
Transparentene til alle forelesningene ble lagt tilgjengelig på Studentportalen i forkant av hver forelesning. Siste forelesning ble benyttet til Ønskereprise, d.v.s. at studentene sendte inn ønsker (pr. E-mail) til foreleser på hvilke tema som skulle repeteres. Studentene virket fornøyde med dette.
I kollokviene (to timer per uke) ble det tilbudt hjelp fra studentassistenter (normalt var 4 studentassistenter til stede), eller faglærer til å løse ukens oppgavesett.. Minimum 6 av 12 slike sett av kollokvieoppgaver måtte være innlevert og godkjent for å få adgang til å avlegge eksamen i faget. Det ble oppfordret til å arbeide i grupper på inntil 4 personer med oppgavesettene. Gruppene var selvorganiserte, og kunne ha skiftende sammensetninger fra uke til uke. Hver gruppe leverte én besvarelse til en studentassistent eller til faglærer i løpet av de 2 kollokvietimene. Denne ble vurdert umiddelbart etter innlevering, og vurderingen omfattet også kontrollspørsmål til gruppen (til et vilkårlig utvalgt gruppemedlem). Om besvarelsen ikke ble vurdert til å være tilstrekkelig, eller om det utvalgte gruppemedlemmet ikke kunne redgjøre ordentlig for den, kunne hele gruppen risikere få underkjent kollokviet den angjeldende uken. Ingen kollokviebesvarelser ble underkjent høsten-2005, men enkelte studenter ble advart med at tilsvarende dårlig innsats ikke ville bli tolerert ved neste innlevering.
Prosjektoppgaven i KJEM120 ble innført høsten-2002 i daværende K102 som et ledd i tilpasningen til Kvalitetsreformen. Gjennomføringen har av praktiske årsaker blitt lagt til et tidsrom på ca. 3 uker i oktober-novemer hver høst, med et omfang stipulert til totalt 30 timer arbeid per student. Tidligere års evalueringer har vist at dette tallet ligger nær den tiden studentene faktisk bruker på prosjektet (men se under for årets evaluering). Oppgavene har typisk karakter av litteraturoppgaver, og gis primært til grupper av studenter, vanligvis med 4 studenter i hver gruppe. Opplæring i litteratursøk, inkludert kurs i dette på Realfagsbiblioteket, er følgelig blitt en sentral del av prosjektoppgaven, og dette fungerte også godt høsten-2005, med nær 100% oppmøte på biblioteket som tilbød et faglig godt opplegg. Videre var det en forutsetning da prosjektoppgaven ble innført at oppgavene skulle gis av et bredt utvalg av ansatte ved instituttet, på frivillig basis, altså i en slags dugnadsånd. Erfaringene fra tidligere år har imidlertid vært at dugnadsånden i praksis er fraværende, og et utvalg ansatte (fra Avdeling for nanostrukturer og modellering) ble derfor høsten-2005 pålagt (av Programstyret) å stille med oppgaver. Dette fungerte mye bedre, selv om enkelte ansatte allikevel unnlot å levere prosjektoppgaver som pålagt.
Nytt av året i forbindelse med prosjektoppgavene var student peer-review. Hver student fikk i oppgave å vurdere én annen innlevert besvarelse, slik at alle prosjektoppgavene til sammen ble vurdert av 3-4 andre studenter. Dette fungerte bra. I all hovedsak har studentene her gjort en god jobb, og de har fått innblikk i minst ett annet tema enn sin egen prosjektoppgave. Imidlertid ble det oppdaget ett tilfelle av fusk i form av tilnærmet avskrift av allerede innlevert peer-review. Etter konsultasjon med leder av Programstyret besluttet faglærer å ikke reagere overfor den angjeldende studenten, hovedsakelig fordi erfaringene fra lignende, tidligere saker tilsier at kravene til bevis settes så høyt at man i praksis ikke vil kunne bevise slik fusk. Imidlertid må innleveringen på Studentportalen for fremtiden kunne organiseres slik at de innleverte vurderingene er usynlige for de andre studentene frem til fristen for innlevering er gått ut. Deretter er det imidlertid viktig at student-vurderingene er synlige for alle. Noe av det viktigste med innføringen av disse vurderingene er nettopp håpet om at studentene skal lese mye av det innleverte materialet, både prosjektrapporter og vurderinger av disse. Faglærer diskuterte inngående med driftspersonale for Studentportalen i forkant av disse innleveringene, men mulighetene til å styre slike innstillinger i den nåværende Studentportalen synes å være svært begrensede, dessverre.
Strykprosent og frafall
Strykprosenten er høy (20%), men lavere enn høsten-2004 (27%), og ikke unormalt høy for et grunnemne i kjemi. Det er vanskelig å peke på klare årsaker til at så mange studenter stryker i KJEM120. Hverken faglærer eller sensor føler at eksamensoppgavene var for vanskelige. Det kan tenkes at dreiningen av fokus i teoretisk/grunnleggende retning (beskrevet over) foretatt de siste par årene kan ha gitt noen (teorisvake) studenter større problemer enn de ellers ville ha hatt. Det er imidlertid faglærers klare oppfatning at det økte fokuset på kjemiens prinsipper og teorigrunnlag vil betale seg på lengre sikt i form av kjemistudenter som i noe større grad har fått med seg fundamental kunnskap som vil være til nytte i andre fag senere i studiet.
Karakterfordeling
Fordelingskurven viser et maksimum for karakteren D, og langt færre fikk beste karakter (1) enn dårligste (6). Dette er skuffende, men ganske typisk for grunnemnene i kjemi. Se også kommentarer angående strykprosenten over.
Studieinformasjon og dokumentasjon
All informasjon, dvs. planer, forelesningsnotater/transparenter, pensum, kollokvieoppgaver m. løsningsforslag, eksamensoppgaver og løsningsforslag osv., ble lagt ut på studentportalen.
Tilgang til relevant litteratur
Det er ikke meldt om problemer med å få tak i læreboken hos Studia.
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Forelesningene ble gitt i Auditorium 2 i Realfagbygget. Dette auditoriet er passe stort for antallet studenter slik det er nå (ca. 50 i starten av semesteret), og den nye tekniske utrustningen fungerer stort sett veldig bra, noe som letter undervisningen betydelig i forhold til tidligere år. Ved én anledning hang kontrollenheten for presentasjon (frosset LCD display), og faglærer ble nødt til å restarte ved å kutte strømtilførselen. Problemet ble rapportert til de rette instanser, med den tilbakemelding at man vil vente og se om dette utvikler seg til et hyppig problem før noe gjøres. Det understrekes at det pr. i dag ikke foreligger informasjon om hvordan man skal forholde seg i slike tilfeller, og det er heller ingen mulighet til å få hjelp raskt nok dersom problemer oppstår, spesielt ved første forelesning om morgenen.
Kollokviene og orakeltjenesten gikk av stabelen i 3065/3069 (veggen mellom disse kan demonteres ved behov) ved Kjemisk institutt. Dette er optimale rom til formålet slik studenttallet er nå. Studenttallet skal imidlertid ikke stige mye før vi må se oss om etter en annen løsning. Problemet blir evt. å finne lokaler av typen klasserom, dvs. ikke auditorier.
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Det er mottatt 22 svar i et kurs med 46 oppmeldte studenter hvorav 40 møtte til eksamen. Svarprosenten er m.a.o. bra, og evaluering via nettsidene ser ut til å være en god løsning.
Oppsummering av innspill
Studentene ser ut til å være fornøyde med det meste i faget. Kollokviene er det undervisningstiltaket som generelt scorer høyest, og det store flertallet av studentene ser ut til å være svært fornøyde med det spesielle opplegget (beskrevet over). Det er temmelig lik fordeling når det gjelder kommentarer på hvorvidt det er positivt eller negativt at en del av kollokviene er obligatoriske.
Prosjektoppgavene kan betegnes som det soleklart minst populære undervisningstiltaket i faget, og scorer kun 3.27 når det gjelder hvor motiverende det er, og scorer også lavt når det gjelder læringsutbyttet (3.36). Studentene angir også at tidsbruken er for stor i forhold til nytteverdien. Flere studenter anfører at oppgavene er for lite pensumrelevante, og at tidsbruken da blir litt meningsløs. Likevel viser evalueringen at tidsbruken (ca. 20 timer per student) faktisk er lavere enn stipulert (30 timer), og lavere enn ved tidligere evalueringer (også ca. 30 timer). Det er imidlertid stor spredning i angitt tidsbruk. Hele 5 studenter angir 10-15 timer, mens 2 studenter har brukt hele 40-45 timer på prosjektarbeidet.
Underveis i kurset klaget flere studenter over at det ikke ble gitt karakter på prosjektoppgaven, noe som ville ha bidratt til å rettferdiggjøre tidsbruken. Spørsmål vedrørende innføring av karakter ble derfor inkludert i evalueringen. Det viser seg imidlertid at flertallet av de som har svart ikke ønsker å innføre karakter på prosjektoppgaven. Avslutningsvis er det bemerkelsesverdig at kun én student anfører klart positive kommentarer om prosjektoppgaven (spennende og interessant) i kommentarfeltet.
Det er også klart at studentene ikke er fornøyde med læreboken. Faglærer er heller ikke fornøyd, men har slitt med å finne et godt alternativ.
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Kursleder bør kontinuerlig være på utkikk etter en alternativ lærebok som bedre vil kunne reflektere faget slik det fremstår nå. Sekundært kan det vurderes å lage et kompendium for å komplettere den eksisterende læreboken.
Kollokviene fortsetter som tidligere, helst med noe strengere kriterier for godkjenning av besvarelsene. En hardere justis m.h.p. godkjenning er imidlertid svært vanskelig å gjennomføre uten bruk av mer erfarent undervisningspersonale (vit.ass.) enn timelønnede assistenter. Studentassistentene har vært entusiastiske og flinke, men typisk befinner disse seg kun 1 årstrinn over studentene de skal godkjenne eller underkjenne kollokviebesvarelsene til på direkten ansikt til ansikt. Det er klart at det kan være vanskelig å være hard nok.
Prosjektoppgavene:
o Kursleder ser i øyeblikket ingen klare tiltak. Studentene etterlyser mer pensumrelevante oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å kreve stor grad av pensumrelevans fra lærekreftene som stiller opp med oppgave + veiledning.
o Kursleder er av den oppfatning at det beste ville være å fjerne prosjektoppgaven som element fra kurset, men har i øyeblikket ikke hjemmel for dette fra Programstyret.