HIS108 - emnerapport 2005 vår

Faglærers vurdering av gjennomføring

Praktisk gjennomføring

Kurset har vært gjennomført med tolv forelesninger gitt av fire forelesere, med hovedtyngden på Anne-Hilde Nagel og Inger Elisabeth Haavet. Nagel/Haavet var tilstede på alle forelesningene. Forelesningene dekket en oversikt over kvinne/kjønnshistorie fra de tidligste tider til i dag, samt en teoridel (tre forelesninger). Kurset ble avsluttet med et heldags sluttseminar med inviterte innledere og film i tillegg til forelesning.
Eksamen var en seks timers skoleeksamen med en større oppgave og tre småoppgaver. Ikke mappeevaluering, men kollokvietilbud og et diskusjonsforum på Kark. Studentene fikk dessuten nokså fyldig tilleggsstoff lagt ut på  Karks ressurssider.
Kurset var både et programtilbud fra program for kvinne- og kjønnsstudier og et instituttilbud.

Strykprosent og frafall

Av 35 oppmeldte:
23 møtte til eksamen
22 bestod
1 strøk

Karakterfordeling

A: 1
B: 5
C: 11
D: 3
E: 2

Studieinformasjon og dokumentasjon

Kark ble aktivt benyttet som informasjonskanal og ressurssidene  der  ble benyttet til å legge ut problemstillinger for  forelesningene i forkant, av og til sammendrag i etterkant, samt forelesningsdisposisjoner og en del relevant tilleggsinformasjon. 

Tilgang til relevant litteratur

Pensum var tilgjengelig i to grunnbøker og et relativt stort kompendium. Vi hadde visse problemer med Studia mht. å få kompendiet ferdig i tide, men det løste seg relativt raskt. En del relevant tilleggslitteratur ble delt ut på forelesningene eller lagt ut på Kark, samt henvisninger til bøker/artikler og relevante nettlenker.

Faglærers vurdering av rammevilkårene

Lokaler og undervisningsutstyr

Undervisningsrommet (aud F) var nokså lite og trangt når det skulle brukes powerpoint og overhead . Hvis alle de påmeldte studentene hadde kommet på forelesningene ville det ikke vært sitteplasser nok. Vi benyttet filmutstyr i aud. A en gang.

Andre forhold



Faglærers kommentar til student-evalueringen(e)

Metode - gjennomføring

Evalueringen ble foretatt i tre trinn – første gang, midt i rekken og avslutningsvis. Opplegget ble forsøkt tilpasset  i noen grad etter studentenes ønsker i den tidlige evalueringen. Studentene var flinke til å gi tilbakemeldinger, men det var en relativt lav svarprosent fordi bare ca. en tredjedel av de påmeldte fulgte forelesningene. Siden det var ca 2/3 av de påmeldte som møtte ved eksamen, går vi ut fra at noen av de påmeldte studentene ikke var reelle. Den tredjedelen som møtte til forelesning var svært ivrige og stabile. For å finne ut av de som ikke var til stede, ble det sendt ut et spørreskjema på mail til alle påmeldte rett før eksamen. Bortsett fra et par som hadde kollisjoner og omsorgsansvar som  forklaring på manglende oppmøte, fikk vi også her bare svar fra de som allerede hadde  fylt ut evalueringsskjemaene. 

Oppsummering av innspill

Hovedresultatet av evalueringen bar preg av at disse aktive studentene var ganske godt fornøyd med kurset. Det var bare et par stykker som ønsket mappeevaluering, mens resten var fornøyde med eksamensformen. Emnet ble noe kritisert for å være for vestlig preget, ønsket om mer globalt perspektiv ble fremmet av en del. Ellers ønsket studentene mer stoff og flere forelesninger i nyere historie, noen var skeptiske til teoridelen og mente det ble for vanskelig.  De var veldig begeistret for sluttseminaret og ville gjerne ha et slikt i starten av kurset også. 
De studentene som besvarte skjemaene viste seg å være nokså  modne og viderekomne. Gjennomsnittsalderen var 26 år, og de hadde gjennomsnittlig 195 studiepoeng bak seg. Noen var allerede masterstudenter som tok dette emnet i tillegg, mens de fleste andre planla å gå videre på master. Kvinneandelen var overveldende  - 80-90 %.

Ev. underveistiltak



Faglærers samlede vurdering,
inkl. forslag til forbedringstiltak

Vi hadde valgt en langtidsoversikt på bekostning av fordypning i enkelte perioder og/eller geografisk bredde. Dette ble vi noe kritisert for av studentene. De virket mest interessert i nyere historie (etter 1500), og de ville gjerne hatt et fokus på kvinner og kjønn andre steder enn i den vestlige kulturkrets. Denne kritikken kan i noen grad møtes gjennom å henvise til andre emner, for eksempel ”Religion og kjønn i Midtøstens historie”. Men vi følte også selv at særlig langtidsperspektivet ble litt problematisk mht. å rekke gjennom relevante emner, der særlig 18-og 1900-tallshistorien fikk litt liten tid, selv om vi hadde hele 14 forelesninger totalt. Tre av disse ble også brukt til teori og innføringsforelesning.. Vi vurderer derfor å begrense emnet til tiden etter 1500 neste gang det gies. Hvorvidt vi også skulle trekke inn globalperspektivet er mer usikkert, og vi tenker vel kanskje helst at det evt burde utvikles nye emner der og ellers henvises til tilbudet ved SKOK i ”Gender and development”, og fordypningsemner med ikke-vestlig perspektiv på kjønnshistorien.
Den praktiske gjennomføring av kurset har gått fint, studentene har vært flotte samtalepartnere og erfaringen med å være to ansvarlige som begge følger hele kurset har vært udelt positiv. Seminaret på slutten var også så vellykket at vi vurderer å ha et introdukssjonsseminar i starten av kurset i tillegg til avslutningsseminaret.