BAMN-KJEM - studieprogramrapport 2004 høst
Studieprogramleders vurderinger
Praktisk gjennomføring
Følgende emner ble undervist ved Kjemisk institutt, høsten 2004:
KJEM100 Kjemi i naturen
KJEM110 Kjemi og energi
KJEM120 Grunnstoffenes kjemi
KJEM121 Uorganisk og analytisk kjemi
KJEM202 Miljøkjemi
KJEM203 Petroleumskjemi
KJEM/FARM210 Kjemisk termodynamikk
KJEM214 Overflate- og kolloidkjemi
KJEM217 Biofysikalsk kjemi
KJEM220 Molekylmodellering
KJEM225 Forsøksplanlegging og analyse av flervariable data
PTEK226 Prosess- og miljøkjemometri
KJEM231 Videregående organisk kjemi
KJEM232 Eksperimentell syntetisk kjemi
KJEM302 Prosjektplanlegging innen miljøkjemi
KJEM305 NMR-spektroskopi 2
KJEM331 Fotokjemi
I tillegg: 9 ulike kurs uten ordinær kode (spesialpensum)
Den praktiske gjennomføringen av undervisningen i kjemi har i det alt vesentlige forløpt i tråd med planverket og på en god måte. Et forbehold må tas angående påmelding av begynnerstudentene til KJEM100 og KJEM110. Disse to emnene omfatter 2/3 av alle studenter ved Kjemisk institutt, og den logistiske oppgaven knyttet til fordeling av alle disse studentene på laboratoriegrupper er betydelig. Påmeldingen ble initialt administrert av fakultetet, som så oversendte lister til instituttet. Oversendelsen skjedde sent, og det viste seg også å være flere studenter som manglet på listene fordi de ikke hadde sendt av gårde nødvendig svarbrev til fakultetet i tide. Dette ga en del ekstraarbeid for instituttet, og gjorde planleggingen av bemanning på laboratoriet og i kollokviegrupper vanskelig.
Det er benyttet et mangfold av undervisningsformer, som favner fra forelesninger og kollokvier til labundervisning og prosjektoppgaver. Et tilsvarende mangfold finnes innen eksamensformer, hvor avsluttende skriftlig/muntlig eksamen i mange tilfeller kompletteres av midtsemestervurdering eller praktisk labeksamen.
Strykprosent og frafall
Totalt var det 673 eksamensoppmeldinger ved Kjemisk institutt høsten 2004. Av disse, var over halvparten på de to begynnerkursene KJEM100 og KJEM110, med henholdsvis 267 (inkludert 32 på fjernundervisningsemnet i KJEM100) og 141 eksamensoppmeldinger. Det var en oppmøteandel på 84%, og de 564 oppmøtte fordelte seg slik: 219 på KJEM100 (inkludert 31 på fjernundervisningsemnet i KJEM100), 121 på KJEM110, 61 på KJEM+FARM210, 45 på KJEM120, 24 på KJEM121. Det var 75 møtte på øvrige KJEM2xx og KJEM3xx emner (13%), mens det var 9 avlagte cand.scient.-/mastergradseksamener.
446 av besvarelsene endte med bestått, noe som ga en strykprosent på 18% totalt for instituttet høsten 2004. Den største andelen av stryket skyldtes KJEM100, som alene hadde en strykprosent på 26% (57 besvarelser), og utgjorde nesten 60% av instituttets samlede stryk dette semesteret. KJEM120 opplevde også en høy strykprosent (27%), mens KJEM110 ikke hadde spesiell høy strykprosent til å være begynneremne (10%). KJEM210 hadde en strykprosent på 11% (7 av 61 besvarelser).
Strykprosenten var noe høyere enn høstsemesteret 2003, da 13% av besvarelsene endte med stryk. Spesielt er strykprosenten i KJEM100 økt i forhold til høsten 2003, da 15% av de som leverte besvarelse strøk. Til forskjell fra høstsemesteret 2004, ble ikke KJEM110 undervist høsten 2003, og sannsynligvis tok mange av de gode studentene (god bakgrunn i kjemi) KJEM100, mens tilsvarende studenter heller tok KJEM110 høsten 2004.
Karakterfordeling
Den totale prosentfordelingen på ståkarakterene for emner ved Kjemisk institutt høsten 2004 var: 9% A 19% B 31% C 22% D 18% E. Dette gir en overvekt mot de svakeste karakterene, noe som i hovedsak skyldtes resultatene i KJEM100 (1%A 8%B 32% C 32% D 27% E). Generelt var karakterfordelingen på begynneremnene forskjøvet mot svakere karakterer i forhold til en normalfordeling, mens karakterene på emner med 2xx- og 3xx-koder er forskjøvet mot bedre karakterer enn normalfordeling. Dette er ikke uventet, ettersom besvarelsene er rettet i forhold til prestasjonene til studentene (og ikke en forhåndsbestemt fordeling), og studenter som tar kjemiemner på høyere nivå er både mer kunnskapsrike og mer motiverte enn tilfellet er for begynnerstudentene.
Ressurstilgang
Kjemisk institutt har i betydelig grad prioritert undervisning ved disponering innenfor egne økonomiske rammer. Isolert sett har derfor de enkelte emnene hatt en ressurstilgang som samsvarer bra med behovet slik kursleder har sett dette. Et unntak fra dette utgjøres av KJEM210, og dette blir kommentert under. Totalt sett opplever instituttets ansatte en betydelig økning i undervisningsbelastningen, og dette går i noen grad utover andre arbeidsoppgaver. Årsakene til dette er m.a. omlegginger som følge av kvalitetsreformen, samt manglende nyansettinger ved avgang for oppnådd aldersgrense eller andre forhold.
Kommentar til studentevalueringene
Studentevalueringene på kjemiemnene ble høsten 2004 i helhet gjennomført elektronisk ved bruk av programmet Refleks. Spørreskjemaene ble sendt ut til alle som var oppført som studenter på medlemsoversikten på emnets hjemmeside på Studentportalen. Skjemaet ble sendt ut i begynnelsen av november, og svarfristen var satt til 1.desember. Dette var før eksamenene, og dermed svarte alle med samme forutsetninger. Totalt ble skjemaet sendt ut til 550 studenter, og 266 av disse svarte (48%).
Høstesemesteret 2004 ble følgende emner evaluert:
KJEM100 Kjemi i naturen:
Sendt til: 249. Svar fra: 107 (43%). Eksamensoppmeldte: 235. Møtt til eksamen: 188
KJEM110 Kjemi og energi:
Sendt til: 160. Svar fra: 74 (46%). Eksamensoppmeldte: 141. Møtt til eksamen: 121
KJEM120 Grunnstoffenes kjemi:
Sendt til: 56. Svar fra: 33 (59%). Eksamensoppmeldte: 53. Møtt til eksamen: 45
KJEM121 Uorganisk og analytisk kjemi:
Sendt til: 26. Svar fra: 16 (62%). Eksamensoppmeldte: 26. Møtt til eksamen: 24
KJEM202 Miljøkjemi:
Sendt til: 28. Svar fra: 14 (50%). Eksamensoppmeldte: 26. Møtt til eksamen: 18
KJEM/FARM210 Kjemisk termodynamikk:
Sendt til: 77. Svar fra: 41 (53%). Eksamensoppmeldte: 74. Møtt til eksamen: 61
KJEM214 Overflate- og kolloidkjemi:
Sendt til: 9. Svar fra: 7 (78%). Eksamensoppmeldte: 9. Møtt til eksamen: 9
KJEM220 Molekylmodellering:
Sendt til: 14. Svar fra: 13 (93%). Eksamensoppmeldte: 14. Møtt til eksamen: 13
Studentenes tilbakemeldinger:
Generelt får Kjemisk institutt svært gode tilbakemeldinger for undervisningen, og de positive tilbakemeldingene går både til foreleser, teknisk personale, stipendiater og andre som er involvert i undervisningen.
I det følgende blir studentenes tilbakemelding på hvert enkelt emne kommentert, ut fra en beregnet gjennomsnittlig poengsum på en skala fra 1 til 7, der 1 er svært dårlig og 7 er svært bra:
KJEM100: Mange positive tilbakemeldinger. Spesielt fremheves oppfølgingen fra undervisningspersonale, og i tillegg scorer foreleserens engasjement høyt på dette kurset (5,4). Mesteparten av studentene fulgte ikke kollokviene eller deltok kun på noen få av dem. Av negative tilbakemeldinger blir det nevnt at det blir brukt mye tid på begynnelsen slik at enkelte studenter føler det går for hurtig unna på slutten. Generell oppfatning av kurset: 4,9.
KJEM110: Dette er det kjemiemnet som scorer høyest på foreleserens klarhet i fremstillingen (5,5), og læringsutbyttet studentene sitter igjen med etter forelesningene (5,3). Som for KJEM100 er deltagelsen på kollokviegruppene dårlig. Læringsutbyttet av laboratoriekurset er noe høyere i KJEM110 enn studentene på KJEM100 opplevde sitt laboratoriekurs. Studentene kommenterte at pensumet ikke ble godt nok lagt opp, slik at resultatet ble at flere av kapitlene ble gjennomgått hurtig på slutten av semesteret. Generell oppfatning av kurset: 4,9.
KJEM120: Foreleseren scorer bra på klarhet i fremstilling (5,5) og engasjement (5,3). I dette emnet er det imidlertid kollokviene som kommer best ut. Læringsutbyttet av kollokviene ligger på hele 6,2, noe som viser at ordningen med delvis obligatoriske kollokvieøvinger fungerer etter intensjonen. Det er mer blandet tilbakemeldinger vedrørende prosjektoppgavene, og det har også vært noen problemer mht organiseringen av disse. Generell oppfatning av kurset: 5,5.
KJEM121: Både klarhet i fremstilling i forelesningen og engasjementet til foreleseren får gode tilbakemeldinger fra studentene (henholdsvis 5,4 og 5,6). Laboratoriekurset oppleves som svært lærerikt (5,8), og kontakten med undervisningspersonale og medstudenter er svært høyt for dette emnet (henholdsvis 6,4 og 6,1). Generell oppfatning av kurset: 6,1.
KJEM202: Både engasjementet til foreleser og forelesningens læringsutbytte får bra karakter av studentene (5,0 i begge). Kontakt med medstudenter kommer ganske svakt ut (3,8). Emnet har ingen organiserte kollokviegrupper, og dette savnes av noen av studentene. Generell oppfatning av kurset: 4,9.
KJEM/FARM210: Dette emnet scorer best på foreleserens klarhet i fremstillingen av stoffet (4,7), i tillegg til kontakt med undervisningspersonale (4,9) og medstudenter (5,0). Imidlertid kommer emnet svært svakt ut når det gjelder kollokviene (læringsutbytte: 3,0). Gjennomføringene av kollokviene ble gjort ved at foreleser var tilgjengelig mens studentene arbeidet på egenhånd, noe som studentene ikke var fornøyde med. Generell oppfatning av kurset: 4,2.
KJEM214: Det var ganske få studenter på kurset (9), og disse var godt fornøyd med forelesningene og foreleseren (5,4 både i foreleserens engasjement og forelesningens læringsutbytte). Studentene etterspør ny lærebok fordi den de brukte var helt ny og hadde mange trykkfeil. Utover dette er studentene fornøyde. Generell oppfatning av kurset: 5,1.
KJEM220: Studentene var godt fornøyd både med foreleserens klarhet i fremstilling av stoffet og foreleserens engasjement (5,2 på begge). Kontakten med undervisningspersonalet (som i dette emnet vil si foreleser) scorer svært høyt (5,9). Av kommentarene ser det likevel ut til å være en todelt gruppe studenter som tok kurset. Noen mener emnet er for komplisert, mens de andre mener den er helt relevant. Generell oppfatning av kurset: 5,5.
Studieinformasjon og dokumentasjon
Informasjon er gitt på forelesninger, gjennom Studentportalen, og ved oppslag. Instituttets ansatte har i stor grad tatt Studentportalen i bruk, både til spredning av praktisk informasjon og for å gjøre forelesningsnotater tilgjengelig for studentene.
Instituttet har utarbeidet informasjonsmapper til bruk for sensor på enkelt emner, og også til bruk for sensor på masteroppgaver.
Tilgang til relevant litteratur
Relevant litteratur betyr her lærebok, som i de aller fleste tilfeller forelå på Studia ved oppstart. I enkelt emner var det bestilt for få eksemplarer, eller ingen bok forelå grunnet misforståelse mellom fagpersonalet og Studia. Dette ble løst ved utlevering av kopier av de første kapitlene av læreboka, til ny forsyning forelå.
Studieprogramleders samlede vurderinger,
inkl. forslag til forbedringer
Kjemisk institutt er godt fornøyd med undervisningen som blir gitt. Vi har arbeidet bevisst og over tid for å få et godt fokus på kvalitet i undervisningen, og dette arbeidet bærer frukter. Det er likevel alltid forhold som kan forbedres, og vi konsentrer oss her om problemstillinger og forslag til forbedringer.
1. KJEM100 blir gitt som førstesemestertilbud til studenter med mangelfull bakgrunn i kjemi fra videregående skole. Det store flertallet av KJEM100-studentane har ikke bakgrunn i kjemi i det hele, og emnet er utforma nettopp med tanke på dette. De nye studentene opplever et hektisk møte med en ny studiesituasjon og mye av studiearbeidet er fastlagt av obligatoriske elementer. For emnet KJEM100 sin del benyttes laboratoriekurs med journalskriving og obligatorisk innlevering av øvingsoppgaver, i tillegg til midtsemestereksamen. Det blir også benyttet frivillige kollokviegrupper der øvingsoppgaver blir gjennomgått.
Erfaring og tilbakemeldinger frå høsten 2004 tilsier at det er vanskelig å komme gjennom pensumet i emnet på en fullgod måte innenfor de gitte tidsrammene. Eksamensresultatene fra høsten 2004 var svakere enn det man kunne håpe på. Fagansvarlig for KJEM100 er skeptisk til å redusere på det teoretiske pensumet. Særlig med tanke på at mange studenter ikke tar mer kjemi enn KJEM100, må vi passa på at opplegget vårt har et forsvarlig faglig nivå. I etterkant av Kvalitetsreformen er det nyttig å vurdere om bruken av obligatoriske verkemiddel har blitt for omfattende, og om en kan øremerke ytterligere tid til fokus på sentrale omgrep i pensumet ved å fjerne obligatoriske undervisningselement. Øvingsoppgavene støtter direkte opp under det teoretiske pensumet og bør således beholdes. Programstyret i kjemi foreslår derfor at KJEM100 blir gjennomført uten laboratoriedel fra og med hausten 2006. Det blir åpnet for innspill fra instituttets ansatte samt styrene i studieprogrammene som benytter emnet, før forslaget blir ferdig behandlet i programstyret for kjemi og evt. oversendt fakultetet for sluttbehandling. Forslaget vil gjøre at KJEM100 fungerer bedre som førstesemesteremne sammen med matematikk og forberedende.
2. Det benyttes store ressurser til kollokviedrift i KJEM110, mens oppmøtet på kollokviene er altfor svakt. En problemstiling framover blir derfor å tilpasse ressursbruk til studentenes bruk av dette undervisningstilbudet.
3. På KJEM120 er det lagt inn obligatoriske elementer i kollokviedriften, som fungerer svært godt ifølge fagevalueringen. I emnet inngår også obligatoriske prosjektoppgaver. Fra programstyrets side er dette sett på som et viktig tiltak for å sikre studentene opplæring i informasjonsinnsamling fra internett og ulike skriftlige kilder, samt opplæring i muntlig og skriftlig framstilling av fagstoff. Imidlertid er tiltaket svært ressurskrevende for den vitenskaplige staben, og det blir en utfordring å ta vare på de positive elementene i undervisningsformen, men mindre slitasje på undervisningspersonalet.
4. Studenttallet på KJEM/FARM210 steg dramatisk fra 2003 og til 2004. Ressurstilgangen til emnet ble ikke justert tilsvarende, med det resultat at kollokvieundervisningen ikke forløp på en tilfredsstillende måte. Dette må korrigeres.