Dette viste seg i prinsippet å være langt vanskeligere enn forventet. De ganske detaljerte oppgavebeskrivelsene, med fotnoter, ble ikke lest og forstått før arbeidet ble påbegynt. Det viste seg i praksis at flere ikke hadde en grunnleggende forståelse for fundamentale begreper som sifferregler, Ksp, Beers lov etc. Alt dette skulle være basalkunnskaper. Vi må altså i framtiden sørge for å få en bedre balanse mellom antatte forkunnskaper og reelle forkunnskaper. Slik det nå var hadde enkelte problemer med å forstå oppgavebeskrivelsene. Alle oppgaver, foruten den siste uorganiske, var gjennomgått i detalj på kollokviene. Mange studenter hadde for vane å komme ti-tolv minutter for sent.
Stensiler var framlagt. I tillegg var oppslagsbøker som Handbook, Purification of org. componds, Vogel, Aldrich etc. tilgjengelige. Disse bøkenes funksjon ble omhyggelig gjennomgått. Bøkene ble nesten ikkje brukt!
Noen sider ved basal kjemi bør man legge mer vekt på i grunnundervisningen. Studentene synes ikke å forstå relevansen med basale oppgaver som å lære krystallisasjons- og destillasjonsteknikk. Jeg forstår ikkje hvorfor. Man må derfor lage færre og større oppgaver hvor de forskjellige teknikker blir bedre integrert i oppgavene. Man må så sette større krav til den praktiske utførelsen ved at man bedømmer denne med karakter. Der må også være en eksamen hvor de forventede kunnskapene fra laboratoriekurset blir kontrollert.