SOS100 - emnerapport 2005 høst
Faglærers vurdering av gjennomføring
Praktisk gjennomføring
På bakgrunn av tidligere vurdering/evaluering, som viste problemer med emnets relative åpne/generelle karakter mht lærestoff og faglig innhold (se rapport h04, som også viste til evalueringer fra 2003), ble det utarbeidet et nesten helt nytt pensum og innholdsmessig opplegg for undervisningen H05. Lærestoffet som ble valgt, var samlet rundt noen tradisjonelle hovedemner. Bauman/May gikk ut. Inn kom deler av Bilton. Det var også en del utskifting av litteraturen i kopisamlingen. Kapitlene fra Berger og fra Willis ble beholdt.
Faglærer utformet nye spørsmål til gruppeundervisningen i samarbeid med emneassistent, vit.ass. Gisle Andersen. I gruppene ble det fra gang til gang arbeidet både med drøfting av obligatoriske innleveringsoppgaver (som ble fordelt ved i første møte) og drøfting av muntlige gruppespørsmål.
Det ble gitt 12 forelesninger en gang pr uke (9 av emneansvarlig OJO, 2 av Kari Wærness og 1 av Lars Ove Seljestad). Tilsvarende ble det holdt 12 gruppemøter. Studentene var delt inn i 5 grupper, det var 2 gruppeledere som delte gruppene mellom seg. Det var tett kontakt mellom emneassistent GA, som også møtte på flere av forelesningene.
Informasjon om emnet, pensum, forelesningsrekken, gruppeundervisning m/spørsmål til alle møtene, de obligatoriske oppgavene, samt veiledning til skriving av obligatorisk oppgave ble samlet i et eget arbeidshefte, som ble delt ut til alle. Dette ble også lagt ut på studentportalen. All informasjon undervis gikk gjennom portalen. Her ble det også lagt ut lysark til 9 av forelesningene, de fleste 1-2 timer før aktuelle forelesning
Strykprosent og frafall
Av 106 oppmeldte, møtte 95 til eksamen, 90 bestått iflg statistikken (men det var bare 1 som strøk, med karakteren F, hvorfor da 5 ikke bestått??)
Karakterfordeling
Eksamen ga et gjennomsnitt på C, men flere fikk svakere enn bedre enn C: 21 A/B, 33 D/E. Bare 5% A, 19%B, 28% D, 8% E og 40% C.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Tilgang til relevant litteratur
Faglærers vurdering av rammevilkårene
Lokaler og undervisningsutstyr
Stadige problemer med innlogging på nett fra pc i aud. A. Foreleser måtte stadig innkalle hjelper, som var hyggelig, men som ikke alltid var trygg på det som måtte gjøres. Problem at maskinen ikke logges av skikkelig etter bruk.
Andre forhold
Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)
Metode - gjennomføring
Det ble gjennomført en midtveisevaluering i gruppene (møte 5), med vekt på gruppearbeidet. Evalueringen ga gode resultater. Studentene likte godt arbeidet i gruppene, og syntes opplegget fungerte bra.
Sluttevalueringen ble gjennomført både med individuelt spørreskjema (besvart på siste forelesning) og diskusjon i gruppene. Det var 52 studenter som svarte på spørreskjema. Av disse var 75% kvinner, 85% mellom 19 og 24 år, 73 førstesemesterstudenter, 65% BA-sosiologistudenter. De aller fleste er studenter fra den primære målgruppen: 1. semester BASV-SOS. Men det er også en bra kontingent (vil tro ca 25% av hele gruppa) som hører til andre ba-program
Oppsummering av innspill
Samlet var det et flertall som var fornøyd med kurset (10% svært fornøyd, 56% litt fornøyd), men mange (25%) syntes det var både og og noen var også misfornøyd. Mest fornøyd var de med arbeidet i seminargruppene (hele 75% svært/litt fornøyd). Tilsvarende antall mente disse gruppene var svært viktig for egen faglig progresjon. Litt over halvparten av de som svarte på skjemaet hadde deltatt på nesten alle gruppemøtene, nesten alle på de fleste. 40% mente de var godt forberedt til møtene, 30% både/og. Også arbeidet med den obligatoriske oppgaven ble opplevd som svært meningsfull (60% og 32 % svarte hhv svært enig/litt enig på utsagnet om at oppgaven hadde gitt stort faglig utbytte). Tilsvarende prosenter når det gjaldt positiv arbeidsinnsats og nytten av kommentarer.
Opplevelsen av forelesningene var ikke like positiv. Her var 10% svært fornøyd, 32% litt fornøyd, 40% både/og og 17% litt misfornøyd. 67% av de som svarte (siste forelesning) hadde vært på så å si samtlige forelesninger; 17% mente de hadde jevnt over vært godt forberedt, 42% både/og, mens 41% litt forberedt/uforberedt. Bare 37% mente forelesningene hadde vært svært viktig, 29% litt viktig, for egen faglig produksjon, hele 34% både-og/uviktig.
Svarene viste at 60% syntes emnet var faglig interessant, resten både og. Et stort flertall kunne si seg enig (12%) eller delvis enig i (77%) at emnet var faglig vanskelig. Det var en betydelig spredning mht egeninnsats, 25% jobbet generelt mye, 39 % både og, mens 38% heller lite.
Den variable innsatsen viser seg særlig når det gjaldt lesing av pensum: Nesten ingen (4%) hadde lest Bilton grundig, men de fleste (85% ) hadde lest litt i den. Artiklene i kompendiet og kapitlene hos Berger var lest litt av 54%, mens bare litt over 20% hadde lest dette grundig, nesten like mange hadde ikke lest dette stoffet. Dette var altså en uke før eksamen! På spørsmål om hvilket utbytte de hadde hatt av de ulike pensumbøkene, var det en betydelig spredning i svarene på samtlige titler. 21% hadde hatt en del utbytte av Bilton, 25% både/og, mens 14% noe. Noe tilsvarende eller lavere score var det på de andre, utenom på kompendiet der 40% sa en del og faktisk 17% stort utbytte.
Studentportalen er en suksess: 56% besøker den daglig, 42% 1-2 ganger i uka. 87% synes informasjonen er svært/ganske god. Fra 9 av forelesningene ble det lagt ut lysark til forelesningene på studentportalen. 39% hadde brukt alle disse, 56% hadde brukt noen. 60% syntes dette var svært viktig, 21% litt viktig.
Oppsummering av evalueringene i gruppene
I gruppene ble følgende temaer drøftet: erfaringenen med gruppeundervisningen, med forelesningene og med pensum. Også her ble arbeidet i gruppene og med obligatorisk oppgave vurdert som svært positivt. Studentenes forslag til bedring går mest i retning av de sjøl må visebedre oppmøte og være bedre forberedt, men stort sett er de fornøyd også med sin egen innsats.
Kommentarene til forelesningene bekrefter den noe blandete opplevelsen som kom fram i spørreskjemaet. Noen er opptatt av det tekniske (ønsker lysark på portalen i god tid før forelesningene, vil ha bedre lysark osv), men de fleste/viktigste kommentarene gikk på mer innholdsmessige saker. Noen sitat fra gr.rapportene:
Gr A: velge ut mer ting å legge vekt på, blir kanskje litt liten sammenheng mellom emnene, presisere mer begreper osv. Han er engasjerende,.. Bra at han fremdeles synes det er gøy, og det virker som han vil vi skal lære.
Gr B: uvoersiktlig, vise til sammenhenger og til hva som er relevant i pensum; lite sammenheng mellom pensum og forelesningene, eller kan virke forvirrende; ofte forelesningene bra, men vanskelig å finne igjen i Bilton
Gr.C: Kari W: Bra!! Dagsaktuelt stoff. OJO: Entusiastisk, sympatisk. Litt uoversiktlig, må fullføre et emne før han begynner på nytt. Bra at han har med avisartikler på forelesning. Lett å relatere til pensum. Sitat fra en student:det er deilig å sitte på forelesnngene når jeg har frberedt meg. Litt for mye historie, ønsker oss litt mer om sosiologi i dag.
Gr. D: noen forstår mindre etter å ha vært på forelesning, forklarer ikke godt nok, går for fort fram. Det er vanskelige emner å relatere seg til. Kan det gis eksempler som studentene lettere kan kjenne seg igjen i? De gangene det er gjort, er det lettere å følge med.
Et problem at studentene ikke er forberedt selv.
Når det gjaldt pensum er det ingen begeistring for Bilton: lite eksempler, relatert til England, ikke Norge, veldig kompakt bok, man detter av lasset, men boksene gjør det mer oversiktlig, Bilton skriver likevel bedre enn Grimen. Willis er morsom å lese, men man husker det ikke. Berger er ok, men stoffet sitter dårlig. Kompendiet: Interessante artikler, mer håndfast da vi ser hvordan sosiologer jobber..De positive resultatene fra gruppeundervisningen kan tilskrives et godt forberedt og gjennomført opplegg, samt erfarne og dyktige gruppeledere. Det kan også trekkes noen generelle slutninger: Det kan synes som at det er i gruppene og i arbeidet med den obligatoriske oppgaven studentene opplever å være aktiv student; i gruppene kan de prøve ut sin forståelse og få direkte svar på uklarheter; den obligatoriske oppgaven krever disiplinert arbeid og viser et konkret resultat. Det er også i gruppene de opplever å kunne stille krav til seg selv og andre man kan merke seg et ønske om enda klarere rammer og større krav til deltakelse. Alt dette oppleves som meningsfylt. Disse erfaringene er det viktig å ta vare på i undervisningsopplegget videre. Samtidig gir de en interessant kontrast for vurderingene av forelesningene og pensum.
Når man ser på rapportene om forelesningene og pensum, blir man naturligvis slått av de relativt svake forberedelser til forelesningene og framfor alt den generelt lite grundige lesningen av pensum. Dette kan være med på å forklare den noe manglende evnen til å følge med / forstå / se sammenhenger på forelesningene. Avstanden til stoffet blir for stort; gjenkjennelsen og dermed mulighet for forståelse av det som presenteres blir for svak. Forelesninger om sosialisering og sosiale roller, om familie og kjønn, om valg av utdanning osv tar opp stoff som de kjenner og kan kjenne seg igjen i. Teoretisering og begrepsfesting av disse temaene er det lettere å følge med på, også uten å ha lest pensum på forhånd. Spørsmål om modernitet, kapitalisme, nasjonalstat, politikk og klasseprosesser, og begreper fra Marx, Durkheim og Weber, er for de fleste en langt fjernere verden. Her må det leses og arbeides med stoffet for å forstå hva det handler om. Det er ikke lett å følge med om man aller første gang får det servert på forelesning uansett om man opplever foreleser som sympatisk og entusiastisk, og uansett om lysark er lagt ut en time eller to i forkant av forelesningen.
På den annen side, det er god grunn til å ta opplevelsene til studentene på alvor. Det er langt fra tilfredsstillende at det er såpass lunken mottakelse av forelesningene. Og det er svært uheldig at studentene i så liten grad har blitt stimulert til å lese pensum. For dette må også være en målsetning for forelesningene: Å stimulere til faglig egenarbeid gjennom å skape nysgjerrighet og interesse. Det er også svært uheldig at studentene i så liten grad blir fanget av interesse og faglig engasjement når de leser det pensum de er satt til å lese. At de egentlig ikke leser konsentrert og grundig, er naturligvis en forklaring på manglende interesse. Men det kan ikke ses som hele forklaringen. Det er god grunn til å se på pensum, en gang til. Og uansett: det er på samme måte som med forelesningene liten hensikt i å moralisere overfor studentene på dette nivået. De har søkt seg på ba-programmet i sosiologi, SOS100 er deres første møte med faget, og da må det være undervisningens målsetning å bidra til at de får en positiv opplevelse av dette første møtet, sånn at de får vilje, lyst og evne til å gå videre i programmet. Dersom de ikke blir båret fram av begeistringens rus etter SOS100, må det først og fremst gjøres noe med undervisningen, som også kan gjøre noe med dem.
Ev. underveistiltak
Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak
Opplegget H05 var, som sagt, langt mer enn tidligere lagt opp som en innføring i en del sentrale sosiologiske emner. Sjøl om SOS100 ikke formelt hører til BA-programmets 90 poeng fordyping, er det rimelig å legge det opp som om det var det. Derfor kan det godt være en introduksjon til eller forsmak på de emnene studentene seinere vil møte, særlig SOS101 og SOS103, men også temaer fra valgemnene. Erfaringsvis er det særlig grunn til å introdusere studentene til temaer som de vil møte i SOS103. Dette er det første obligatoriske emnet de møter etter SOS100, og det er temaer innen dette emnet som byr på de største utfordringene. Derfor var det H05 også lagt betydelig vekt på disse i SOS100 (modernitet, kapitalisme, klasser, makt, nasjonalstat, etnisitet, globalisering, klassiske teorier). Samtidig var det også disse temaene som skapte størst utfordring her. Det ble opplevd som vanskelig, og studentene følte det gikk for raskt fra ett tema til et annet osv.
Et annet premiss for SOS100 har vært at de aller fleste studentene tar SV100 Samfunnsvitenskapelige tenkemåter ved siden av SOS100. Særlig gjelder det førstesemesterstudenter på BASV-SOS. Det gjør det rimelig å legge vekt på et tematisk orientert opplegg, og ikke et opplegg med vekt på sosiologisk tenkemåter. Jeg mener SOS100 uansett må introdusere til og vinne studentene gjennom en samfunnsorientert sosiologi.
Det kunne vært interessant å utforme et samlet opplegg med det viktigste fra SV100 og et utvalg fra opplegget i SOS100. Dette kunne gitt studentene en større opplevelse og glede av noe mer konsentrasjon og fordyping og dermed mulighet til å se noe mer sammenheng før de går videre i studiet. Mitt forslag vil derfor være å utrede denne muligheten. Tilsvarende tanker er gjort på våre nabofag.
Til forbedringer av SOS100 under foreliggende struktur vil jeg peke på følgende:
1. En noe sterkere konsentrasjon av temaer. Beholde et opplegg med temaer på både mikro- og makro-nivå, men redusere antall temaer. Hva som tas vekk, kan justeres litt ifht den som skal forelese. Det er for eksempel ikke mulig å si, når det gjelder opplegget H05, at ett av temaene er viktigere enn det andre. Men hadde vi kuttet makt, politikk og stat og etnisitet og internasjonal migrasjon, kunne vi ha gått grundigere inn på veier til utdanning og arbeid og sosial klasse eller vise versa. Andre valgvarianter kunne vært valgt.
2. Gå fra det konkrete til det abstrakte og fra i dag til i går. Svært ofte gjør jeg den feil at konkrete eksempler og aktualiseringer kommer etter en generell innføring, istedenfor som et utgangspunkt. Og historiske linjer trekkes ved å starte fra den gang da, og så kommer man nesten aldri helt fram til nå. Dette er ikke minst for uskolerte studenter bakvendt. For eksempel: Etter en kompakt, begreps- og historietung første time om globalisering, brakte jeg inn en rekke avisutklipp som viste globaliseringens problemer, nasjonalt og internasjonalt. Fra responsen i salen å dømme hadde det åpenbart vært mer fornuftig å gjøre tvert om.
3. Bestemme ansvar for undervisning tidlig, sånn at det blir god tid til utvalg av pensum og forberedelse av opplegg. Det er ikke funnet en god innføringsbok, så det beste er nok å samle deler av bøker og artikler i et kompendium. Trenger en kombinasjon av lærebokstoff og eksemplariske artikler/studier. Et alternativ kan også være å flytte Schifloe fra SOS101 til SOS100. Det er tre svakheter/problemer med det: 1) Schfloe gir ingen/en svak innføring i SOS103-temaer og 2) Det får store konsekvenser for SOS101, som må bygges opp med nytt stoff. 3) Det gir SOS100 i enda sterkere grad karakter som obligatorisk emne for BASV-SOS. Et fjerde spørsmål kan også reises: hvor god/egnet er egentlig Schfloes bok? Hva synes studentene som har brukt den på SOS101?
4. Koblingen mellom gruppeundervisning og forelesning bør bli enda sterkere. Mitt ønske krav hvis jeg selv skulle undervist dette videre, ville vært følgende: All gruppeundervisning bør gå samtidig, eller i alle fall innenfor en tidsavgrensning på to dobbeltimer, gjerne samme dag som/direkte etter forelesning. Det hadde gitt en god mulighet for foreleser til selv å gå rundt i gruppene, for diskusjon, oppklaring, tilbakemelding, gjensidig inspirasjon osv.
5. Den eksisterende studieplan er svært knapp og allmenn når det gjelder faglig innhold og målsetning. Det er ikke tradisjon ved universitetet å definere svært spesifikke læringsmål (skal kunne, skal kjenne til osv.) Det snevrer lett kunnskapen inn mot tanken om en liste. Det kan likevel være behov for en noe mer bestemt avgrensning av emnets målsetning og innhold.